Vi spurte Aspelund om hennes reaksjon på siste NTP:

– Det virker som at man har forstått nå at vi må ta bedre vare på det vi har, og det blir vi veldig glad for, fordi etterslepet er enormt. Og bare for de fylkeskommunale veiene så er jo etterslepet på 100 milliarder kroner. Og siden fylkene er landets største veieier mener jeg at det må en konkret plan på plass for å løse den utfordringen, svarer hun.

– Hva mener du er mest aktuelt?

– Vi har et akutt behov for å få mer for pengene – altså mer vei, mer kvalitet, mer leveranser, fordi den offentlige økonomien er presset og kommer til å bli mer presset. Det er veldig mange behov som skal dekkes. Også fordi det er et større behov for å vedlikeholde slik at vi ikke må bygge nytt hele tiden.

Så er vi også i en situasjon i hele Skandinavia med et økende vedlikeholdsetterslep – og et voldsomt vedlikeholdsetterslep – på grunn av generelt dårlig standard, men også på grunn av økt klimapåvirkning. Det så vi ekstreme eksempler på i fjor sommer i Norge, og det kommer det bare til å bli mer av.

Det tredje poenget jeg vil trekke frem på aktualitet, er rett og slett behovet for å redusere klimagassutslipp. Altså, vi nærmer oss 2030 og vi har satt oss veldig ambisiøse mål uten at – vi følger jo ikke den takten vi selv har tenkt. Så det å kunne løse oppgavene vi står foran og samtidig redusere utslippene, er en veldig aktuell problemstilling, sier Aspelund.

Teknologien er der

– Hvordan løser vi disse utfordringene?

– Jeg er veldig opptatt av at markedet må jobbe sammen for å løse disse store utfordringene. Og det betyr for oss som jobber med offentlig infrastruktur at det offentlige må bruke anskaffelser til å stimulere markedet, understreker Aspelund.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Også for å sikre at bestillere og utførere jobber sammen mot løsningene. Og der har vi en rekke verktøy i Norge som tidlig involvering av entreprenører, å sikre god dialog, funksjonskontrakter som vi er veldig opptatt av – altså hvor man stiller krav om funksjonaliteten på det man bestiller mer enn detaljer knyttet til løsningene – og det også stimulerer til innovasjon og nytenkning.

Og der synes jeg vi har et fantastisk godt eksempel i Statens vegvesen og deres suksess med CO2-vekting av asfaltkontrakter. Det har vist seg både i mer vei for pengene, men også i å redusere betydelig CO2-avtrykket.

– Du hadde et innlegg om at «veivedlikeholdet må intensiveres, men med lavest mulig klimaavtrykk». Er det noe du vil trekke frem herfra?

– Det handler nettopp om det enorme veivedlikeholdsetterslepet og at oppgavene må løses med mindre utslipp. Og i Norge er vi helt avhengig av god mobilitet for varer og tjenester. Det er helt essensielt for opprettholdelsen av vår økonomi og velferd. Og derfor er det at vi må øke finansiering av vedlikehold og bruke innkjøpsmakten slik at det skjer på en måte som gjør at vi også reduserer utslippet.

– NCC utga en rapport om vedlikeholdsetterslepet i Skandinavia – hva er det viktigste poenget her?

– Det er at det er behov for mer vedlikehold og at mindre utslipp er mulig fordi teknologien er der, understreker Aspelund.

– Hvilke tiltak har dere foreslått?

– I kort så handler det om økte bevilgninger, svarer Aspelund, og at vedlikehold prioriteres opp.

Videre å stimulere markedet gjennom innkjøp, og at bestillere og leverandører samarbeider og tenker på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og ikke bare driftsbudsjettet.

– Det siste jeg vil nevne er at vi ser et stort potensial i å ta norske løsninger til Sverige og Danmark, fordi det er vel utprøvd nå i Norge og det fungerer veldig godt.

Forutsigbarhet er viktig

– Bør staten øke offentlige midler for å stimulere til mer innovasjon?

– Jeg tror at løsningen ligger i markedet, og at det er vel så effektivt å stimulere markedet. Og i Norge har vi også Enova som gjennom støtteordningene sine sørger fordi at vi – i hvert fall for oss da – får mulighet til konvertering av asfaltanlegg fra diesel til pellets, for eksempel.

Og det viser jo også at gjennom utvikling så finner vi løsninger. Det som er viktig er at staten er forutsigbar, og at ikke insentiver avsluttes for tidlig.

Det er viktig, fordi her har vi veldig langsiktige investeringer. Det er store investeringer som må gjøres for å drive asfaltproduksjon, for å være en seriøs aktør. Og da trenger man at det er forutsigbarhet.

– Risikerer vi at det går ut over kvaliteten når man reduserer utslipp fra asfalt?

– Hvis du bruker funksjonskrav så stilles jo leverandøren til ansvar for den funksjonaliteten. Og vi har veldig gode fagmiljøer som jobber med å finne gode løsninger. I Norge så har bare vi i NCC to store laboratorier som bare jobber med å sikre kvalitet og vurdere nye løsninger, for eksempel dette med biobindemiddel, altså å erstatte bitumen i asfalt – altså hvor mye kan du erstatte uten at det går på bekostning av kvalitet, forklarer Aspelund.

– Det er også et godt eksempel på at vi må tørre å tenke nytt og utnytte kompetansen som asfaltentreprenørene har.

Det neste store

– Hvordan jobber dere med å utvikle mer miljøvennlig asfalt?

– Det ligger et betydelig arbeid i å dokumentere det som gjøres og å teste kvaliteten på det som leveres. Og for en aktør som NCC ligger styrken vår i størrelsen og evnen til å utnytte den totale kompetansen i NCC på tvers av alle landene.

Det neste store, tror jeg, for asfaltprodusenter handler om biogene bindemiddel og tilsetningsstoffer, og så få redusert mengden bitumen, forteller Aspelund, slik at fotavtrykket kan videre reduseres i kombinasjon med andre fyringsmetoder som pellets.

– Oljen eller bitumen, den skulle vi gjerne bli kvitt, altså det å helt erstatte fossile bindemiddel. Og det er en viktig testing som vi kontinuerlig gjør. Man kan allerede i dag delvis erstatte, men langt ifra fullt. Og derfor følger vi veldig med også internasjonalt på hva som skjer på det området.

Og det samme gjelder gjenbruksmasser, hvor det er stort potensiale. Og alt som handler om fuktreduksjon, om elektrifisering, det testes og vi deler erfaringer. Så vi tror på at her er det fortsatt mye som kan gjøres, og vi gjør veldig mye. Vi vet at vi er fremst i Norden på dette, så vi er veldig opptatt av å beholde den posisjonen.

Tror det blir krevende

– Finnes det ubenyttede muligheter?

– Det er stor kapasitet til produksjon. Så der ligger en relativt ubenyttet mulighet i å utnytte entreprenørene sin kompetanse, og benytte kontrakter som utnytter kompetansen gjennom kontraktstyper som gjør at entreprenørene kan komme med løsninger, svarer Aspelund.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Igjen, tilbake til dette at vi må jobbe sammen for løsninger, som er en litt mer moderne tilnærming, og som jeg opplever at Norge er ganske god på etter hvert.

– Hvor ser du forbedringsmuligheter?

– Kanskje det med å sikre at innkjøpere har nødvendig kompetanse og gode systemer både for å gjennomføre innkjøp, men også for å håndtere informasjon korrekt. Altså, én ting er statlige aktører, hvor de ofte har kompetansen på plass og kontinuitet. Men vi har jo fylkeskommunale og kommunale aktører hvor vi vil også gjerne bidra til å sikre den kompetansen.

Det er også et punkt knyttet til helse og sikkerhet. Veiarbeidere er fortsatt i en ekstremt utsatt posisjon, fortsetter Aspelund.

– Asfaltarbeidere og veiarbeidere skal også komme hjem fra jobben etter endt arbeidsøkt. Og det krever veldig mye sikkerhetsrutiner og kompetanse, og det ønsker vi også å se vektlagt når vi konkurrerer om oppdrag.

– Hvordan ser fremtiden ut for veivedlikehold?

– Jeg tror det blir krevende. Og grunnen til det er at vi må ha mer for pengene. Det er konkurranse om pengene til sykehjem, til eldreomsorg, til skole – ikke minst til infrastruktur, påpeker Aspelund.

Det økte fokuset på opprustning av forsvaret tror hun imidlertid vil være positivt for infrastrukturen.

– Men bevilgningene kommer til å bli veldig krevende å få på plass. Så det tror jeg blir en kamp om ressursene.

Suksesshistorier

– Hva mener du er realistisk å forvente?

– Jeg tenker i hvert fall at vi ikke kan fortsette sånn som vi gjør i dag, fordi etterslepet bare øker, understreker Aspelund, som tror prognosene er dårlige for at Norge skal nå sine miljømål.

– Men jeg tror veldig på at løsningen ligger hos bedriftene, og det er veldig viktig at alle bidrar, at ikke vi blir sittende og vente på én sektor eller n industri. Og selv om reduksjon av CO2 gjennom asfalt er smått i den veldig store sammenhengen, så er det jo slik vi ønsker å oppnå resultater, tenker jeg, ved at alle bidrar.

Og når det gjelder asfalt har jo Statens vegvesen dokumentert betydelig CO2-reduksjon i sine utslipp knyttet til veivedlikehold, og mener nå også at de har verdens grønneste asfalt, påpeker hun.

– Og det viser jo at det er mulig å få til resultater.

– Er det andre suksesshistorier du ønsker å nevne?

– I tillegg til det som hører sammen med vegvesenets raske innføring av CO2-vektig, som har forandret markedet for oss, så kan jeg også trekke frem at i NCC etablerte vi vår første pellets-fyrte fabrikk i 2012, svarer Aspelund.

– Det har vist seg å være en suksess for oss i NCC, men også for bransjen.

Da Aspelund kom til NCC var bransjen i en periode der krig i Europa, energikrise og inflasjon tok ut lønnsomheten. Derfor har det vært førsteprioritet å få lønnsomheten tilbake.

– Det handler om at man ønsker å være en del av en sunn og bærekraftig bransje, sier hun.

– Så det har vært hovedfokus, og der synes jeg vi har fått til veldig mye. Vi fikk tilbake lønnsomheten allerede i fjor, heldigvis, ganske solid. Så der er jeg også opptatt av å fortsette det gode arbeidet.

Vi ønsker å være en driver i det grønne skiftet for vår bransje, så det er vår prioritet. Det er å være den fremste aktøren i Norden på asfalt og steinmaterialer og å gjøre det på en måte som bidrar til reduserte CO2-utslipp.

Å bygge bro

Aspelund kom til NCC i oktober 2022 fra topplederstillinger i Sweco og tidligere Nemko, etter seks år hos Rambøll. Karrieren startet i Oslo kommune. Aspelund har også mange styremedlemskap under beltet, og har blant annet vært visepresident for NHO.

Aspelund er utdannet Master of Management i både strategisk ledelse og prosjektledelse fra BI og er tidligere utdannet Cand.polit. ved UiO. Hun har tilleggsutdanning fra IMDs Breakthrough Programme for Senior Executives og INSEADs Executive Board Programme.

Utmerkelser inkluderer Kapitals Norges mektigste kvinner, E24 Ledertalentene 2009 og 50 Most Influential Women in Tech.

– Menneskene har alltid vært en driver for meg i min jobb, forteller Aspelund.

– Og betydningen av at hvorfor vi gjør det vi gjør, hvordan vi gjør det på beste måte, å få den frem til alle og jobbe med å få frem nye talenter, det brenner jeg for, understreker hun.

– Det å bygge bro mellom kompetansen og erfaringen vi har og etterspørselen i markedet og de kundene vi har muligheten til å jobbe for, det er noe jeg er kanskje spesielt opptatt av. Og når vi lykkes med det, så ser vi jo at alle opplever å ha et meningsfylt arbeid.

Aspelund er bosatt på Bekkestua i Oslo, men født og oppvokst i Molde. På fritiden liker hun å være utendørs og gjerne på fjellet, sammen med en veldig aktiv hund.

– For meg handler det vel om å finne balansen i tingene, sånn som det gjør for de fleste andre mennesker. Det å finne glede i arbeidet hver dag og samtidig også ha det godt som privat, det er jo veldig bra når man kjenner at det stemmer.