Et år til Ryfastprosjektet ventes å stå ferdig, er fremdrift og økonomi under kontroll på et av de største vegprosjektene i landet.

– Alt er i rute, bekrefter Gunnar Eiterjord, prosjektleder for E39 Eiganestunnelen Rv. 13 Ryfast i Statens vegvesen region vest.

– Vi er i ferd med å nærme oss sluttfasen.

For tiden foregår siste finpuss på konstruksjonene ved Eiganes og en del arbeid ute i felten.

– Vi har jobb nå med installasjon av trafikkstyring og elektro. Det vil pågå frem til neste høst, forteller han.

Høsten 2019 skal brukes til sikkerhetsgodkjenning og de satser på at prosjektet er ferdig til neste jul.

Samfunnsøkonomisk betydning

Ryfastprosjektet etablerer kontinuerlig, fergefri veiforbindelse og gir redusert reisetid på Rv. 13, hvor man i dag opererer med to ferjesamband. Med prosjektet vil Ryfylke inkluderes i bo- og arbeidsmarkedet på Nord-Jæren, samtidig som folk fra Nord-Jæren får lettere tilgang på friluftsområdene i Ryfylke.

Ryfast avhenger også av ny E39 gjennom Stavanger sentrum med Eiganestunnelen. Dagens vei er kronglete med dårlig trafikkavvikling og en del ulykker. Tunnelen avlaster Stavanger sentrum og gir et bedre og mer effektivt hovedveisystem gjennom Stavanger, som også blir ferjefritt.

Dette prosjektet er beregnet å være av samfunnsøkonomisk betydning. Det er litt spesielt, det er ikke så mange store prosjekter som har det, påpeker Eiterjord.

Som eksempel vil utbyggingen effektivisere veitransporten for norsk fiskeeksport

Krevende prosjekt

Logistikken har vært krevende og vanskelig. Med mange kontrakter å koordinere har det vært mye tekniske detaljer å følge opp for å sikre kvaliteten. Prosjektet innebærer fire store kontrakter for vei og tunnel, en spesifikt for vei pluss to elektro- og trafikkstyringskontrakter. Totalt har over 300 underentreprenører vært involvert og på det meste har det vært rundt 900 arbeidere fra 29 nasjoner.

Prosjekt har også involvert tunge, kompliserte betongkonstruksjoner og vanskelige grunnforhold. Det har ikke vært noen ekstreme utfordringer med vannlekkasjer i tunneldrivingen, ifølge Eiterjord, men det har vært noe dårlig fjell. Østre del av Ryfylketunnelen var dårligere enn forventet, men det er blitt ordnet opp i. Det er betongkonstruksjoner i forbindelse med Eiganestunnelen som har utgjort de mest komplekse delene av prosjektet.

Det har vært mye trafikk å håndtere. Prosjektet har imidlertid hatt sterkt fokus på sikker trafikkomlegging. Trafikken er blitt lagt om hver måned uten et eneste uhell – tross 50 000 kjøretøy i døgnet.

I slike prosjekter der man bygger ganske raskt, begynner man utrustning mens man fremdeles driver tunnel, noe som også har vært en utfordring.

Prosjektet innebærer dessuten store mengder løsmasser, men alt blir brukt til samfunnsnyttige formål.

– Det er vi jo fornøyd med, sier Eiterjord.

Stor interesse

– Det er jo et av de største landbaserte prosjektene i denne delen av landet. Det berører jo fryktelig mange til daglig her i Stavanger. Vi har hatt en åpen og transparent holdning, det har vært lett å følge med. Vi har tatt på alvor at det er stor interesse, sier Eiterjord.

– Vi har hatt veldig stor interesse nasjonalt og internasjonalt. Vi synes det er kjekt å få oppmerksomhet. Vi vet jo at norsk tunnelbygging står seg godt.

Prosjektet har hatt delegasjoner fra hele verden, både private og offentlige. Nylig var det offisielt besøk fra Slovenia.

Viktige elementer

– Jeg har hatt mange dyktige, flinke medarbeidere. Det er jo et omfattende prosjekt med mange utfordringer og logistikk som skal koordineres. Det er mye tunneler, mye trafikk og tett opp mot bebyggelse. Vi er stolt av å ha fått det til på gode måter.

– Et godt planlagt og styrt prosjekt, [samt] en dyktig og kompetent prosjektorganisasjon som utfyller hverandre er viktig. Det har jeg vært heldig å ha med meg.

Man er også avhengig av dyktige entreprenører som man har et godt samarbeid med.

Eiterjord har nå fått ansvar for å bruke samme prosjektorganisasjon på to nye prosjekter.

– Det blir nok å henge fingrene i, avslutter han.

Fakta

Totalkost: 10 milliarder kr. (inkl. Eiganestunnelen).
Forventet åpning: slutten av 2019.
Verdensrekord for undersjøiske veitunneler: Ryfylketunnelen, lengde 13,4 km og 292 muh.
Verdensledende på trygghetsutrustning for tunneler.
Tunneler: Ryfylketunnelen 14,3 km, Hundvågtunnelen 5,7 km, E39 Eiganestunnelen 3,7 km.
Prosjektet inkluderer også et omfattende nett med gang- og sykkelveier inkl. underganger og broer.

Det er:

bygget 53 km tunnel (inkl. to tunnelløp og ramper i alle tunnelene).
sprengt 15 000 salver med sprengstoff.
montert cirka 10 000 med betongelementer i tunnelene.
brukt cirka 400 000 kubikk sprøytebetong (til konstruksjoner og sikring i tunnel).
lagt cirka 1400 km trekkrør og trukket rundt 1,4 millioner km kabel.
bygget 5000 m vei i dagen.
satt opp cirka 10 000 m2 støyskjerm.
sprengt ut nær 7 millioner m3
Beregnet samfunnsøkonomisk nytte: Ryfast 3650 millioner, Eiganestunnelen cirka 5990 millioner kroner.

Kilde: Statens vegvesen.