Behovet for rassikring av riks- og fylkesveier er enormt. Allerede i 2019 ble det kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge og i enkelte fylker vil det ta 120 år å rassikre med slik bevilgningstakt.

Samtidig vet vi at veiene er helt sentrale som fremføringsårer i fredstid og i krise/krig. Beredskapen vår er avhengig av at veiene er fremkommelige, sikre og åpne. Naturfare som vi nå også så på Østlandet under ekstremværet «Hans» truer våre fremføringslinjer og livsnerver for samfunnet.

Leder av Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling. Foto: Leder av Nasjonal rassikringsgruppe

– Regjeringen har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesvei. I praksis gir dette mindre til rassikring og naturfare når prisstigningen er så høy. For riksveiene ser det ikke bedre ut. Det haster å sikre riks- og fylkesveiene våre og jeg håper at flertallet på Stortinget ser alvoret og vil handle, sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.

– Bevilgninger til skredsikring av riksveier er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring», er tatt ut som budsjettpost og inngår nå bare i sekkepost 30, «store riksveginvesteringer». Vi merker oss også at viktige rassikringsprosjekter på riksveg ikke har vært prioritert av transportetatenes prioriteringsforslag til NTP.

– «Nasjonal rassikringsgruppe gjentar kravet om en opptrappingsplan for rassikring. Målet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesveiene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene», sier Følling.

Vedtak ikke fulgt opp i henhold til Stortingets føringer

Flere sentrale Stortingsvedtak fra april i fjor er enda ikke fulgt opp tilstrekkelig grad. Vedtak omkring innovasjonsprogram og incentivordning for å få erfaringer med alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt tolket i tråd med Stortingets intensjon, og mangler bevilgning.

– Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og incentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre smartere og få mer rassikring for pengene.

– Nasjonal rassikringsgruppe har foreslått at en statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 prosent av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 prosent av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 millioner kroner til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.