– Å bygge tunnel er veldig kostbart, og konstruksjonen vil være relativt dyr i drift. Vi bør derfor bruke pengene slik at vi har råd til mer sikring flere steder, sier gründer og medeier i Cautus Geo.

Det norske selskapet driver med overvåking av ustabile landområder, konstruksjoner, vann og miljø, samt naturfare, som snøskred og steinsprang.

– De siste ti årene har vi utviklet systemer for å varsle snøskred, og for såvidt steinsprang. Det fungerer slik at når et snøskred går, så detekterer sensorene det i en tidlig fase, slik at vi rekker å stenge før skredet når ned til veien.

– Vi fikk testet vår radar i februar 2020. Da gikk det et skred fra Knutsstugu ned på riksvei 15, litt utenfor Lom. Der hadde vi en radar, som overvåket det skredløpet. Systemet fungete utmerket. Veien ble stengt, og bilistene stoppet, før skredet traff.

– Det rette sikringstiltaket må vurderes fra sted til sted. Ofte er det slik at vi har en lang vei, som er skredutsatt. Iblant velger vi da å bygge tunnel på enkelte av de mest utsatte områdene. Da vil det være slik at store deler av veien fortsatt ikke har tunnel.

– Med klimaendringene vi nå opplever, er det mulig at det vil gå skred på nye plasser. Det kan være på steder der det idag ikke er tunnel. Dette er ventet å bli et økende problem, mener Gerhardsen.

Må sikre riktig

Tunnel er i de aller fleste tilfeller det beste, mener professor emeritus Bjørn Nilsen ved institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Problemet er prisen.

Foto: NTNU

– Som regel er det billigere å bygge vei i dagen, og sikre skjæringene. Det koster å drive en tunnel, og det koster også å sikre den. Er det slik at forholdene ligger til rette for begge alternativer, blir det vanligvis et spørsmål om penger. Og da må vi se på geologien, topografien og alle de andre faktorene som har betydning når vi skal regne på skjæring kontra tunnel. I tillegg kommer hensyn til miljø og omgivelser.

Flere uheldige hendelser med ras og steinsprang langs veiskjæringer de siste 10-15 år har ført til betydelig innskjerping av krav og regler for prosjektering og sikring, sier Nilsen.

– Spesielt hendelsen i 2008 på E6 sør for Steinkjer resulterte i en betydelig innskjerping av regelverket for skjæringer langs hovedveier. Da falt 8.000 kubikkmeter stein ned på veien i forbindelse med utvidelsesarbeid. I ettertid ble det bestemt at alle veiskjæringer med høyde over ti meter skulle vurderes i geoteknisk kategori 3. Det er den klassen som utløser størst fokus på alle ledd i design og utførelse av skjæring.

Nilsen mener en viktig forutsetning for å oppnå sikre veiskjæringer er valg av riktig sikring, på rett sted. Det krever grundig prosjektering, og god oppfølging under bygging.

–Vi snakker da gjerne om virkelig høye fjellsider, og situasjoner der vi kan få store fjellskred som kan forårsake flodbølger, som i de høye fjellsidene på vestlandet.

– Overvåking, bruk av sensorer eller andre former for ny teknologi kan være et alternativ til fysiske sikringer. Det mest nærliggende er steder der veier går i dagen under en høy fjellside, og det kan komme stein fra stor høyde. I verste fall er større partier i fjellet i bevegelse. Da kan det være nødvendig med full kontroll på fjellsiden, for eksempel med radar, laser, geofoner eller satellitt-GPS.

Må stole på sikringstiltaket

– Teknologien kan også brukes til å vurdere om vi bør erstatte en rasfarlig vei i dagen med en tunnel. Hvis vi har bevegelser på gang i fjellet, og det er snakk om store volumer kan det være bortimot en umulig oppgave å stabilisere område med sikringstiltak. Det er en god indikasjon på at vi bør vurdere en tunnelløsning, mener Nilsen.

Når der gjelder snøskred og steinsprang, tror Gerhardsen på en kombinasjon av sikringstiltak.

– Det er ulike type systemer der ute, som for eksempel skredkontroll. Da utløser vi skredene kontrollert. Et annet alternativ er instrumentering og overvåking, hvor vi baserer oss på skredvarsling. Personlig har jeg veldig tro på en kombinasjon. Da dekker vi flere skredpunkter enn i dag. Det tar mye tid å bygge en tunnel, mens det er en langt enklere jobb å sette opp et skredvarslingssystem. Vi kommer altså raskere i gang med å trygge veien.

– Litt av jobben blir å overbevise folk om at skredovervåking er et sikkert system. En tunnel kjennes jo mye tryggere ut. Der har vi nok en jobb å gjøre, tror Gerhardsen.