Han er positiv til utslippsfrie anleggsmaskiner, men ønsker ikke at anleggsbransjen skal ta risikoen for det grønne skiftet.

Trenger støtteordninger

Bjelland AS har høstet noe erfaring med elektriske maskiner. De har kjøpt inn 20 el-varebiler, og 2 elektriske gravemaskiner. Innkjøpet ble gjort for å oppfylle kontraktskrav fra Statens vegvesen. De to el-maskinene er 2 av totalt 12 maskiner på prosjektet.

– Det var et prosjekt vi ønsket å være med på, og samtidig starte overgangen til utslippsfrie anleggsmaskiner. Prosjektet er spennende, og gir mange erfaringer på godt og vondt, sier han.

Sjur Wethal Helljesen. Foto: NASTA

Men Hetland er også glad for å ha konvensjonelle gravemaskiner i bakhånd for å sikre at produksjonen kan gå slik den er planlagt.

Elbiler illustrerer det Hetland etterlyser, for overgangen fra fossil til elbil har gått fort. Elbilene er blitt stadig bedre, slik at rekkeviddeangsten snart er glemt. Samtidig gjør offentlige støtteordninger det fordelaktig å kjøpe elbil: Reduserte avgifter, lavere bompenger, kjøring i kollektivfelt.

Hetland ønsker seg fordeler for elektriske anleggsmaskiner.

– Støtteordningene må legges til forhandlernettet. Selgeren må selge noe med støtten inkludert, slik at vi vet hva prisen er. Ikke at vi skal søke støtte etter kjøpet, og kanskje ikke få det innvilget, sier Hetland.

Han forventer at økt etterspørsel vil føre til økt produksjon av elmaskiner, noe han håper vil redusere prisene på sikt.

Trippel pris

At elektrisitet er billigere enn diesel hjelper lite hvis innkjøpsprisen på maskinen overstiger driftsfordelen. Sjur Wethal Helljesen, seniorrådgiver for klima og kundeløsninger jobber med nullutslippsmaskiner hos maskinleverandøren NASTA.

– En elmaskin er opptil 3,5 ganger dyrere i innkjøp enn en dieselmaskin, sier han.

Det til tross, har salget av elektriske anleggsmaskiner skutt i været. Riktignok fra et nullpunkt, så selv om den prosentvise veksten ser voldsom ut, utgjør dette fortsatt en liten andel av det totale salget.

– I 2020 ble det levert 16 utslippsfrie anleggsmaskiner. I august 2023 hadde vi passert 500, inkludert små maskiner. Tallet gjelder for alle leverandører, ikke bare oss i NASTA. Men når totalmarkedet er cirka 45 000 anleggsmaskiner, som skiftes ut hvert 5–7 år, blir den elektriske prosentandelen liten, sier Helljesen.

Krever ny infrastruktur

Ifølge Helljesen kan NASTA levere et spekter av elektriske maskiner opp til 70 tonn, slik at det elektriske utvalget skal inkludere det meste av det man trenger. Men det er ikke bare å sette ledningen i stikkontakten på et anlegg oppi fjellheimen.

– Det er ikke dyrere å bruke en elektrisk maskin. Strømmen er billigere, men overgangen til elektrisitet er svindyr. Det kreves infrastruktur med mobile ladebanker og mobile løsninger for batteri. Det jobbes også med hydrogenmotorer, men det finnes ikke distribusjonsnett for hydrogen. Hvem tar regningen for å etablere det? spør Helljesen.

Selv ønsker han nasjonale støtteordninger for å hjelpe bransjen med overgangen til utslippsfrie anleggsmaskiner, ikke at det skal avhenge av en kommunes vilje og evne til å yte det samme.

Drives av krav

Mens overgangen fra fossil til elbil ble drevet av støtte, drives denne overgangen i anleggssektoren av krav.

– Norske myndigheter innførte fra første januar 30 prosent miljøvekting i alle offentlige anskaffelser over 500 000 kroner Det har vært et minimumskrav i Oslo siden 2019, der det fungerer bra. Jeg tror mange andre kommuner vil slite med å håndtere kravet. Mens Oslo har en stor innkjøpsavdeling med mye kompetanse, kan det dreie seg om deltidsstillinger i mindre kommuner. Det tar ikke lovkravet hensyn til, sier Helljesen.

Få fordeler

Hetland ser få fordeler for entreprenører som investerer i elektriske anleggsmaskiner nå. Kostnadsbildet er usikkert så det å investere i dyrere materiell er krevende for bedriften. Han tror den raske utviklingen gjøre at man om noen år vil se mer komplette maskiner.

– Jeg ønsker ikke at vi som bransje skal ta den økonomiske risikoen, sier han.

Han ønsker at myndighetene øker budsjettene slik at entreprenører som investerer i utslippsfrie anleggsmaskiner ikke gambler med økonomi og arbeidsplasser.

Helljesen peker også på kostnadsspørsmålet.

– Det grønne skiftet kommer med en kostnad. Spørsmålet er: Hvor skal den kostnaden ligge, sier Helljesen.