– Det skjer mye der ute, både generelt innen samferdsel og infrastruktur, og for oss spesielt innen vann og avløp. Endel store endringer er underveis. Dette skyldes blant annet krav til effektivisering, og det er innført strengere miljøkrav. Nye kontraktsformer er også dukket opp. Vi forsøker derfor å utvikle oss i tråd med de nye kravene i markedet, forteller telemarkingen som til daglig styrer det PEAB-eide entreprenørselskapet med spesialkompetanse innen produksjon og rehabilitering av vei, vann- og avløpsanlegg.

– Vi har i det siste jobbet mye med effektivisering av maskin- og utstyrsparken. Det er et mål for oss å gjøre mest mulig maskinelt. Det er mye å spare på det, ikke minst i forhold til helse og sikkerhet for de ansatte ute på de ulike prosjektene. Det gjør dessuten at vi produserer mer effektivt for kundene våre, som igjen gir et lavere karbonutslipp i forbindelse med det vi gjør. Det er altså mange spennende muligheter i markedet.

– Vi er også opptatt av å ta ut samarbeidsgevinster i forbindelse med samspillsentrepriser. Det er en kontraktsform som er i vinden for tiden. Som et resultat av det, er en ganske stor del av vår portefølje samspillsentrepriser. Det er en arbeidsform jeg synes passer oss veldig godt, mener Hedvald Nilsen.

Ser mye potensiale i vann og avløp

Erik var der da PEAB kjøpte Arne Olav Lund AS i 2022. De var på jakt etter en entreprenør i den delen av landet. Det var en god match sånn rent strategisk, synes han.

Erik Hedvald Nilsen. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Selskapet ble etablert i 1957, og siden den gang har vi vært en betydelig entreprenør i Østlandsområdet. Vi har helt siden starten jobbet mest med vann og avløp, og det har alltid vært vår kjernekompetanse, men vi gjør også en del andre typer grunnarbeider.

– Selv om det er variasjoner i vann- og avløpsmarkedet rundt om blant kundene, som stort sett er kommuner eller interkommunale selskaper, så er det i bunn og grunn et stabilt marked – med god tilgang til jobber. Det er et stort etterslep, både på vannforsyning og innen håndering av avløpsvann. Det er derfor en del større prosjekter der ute, som kommer som en konsekvens av pålegg om utbedring og oppgraderinger.

Erik havnet hos Arne Olav Lund gjennom tilfeldigheter, etter befalsutdanning og mangeårig aktiv tjeneste i Marinen. Etter det jobbet han offshore, der det ble mer prosjekt- og operasjonsledelse.

– For syv–åtte år siden fant jeg ut at det kunne være gøy å prøve noe annet. Da fikk jeg øynene opp for samferdsel og infrastruktur. I 2016 søkte jeg derfor jobb som prosjektleder hos en jernbaneentreprenør. Det ble en bratt læringskurve. Jeg kunne en del om prosjektstyring og ledelse, men fint lite om jernbaneteknikk. Jeg var der ett år som prosjektleder, og så overtok jeg som direktør for maskinsdivisjonen året etter. Jeg jobbet der mye med maskinparken og de til slutt drøyt 150 menneskene i den delen av selskapet.

– Etter det ble denne stillingen, som daglig leder hos Arne Olav Lund AS lyst ut. Den annonsen kom jeg over mer eller mindre tilfeldig. Utlysningen traff veldig godt med det jeg har gjort og min bakgrunn. Den beskrev også godt det bedriftsmiljøet og den arbeidssituasjonen jeg hadde lyst på, så da søkte jeg. Ikke lenge etterpå, satte jeg meg der jeg ennå sitter i dag. Jeg har det overordnede ansvaret for alle bedriftens aktiviteter, fra ansettelser til anbudsprosesser. Det blir også investeringer, kundeoppfølging og økonomi. Jeg har også ansvaret for strategisk utvikling. Jeg er med på å forme organisasjonen, og jobber for at laget både er samlet og går i takt – for å si det sånn.

Store endringer, men lav fart

– Næringen er temmelig forandret, bare siden jeg startet i 2016. Likevel er det kanskje slik at vi i hverdagen ikke opplever at det går fort nok, med tanke på det grønne skiftet. Det har skjedd veldig mye på få år, tenk bare på elektrifisering av bil- og maskinpark. Samtidig har vi – og mange med oss – jobbet mye med å gjøre dette håndterbart. Dette gjelder særlig infrastrukturen rundt elbiler og maskiner. Det må lading til, både hjemme, på kontoret og ikke minst ute på anlegg. Våre elektriske maskiner krever enten strøm der de befinner seg, eller de må ha mobile batterier tilgjengelig.

– Her skal det sies at leverandørleddet har gjort en stor jobb, med å tilby den kapasiteten som trengs. Veldig mange entreprenører har tatt rollen som prøvekaniner, og de har videreutviklet maskiner sammen med leverandørene. Vi gjør også det. I dag har vi noen elektrisk maskiner, og vi har hurtigladere med batteri. Vi har også en stadig økende andel elbiler, både i produksjon og blant våre funksjonærer. Lading er, og blir, en utfordring.

– Risikobildet i forbindelse med investeringer i utslippsfrie maskiner kjenner vi oss godt igjen i. Dessverre er forutsigbarheten for lav. Det gjør at vi ikke kan bytte ut hele maskin- og bilparken, og elektrifisere 100 prosent. Markedet er ikke der ennå, i den forstand at det er ikke tilsrekkelig etterspørsel i den grad at kundene også betaler for en slik investering. På den andre siden kan vi heller ikke sitte på gjerdet, og se at alle andre elektrifiserer før oss, mens vi venter på at prisene på utslippsfritt utstyr faller. Da risikerer vi å miste prosjekter og oppdrag. Vi må derfor finne oss et sted mellom de to ytterpunktene.

– Vi må passe på at vi har en lønnsom og god butikk, samt at vi er en relevant aktør også i årene som kommer. Vi har brukt mye tid og ressurser på å finne ut av dette, samt på å finne gode måter å bruke de maskinene og det utstyret vi allerede har. Det er ikke alle prosjekter der utslippsfritt utstyret passer like godt. Vi må altså finne riktig prosjekt, og de riktige kontraktene, som har incentiver for slike investeringer. Først da føler vi oss trygge på at vi kan få dette til å fungere. Det fungerer tålelig bra allerede, men vi er ikke helt der at vi har nådd kritisk masse på utslippsfri teknologi, sier Hedvald Nilsen.

Etterlyser mer forutsigbarhet

Fra entreprenørens perspektiv, er det ønskelig at det skapes forutsigbarhet i kontrakten med byggherre, forklarer han videre. Det er også trygt når byggherrene etterspør det samme, selv om entreprenørene forstår godt at byggherrene har forskjellige behov.

– Statens vegvesen skal bygge en etappe av E18, og de har selvsagt helt andre behov enn en kommune som skal bytte ut noen hundre meter lokal vei, eller VA-anlegget. Det vil altså alltid være forskjeller i kravene som kommer i kontraktene, men vi entreprenører trenger en viss grad af forutsigbarhet – med tanke på de investeringene vi må gjøre. Utførelsen av arbeidet er noe annet. Dette kan vi.

– Vi er gode på det vi driver med, men samtidig er byggherrene i stor grad med på å forme eller påvirke hvordan vår maskinpark ser ut i årene fremover. Slik blir det, fordi investeringene er så store. Merkostnaden med teknologi som er utslippsfri er enorm, og i tillegg er tilskuddsordningen snevret inn og redusert. Det gjør at løftet for entreprenørene blir enda større. Hvis det kommer krav til nullutslippsteknologi på et anlegg, må alle parter prise det inn i kontrakten.

Erik Hedvald Nilsen. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Nå er det allerede i utgangspunktet 30 prosent vekting på miljø i de offentlige anbudene, og der ser vi at ikke alle byggherrene har bestemt seg for hvordan de skal innordne seg etter det. Det er forskjellige tilnærminger, men samtidig skjer det veldig mye positivt. Jeg er optimist, og jeg tror dette kommer til å gå seg til. Men det er klart at dette er en stor omstilling, og at veien frem kommer til å bli humpete.

– Staten har pålagt denne vektigen av miljø i anbud gjennom forskriften, og det har gjort at byggherreorganisasjonene må begynne å tenke annerledes. Det vil nok på sikt gi mer forutsigbarhet for entreprenørene. Et annet ansvar staten nok bør ta, er å sørge for at vi i markedet oppnår en stor nok andel av nullutslippsutstyr i næringen. Det var i sin tid tanken bak Enova-støtten, som fungerte godt - før endringen som kom på våren i fjor. Opprinnelig var tanken at vi skulle få drøyt 50 prosent av merkostnaden dekket, og det skapte en form for forutsigbarhet. Problemet oppsto da ordningen ble endret.

– Hva er de største utfordringene i næringen?

– I vår næring snakker vi mye om gjenbruk av masser, eller ombruk. Det gir mindre transport. Der tror jeg vi fortsatt har mye å hente. Samtidig er det mange gode initiativer på dette feltet, som for eksempel hos Bærum ressursbank. De utviklet en markedsplass for kjøp og salg av masser, på tvers av forskjellige prosjekter. Dette markedssystemet for overskuddsmasser heter Porfyr, og vi har vært med på det prosjektet siden tidligfasen. Porfyr har ikke tatt helt av ennå, men det tror jeg kommer.

– I tillegg er det kommet nye, mindre skadelige produkter, som lavkarbonbetong og grønn asfalt. Innen rørleveranser finnes det også forskjellige typer materialer vi kan velge. Dette kan vi kalle enkle tiltak, men det krever likevel en del omstilling. Vi må jobbe med dette, og vi må forstå hvordan vi best bruker det. Vi må lære oss mye nytt.

Erik Hedvald Nilsen tror at de åtte årene i Forsvaret var med på å forme hans karriere i stor grad. Han vet ikke om han ville havnet i stillingen, uten de årene han hadde der.

– Det er jeg usikker på. Det er en solid utdanning, og det gav meg en trygghet og en ro i det jeg gjør, og når jeg møter og aksepterer ulike utfordringer. Jeg har hatt personalansvar omtrent siden jeg gikk ut av skolen, i alle stillinger jeg har hatt.

– Er lærlinger dine rekrutter til næringen?

– Det kan du jo på et vis si. Introduksjon og opplæring av lærlinger er kjempeviktig for oss. Ser vi stort på det, så er disse lærlingene fremtiden vår. De siste årene har vi brukt betydelige ressurser på å bedre oss når det gjelder oppfølging av våre lærlinger. Vi forsøker å legge til rette for oppfølging, inkludert opplæring av våre mentorer.

– Det kan nok være tøft å komme rett fra skolebenken, og gå rett ut på våre anlegg. Det er en stor overgang fra skole til arbeidsliv. Bare arbeidstid, og varigheten på en arbeidsdag, kan være en utfordring for mange. Samtidig tror jeg de aller fleste gleder seg til å være ferdig med skolebenken, og komme seg ut på anlegg. De ønsker å komme seg i praktisk arbeid, og det er veldig bra. Jeg er jevnt over imponert over lærlingene, selv om overgangen fra skole kanskje er litt overveldende for noen av dem.

– Det er vanskelig å få tak i folk, men det går litt i perioder. Vi har vært inne i en liten medgangsperiode nå, med en økning i antall lærlinger, og vi pleier å klare og bemanne oss opp til ønsket nivå hos oss. Vi ønsker oss primært fagarbeidere, og folk med ADK-sertifikat, fordi vi er tungt inne på vann og avløp. Det kreves, for å kunne legge både hovedledninger og stikkledninger for vann og avløp i alle dimensjoner og alle tiltaksklasser. Det kommer med tre års praksis og en eksamen. Det er ikke alltid like lett å få tak i slike kvalifikasjoner, så derfor tar vi ansvar selv, og tilbyr ansatte både ADK kurs, oppfølgning mot fagbrev som privatist - og i noen tilfeller støtte til etterutdanning.

– Den største utfordringen i næringen er fortsatt rekruttering av tilstrekkelig kompetanse, slik at vi kan dekke de behovene som finnes i markedet. Vi trenger mange nye fagarbeidere, for å erstatte de som snart går av med pensjon. Det utdannes for få lærlinger på anleggslinjene til å dekke behovet i markedet. Vi ser dette når vi tar inn lærlinger selv. Vi henter inn lærlinger også på lengre lærlingeløp, som ikke har gått skole. Det kan i enkelte tilfeller være fordi det ganske enkelt ikke er nok skoleplasser.