– Det er flere perspektiver som skiller oss fra den forrige regjering på samferdselspolitikk. Vi har blant annet et veldig tydelig retningsvalg på å stoppe sosial dumping i transportsektoren, og skape sikrere arbeidsplasser, sier Jon-Ivar Nygård til Samferdsel & Infrastruktur.

14. oktober i fjor, ble han formelt Norges nye samferdselsminister med regjeringsskiftet.

Sosial dumping er et stort problem

Arbeiderpartipolitikeren forteller at i transport- og anleggsbransjen har det blitt avdekket altfor mange eksempler på sosial dumping: Det har blitt et omfattende problem i velferdsstaten Norge.

– Avsløringene har skjedd gjennom kontroller og rapporter, og gjennom journalistisk arbeid. Sosial dumping er ikke noe vi kan leve med. Dette handler om hverdagslivet, økonomien og levevilkårene til folk. Men det handler samtidig om trafikksikkerhet og konkurransevilkår, sier Jon- Ivar.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Samferdselsministeren sier at det å få bukt med sosial dumping, skal gjøres samtidig som man sørger for effektiv mobilitet, gods- og næringstransport.

– For vi er ganske tydelige på at vi vil gå inn å regulere der det er nødvendig, for å skape trygghet og sikkerhet for alle, tilføyer han.

Vil få ned antallet ulykker med sparkesykler

Blant reguleringene han nevner som viktige er å regulere drosjebransjen og stanse sosial dumping. Andre er lovendringene for elektriske sparkesykler og andre små, elektriske kjøretøy. Disse trer i kraft våren 2022: Promillegrense, hjelmpåbud og aldersgrense. Han har tidligere uttalt at skadetallene etter ulykker med sparkesykler er uakseptabelt høye.

– I tillegg har vi fått et eskalert konfliktnivå mellom de som kjører sparkesykler og andre trafikanter. Slik kan det ikke fortsette, sier han.

Han understreker at tryggheten, sikkerheten og fremkommeligheten til alle trafikanter må ivaretas.

– Denne problematikken følte jeg ikke at den forrige regjeringen tok godt nok tak i. For selv om jeg på ingen måte er mot at mikromobilitet, så trengs en ramme for at denne mobiliteten skal bli sikrere, sier samferdselsministeren.

Mer satsing på klima- og miljø i sektoren

Men også andre kampsaker mener han skiller seg klart ut fra forgjengernes:

– Vi ønsker å føre en offensiv politikk på klima- og miljø, gjennom samferdselssektorens forpliktelser innenfor dette, sier Jon-Ivar Nygård.

Senest i januar med å stille krav til nullutslippskjøretøy.

– I tillegg til kravet om nullutslippskjøretøy ved innkjøp av tjenestekjøretøy i offentlig sektor. Det må til om vi skal klare 55 prosent reduksjon av CO2-utslipp innen 2030, sier han.

De siste årene har selskapene med ansvar for jernbanen i Norge, blitt mange og det er lett å miste oversikten: Bane NOR drifter og vedlikeholder infrastrukturen av skinneganger og stasjoner, Entur styrer salg av billetter, Norske tog eier og leier ut tog. Vy og Flytoget (med flere) kjører togene. Jernbanedirektoratet styrer investeringene og togtilbudet. Til slutt er det Statens jernbanetilsyn som har overordnet tilsynsmyndighet. Men har det nå blitt for mange aktører og uklare, fragmenterte ansvarsområder? Som gir for store kostnader for samfunnet?

– Denne regjeringen mener at en oppsplitting og konkurranseutsetting av jernbanesektoren ikke er veien å gå for å sikre et godt og helhetlig jernbanetilbud, sier han.

Faren var elektriker i NSB

Jon-Ivar er en dreven yrkespolitiker, med mer enn 30 års fartstid bak seg fra lokalpolitikken i hjembyen Fredrikstad. Den politiske karrieren startet da han kun var 19 år gammel, i 1993, som medlem i bystyret.

– Jeg var veldig tidlig engasjert i politikk, og startet i AUF i 16-årsalder og valgt inn i bystyret i 19 år. Det var et veldig bevisst valg å bli med i Ap, og var nok sikkert et resultat av både arv og miljø, sier Jon-Ivar.

49-åringen vokste opp i en arbeiderklassefamilie: Faren var elektriker for det som i sin tid het NSB, og moren jobbet på apotek. Nygård senior hadde da ansvar for blant annet kjøreledninger og elektrisk vedlikehold av alt jernbanerelatert.

Rundt middagsbordet ble det (naturlig nok) mye snakk om etterslepet på jernbanen, og at den hadde vært forsømt, forteller Jon-Ivar.

– Men til tross for oppveksten i en arbeiderklassefamilie, var det først og fremst mitt engasjement for klima- og miljøspørsmål som førte meg inn i politikken som ungdom, sier han.

Gleden ved å utrette noe for andre

Ordfører i Fredrikstad var han helt fra 2011, og frem til Stortingsvalget i fjor høst. Nygård har dessuten hatt flere verv i Arbeiderpartiet, men også i andre folkevalgte organer. Blant annet satt han i partiets landsstyre fra 2003 til 2004. Han har i tillegg vært medlem i sentralstyret i Ap fra 2014.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Det å komme inn i posisjoner for å utrette noe for folk, og ikke for posisjonens skyld, det har vært viktig for meg. Å tilrettelegge for mer likhet mellom folk, har vært en kjernesak i partiet, sier han.

Han var Østfold-Arbeiderpartis førstekandidat ved Stortingsvalget, for perioden 2021 til 2025.

Erfaring fra lokalpolitikken: Nyttig i ministerjobben

Jan-Ivar Nygård har en cand.mag. fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Østfold med innenfor historie, sosialøkonomi og statsvitenskap. Men Jon-Ivar mener at det er hans lange erfaring som lokalpolitiker, som vil hjelpe han til å gjøre en god jobb som samferdselsminister.

– Først og fremst er det heller mine snart 30 år som lokalpolitiker som er avgjørende for hvordan jeg løser oppgavene mine som minister. Men det er nok ingen ulempe å ha samfunnsvitenskapelige fag som bakgrunn, når man er øverste leder for et embetsverk. Likevel er det ikke jeg som sitter på den direkte, spissede fagkunnskap, sier han.

Han legger derimot ikke skjul på at ordførervervet lærte han ganske mye om folks transportbehov:

– Det er ingen hemmelighet at transport er en viktig del av ordførergjerningen, sier han.

Fikk gjennomslag for gratis ferje i Fredrikstad

Mobilitet i by har han vært tett påkoblet på flere områder, blant annet som leder for styringsgruppe for Bypakke i Nedre Glomma.

– Lokalt i Fredrikstad gjorde bystyret et ganske progressivt grep med å få på plass gratis ferjetilbud for brukerne. Dette er mindre byferger på elveløpet, som er viktige for den daglige mobiliteten til innbyggerne, sier han.

Da ble det årlige passasjergrunnlaget for ferjene økt fra 360.000 (2012-tall), til nesten 1 million brukere i året gratissystemet ble innført (2013).

– Siden da har flere ferjer kommet til, og antall passasjerer har nå passert 1,5 millioner i året, sier han.

Jernbanevennlig – men ikke «veiuvennlig»

Den nye regjeringen har blitt kalt «jernbanevennlig». Blant annet så bekrefter Jon-Ivar at prosjekter som Intercity skal gjennomføres som planlagt. Økt bruk av tog til gods er dessuten en viktig del av utviklingen av jernbanen for fremtiden.

– Vi økte støtteordningen for overføring av gods fra vei til jernbane som ble vedtatt i statsbudsjettet. Her økte vi bevilgningene med 10 millioner, slik at støtten endte opp på rundt 90 millioner kroner. Ordningen var der fra før, men den ble forbedret. Og vi har en egen KVU (konseptvalgutredning) for transportløsninger i Nord-Norge, som to konkrete eksempler på offensiv satsing, sier han.

Men økt jernbanesatsing, betyr ikke at det nå skal satses kun på jernbane.

– Ja, det stemmer at vi vil mye med jernbanen i Norge, men ikke til forkleinelse for andre transportformer. Vi er også opptatt av veier. For det er ikke slik at vi har besluttet å stoppe alle store veiprosjekter, sier han.

Men sier samtidig at nå skal regjeringen gå gjennom veinormaler og hastighetsnormer med mer.

– Det gjør vi for å sørge for at vi når klimamålene som ligger i budsjettforliket i Stortinget. Det er viktig å understreke at flere av de store veiprosjektene i NTP har tverrpolitisk oppslutning. Vi har ingen planer om å stanse påbegynte veiprosjekter, sier han.

Noen steder er vei bedre enn jernbane

Han understreker at med et så langstrakt land, med mye ulik geografi og befolkningssammensetning, så vil det være lite gunstig å kun satse på jernbane – eller kun satse på vei.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Den beste løsningen for et sted, vil ikke være velegnet et annet sted. På enkelte plasser vil vei være det beste alternativet, sier Jon-Ivar Nygård.

Samferdselsministeren sier vi heller ikke må glemme at luftfarten er enormt viktig flere steder i Norge, som på Vestlandet og nord i landet.

– Akkurat luftfart er spennende, med utviklingen som er i gang her på teknologien. Vi kjøper jo rutetilbud for luftfartstilbud i distriktene, så når vi skal i gang med et nytt anbud neste år, vil vi gjøre en trafikkanalyse. Slik at vi kan se hva som er mulig å få til på nullutslipp, sier han.

For selv om han understreker at krav som gir et dårligere flytilbud ikke må innføres:

– Så er det ingenting i veien for at vi kan lede an på elektrifisering av luftfart, sier han.

Han påpeker at sammenlignet med Europa har Norge velutviklet luftfart og kortbanenett.

– Så jeg tenker at vi gjerne kan være landet som først klarer å elektrifisere luftfarten, sier han.

En titt inn i spåkula …

Vi er fristet til å be Jon-Ivar ta en titt inn i spåkula for samferdsel og infrastruktur. Hvordan ser han for seg Norge om 10 år, med hensyn til vei og bane, ferje og luftfart? Om det skal gjøres slik hans regjering ønsker?

– Mitt håp er at vi da, langt på vei har nådd målene om trafikksikkerhetstiltak. At vi har fått ned antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Innen 2030 er målet under 350 hardt skadde og maks 50 drepte per år, sier han.

I tillegg håper han at Norge, i ganske nær fremtid, har etablert en mye mer miljøvennlig luftfart.

– Men også lavere utslipp fra byggeprosjektene på veier og veiinfrastruktur, ved blant annet hjelp av nullutslippskjøretøy. Dessuten må vi ha klart å lykkes med jernbane der det er høy befolkning, sier han.

Slapper best av på sjøen

Jon-Ivar Nygård er kanskje politiker på fulltid, men hva liker han å gjøre når han ikke er på jobb? Har han noen spesielle hobbyer som har vært vel bevart fra offentlighetens søkelys?

– Det er ikke så mye om mine interesser, som folk ikke vet om i alle fall, konstaterer han og humrer.

På sommerstid er samferdselsministeren det han kaller «en havets mann», for å sitere Jon-Ivar direkte.

– Og jeg er da mye ute i båten vår. Jeg er glad i sjøliv, og liker å i holde meg i form, så jeg går også mye tur i marka, tilføyer han.