– Det har vært stort fokus på risiko- og usikkerhetsstyring i dette prosjektet. Slik ble det, fordi vi tidlig så at det kunne bli store endringer i grunnforholdene – meter for meter, forteller byggleder Tor Iver Steig hos Statens vegvesen.

Reguleringsplanen for riksvei 4 Roa–Gran ble vedtatt februar 2015. Den 4,2 kilometer lange strekningen får en firefelts vei, med midtrekkverk. Arbeidet startet høsten 2021, og det ble på ingen måte et prosjekt uten overraskelser underveis.

– Området ligger over marin grense. Kvikkleiren ligger altså spredt rundt omkring. Overgangen mellom gode masser og bløt leire kan derfor være veldig brå. Når det er sagt, er det slik at dette handler om å unngå store setninger i veien, etter at vi er ferdige. Det er altså ingen fare for skred, eller noe slikt, forsikrer Steig.

– Utfordringen er å unngå setninger på 20 centimeter vei, etter at vi er ferdige med utbedringen. Slike tekniske løsninger tar tid å få på plass. De utfordringene vi har hatt, har vi løst veldig fort. Slik er det blitt, blant annet fordi vi har hatt entreprenører som har vært løsningsorientert, samt en god partner på prosjektering.

Økt flom- og trafikksikring

– Den nye veien vil i større grad ta vare på trafikksikkerheten. Det blir fire felt, og mindre møtende trafikk, slik det har vært tidligere, gitt de eksisterende avkjørslene. Nå blir det også rekkverk på midten. Veien blir tryggere, med bedre siktforhold, og bedre kurvatur. Oppgraderingen gir bedre og smidigere trafikkavvikling, samt at den i større grad tar høyde for været vi venter i fremtiden med mer og hyppigere flom.

Foto: Statens vegvesen

– Vi har også iverksatt miljøtiltak, i etterkant av det som etter hvert ble en noe tilårskommen reguleringsplan. Opprinnelig var det ikke like stort fokus på håndtering av overvann. I dag er det langt strengere krav til rensing. Grepet vi har gjort, er å bedre legge til rette for naturlige habitater. Vi legger blant annet opp til fordrøyning i grunnvannsspeilet, rett ved veien. Det blir etablert grunnvannsspeil, for å få på plass en fordrøyende effekt. Det vil ha stor innvirkning, blant annet ved flom.

– Disse områdene vil kunne ta imot større vannmengder, fordi det gjelder åpne, myrbasert terreng. Dette gjør at vi bedre kan regulere «toppene» i forbindelse med en uvanlig stor vårflom. Vi legger på en måte opp til å dra flommen litt lenger ut i tid, slik at vannstanden ikke blir så høy på det aller verste. I de vannspeilene får vi dessuten sedimentasjon, som gir tilbakeholdelse av tungmetaller, salt og andre næringsstoffer.

– Det blir i tillegg beplantning, både ved vannspeil og i kante- og vernesoner, med arter som trives i slike miljøer. Vi samler dessuten bekker og avrenning fra jordbruk, og leder dem inn i en dam, slik at vi begrenser partikkelavrenning i området. Det er viktig, blant annet med tanke på gyteområder for ørret, forteller Steig.

Drar ut det beste i fellesskapet

Wolfgang Mysliwietz er prosjektleder på vegne av entreprenør Hæhre. Han forteller at de har opprettet et arbeidsfelleskap med kollegene i selskapet Isachsen. Det betyr at medarbeiderne i begge selskaper er tilgjengelige i ulike deler av prosjektet.

– Egentlig deler vi alt; ansvar, arbeidsoppgaver og resultat. Selskapene er i samme konsern; Infra Group – som er en av Norges største anleggsvirksomheter. Hæhre og Isachsen utfyller hverandre ganske godt. Hæhre er gode på masseflytting og større samferdselsprosjekter, mens Isachsen er dyktige på jobbing i byområder, med vann- og avløpsprosjekter. Dette er derfor et fornuftig samarbeid i forbindelse med riksvei 4. Hæhre har ansvar for masseflytting, betong- og sprengningsarbeid, samt konstruksjoner.

– Konsernet Infra Group gir oss også tilgang til en stor maskinpark, som vi kan benytte oss av. Det gjør oss fleksible, slik at vi kan hente ut større eller mindre maskiner, etter behov. Vi kan altså tilpasse oss alle endringer eller overraskelser underveis i prosjektet.

Det viste seg å komme godt med. I utgangspunktet er ikke dette prosjektet så komplisert, mener Mysliwietz. Utfordringen er grunnforholdene. Det er dessuten strenge miljøkrav. Det er også mye trafikk på den eksisterende riksveien, som skal avvikles under arbeidene.

– Vi var på forhånd klar over at forholdene ville være krevende, men all denne leiren kom som en overraskelse på oss. Dette er imidlertid forhold vi har håndtert, sammen med rådgivingsselskapet COWI og byggherre Statens vegvesen. Jeg mener vi i fellesskap har løst disse utfordringene på en god måte, sier Mysliwietz.

– Jeg må berømme våre samarbeidspartnere for et utmerket samarbeid. Rådgiverne i COWI kjenner vi godt allerede, fra andre prosjekter. De er dyktige, og de er på alle måter flotte å jobbe med. Vi har dessuten en byggherre som forstår sin rolle i denne totalentreprisen, og som er veldig dyktig til å ta beslutninger når det trengs. Det er avgjørende, når vi møter utfordringer. Statens vegvesen har tatt både ansvar og raske beslutninger. Det er en viktig årsak til at vi tror på åpning som planlagt, i desember.

Tar høyde for en 200-års flom

Isachsen har hatt ansvaret for alt av VA- og kommunaltekniske ting, forteller assisterende prosjektleder Frode Grønberg hos entreprenøren. De har også ansvar for overvannsanlegg og trekkerørsgrøfter.

– Vi har valgt dette arbeidsfelleskapet med Hæhre, fordi det gjør oss friere til å bruke folk der det er mest behov for det. Vi trenger ikke henge oss opp i hvem som formelt har ansvar for hvilken post.

Grønberg forteller at de dimensjonerer for en tohundreårsflom. Det innebærer blant annet stikkrenner som er veldig store. De blir dimensjonert etter nedslagsfeltet, og hvor mye vann de skal tåle i forbindelse med en så stor flom.

– På myren der vi har vår brakkerigg, er det overvann jevnlig. Vår løsning over denne myren er at vi sikrer veien med sementpæler. Vi kommer altså ikke til å fjerne eller kjøre bort mye myr. Vi legger en «madrass» på toppen, som fordeler vekt. For vår del har det gått greit å jobbe over myren mener Grønberg.

– Løsningen med sementpæler er god, for forhold som dette – med dårlig grunn som går dypt. Skulle vi kjørt bort denne myren, ville vi nok fått problemer med gamle riksvei 4. Det ville også innebære bortfall av habitat for dyrelivet her. Til slutt ville det medført mye transport, med de miljøutslippene det ville bragt med seg.

– Vi legger i tillegg opp til å rense overvann i steingrøfter, allerede før vannet når rensebasseng. Dette er en metode vi ikke har benyttet tidligere, men som vi liker og har stor tro på, sier Grønberg.

Mye nytt ute i myren

– I COWI er vi godt fornøyd med løsningen vi har funnet for kryssingen av myrområdet. Det dreier seg om å flytte minst mulig masser. De siste årene er det kommet en ny måte å tenke vannhåndtering på. Det handler om å finne robuste løsninger, som ikke er fordyrende i de lange driftsperiodene. Dagens løsninger skal være mindre rigide enn hva som var tilfelle for 25 år siden. Videre skal løsningene selvsagt være miljøvennlige, forteller prosjektdirektør Frode Geir Bjørvik hos rådgiver COWI.

Bjørvik berømmer byggherre og entreprenør for å ha vært «tidlig på» i planleggingen. Det har gjort at de prosjekterende tidlig fant ut at grunnforholdene var verre enn ventet.

– Vi har derfor hatt tid til å ta høyde for de nye utfordringene. Vi har fått kartlagt og avgrenset sonene med kvikkleire, blant annet. Vi har kunnet planlegge og sette inn tiltak for å stabilisere forholdene, innenfor våre tidsrammer, forklarer Bjørvik.

– Det har vært god flyt i dette prosjektet. Det er kommet raske og gode beslutninger, både fra våre kunder Hæhre og Isachsen, men også hos Statens vegvesen som byggherre. Det er veldig tydelig for oss at dette prosjektet er rigget med folk som har mye og lang erfaring. De vet hva de driver med, for å si det slik.