Nasjonal Rassikringsgruppe ble opprettet i 2001 for å sette rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden og øke midlene til rassikring. Gruppen består av representanter for de mest rasutsatte fylkene i Norge: Innlandet, Rogaland, Vestlandet, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark.

Utfordringer

– Vi har slitt med å få folk på flatbygdene og Østlandet til å forstå hvorfor rassikring er viktig. De forstår ikke helt at det kan komme stein og ras fra tusen meter høye fjell og knuse bilen, sier Jenny Følling fra Sunnfjord kommune, leder for rassikringsgruppen.

– I forhold til behovet for rassikring, er investeringstakten altfor lav. I tillegg til å be om mer penger, har vi sagt at man må lete etter rimeligere måter å rassikre på, så vi får mer for pengene. Skal du rassikre alt med tunnel, strekker ikke pengen langt til, understreker hun.

– Og så må vi passe på at ny vei ikke blir bygd der det er rasfare, og det er ikke lett i Norge. Men vi må iallfall bygge trygt der vi bygger nytt, legger hun til.

I 2015 ble behovet for å rassikre alle farlige punkt lange veinettet beregnet til 50 milliarder kroner. I 2019 var prislappen 71 milliarder.

Gjennomføringsplan

I 2021 fikk Regjeringen i oppdrag å lage en gjennomføringsplan for skredsikring av riks- og fylkesveier sammen med fylkeskommunene. Stortingets vedtak presiserte at dette måtte være på plass i 2023.

– Vi har bedt om en gjennomføringsplan, men nå har bestillingen fått nytt navn. Nå er det snakk om en kartleggingsplan av skredbehov. Fylkene er i full gang med å levere til denne planen nå i høst, forteller Jenny Følling.

– Det ser ut til at vi rasfylkene har klart å løfte rassikring opp på dagsorden i nasjonale media. Når Nasjonal transportplan innleder med å slå fast at samferdsel først og fremst handler om mennesker, om å ferdes sammen, trygt og effektivt, føler vi at vi har nådd frem til en viss grad, slår hun fast.

Naturfare

Rassikringsgruppen mener det er behov for mye drahjelp for å få oppmerksomhet for den store utfordringen ras og farlige veier representerer.

– Både kvikkleireskredet i Gjerdrum 30. desember 2020 og flommen Hans i sommer, er en øyeåpner for naturkrefter og naturfare. Det løfter forebygging mye høyere på dagsorden, noe som også vil hjelpe utfordringene rasfylkene har med ras på veinettet vårt, påpeker Jenny Følling.

Hun legger til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sagt at for hver krone som brukes på forebygging vil vi spare sju til 14 kroner i reparasjoner.

– Det er veldig god avkastning på kapitalen. Og hvis vi følger den tanken, er det innlysende at vi forebygger, mener Følling.

Risiko

– Omfanget steinsprang og ras har blitt en veldig stor utfordring, det er nærmest en umulig oppgave å få eliminert all risiko på kort tid, sier Bjørn Nilsen, professor emeritus ved NTNU.

Han har ledet flere ekspertgrupper som har undersøkt rashendelser rundt om i landet.

– Man kan ikke garantere veinettet, det vil alltid være en viss risiko. Men målet må jo være å få redusert risikoen så langt ned mot null som overhodet mulig, mener han.

– Med vær- og klimautviklingen vi har vil det være økt fare for nedfall av stein fra veiskjæringen eller fra fjellsiden ovenfor. En av de sterkeste drivkreftene for at sånne ting skjer, er vann. Og med økt nedbør, særlig økt nedbørsintensitet, vil vi få flere slike hendelser, sier professoren.

– I tillegg kommer effekten av frysing og tining, frostsprengning. Med stadig vekslende vær med kraftig nedbør, etterfulgt av en periode med mye tining og frysing gjennom hele vinteren, blir steinsprang og utfall av stein mye hyppigere understreker Bjørn Nilsen.

Store ras

I noen tilfeller er det større masser som kommer ned. Det skjedde på E18 i Larvik 13. desember i 2019. Et ras med et volum på drøye 1000 kubikkmeter i en om lag 30 meter høy skjæring stengte E18 i flere dager.

– Denne skjæringen var ferdig sikret i 2016, og etter bare tre år skjedde altså dette store raset som absolutt ikke burde ha skjedd, sier professor Bjørn Nilsen, som var leder for ekspertutvalget som kartla årsaker til raset.

Utvalget kom frem til at man burde ha vært i stand til å forutse at her hadde man en situasjon som med betydelig grad av sannsynlighet ville kunne gi større ras.

I 2008 gikk det et stort ras på E6 I Steinkjer som stengte veien i flere uker. Også her kunne man ha forutsett at det kunne rase. Slike tilfeller fører til at regelverket umiddelbart blir skjerpet inn og håndbøkene forbedret.

– Men vi kan ikke utelukke at det fortsatt er forhold som ikke er godt nok dekket, selv om alt har blitt betydelig bedre, sier professor Bjørn Nilsen.