– Det er viktig med tettere dialog mellom byggherre og entreprenør, når det gjelder krav til utstyr – som for eksempel nullutslipp på maskiner. Mange av utbyggerne vil være best i klassen, mens næringen må ta til seg veldig mye nytt innen alt fra betong til sprengstoff. Krav og kompetanse må henge sammen. Strekket må ikke bli for stort, mellom ambisjoner og realiteter. Dette blir en utfordring fremover, mener den nye direktøren for tunnel i entreprenørselskapet Implenia, Peder Ronny Sødal.

– Eksempelvis gikk Nye Veier for noen år siden ut med sitt «Makspris»-prinsipp. Det gikk de senere bort fra, fordi de så at til syvende og sist er det markedet som styrer. Når noen på forhånd bestemmer seg for hva den endelige prisen på et prosjekt skal være, oppstår det fort problemer. Det er ikke enkelt å kalkulere en realistisk eller fornuftig pris, når det er så mange nye momenter i et større anleggsprosjekt som det er i dag. Når kravene til prosjekter blir svært strenge fra utbygger, snevrer det inn antall mulige leverandører og underleverandører. Kravene må ikke bli så ambisiøse at næringen ikke er godt nok skodd for oppdraget. Vi må kunne levere det byggherre ønsker.

Mindre vill vest

Sødal overtok som direktør for tunnel i april, drøyt 30 år etter at han for første gang sto på anlegg som «vanlig driftsarbeider». Først jobbet han med betong, før Sødal begynte med tunnel i 1996, hos SRG i forbindelse med Romeriksporten. De største endringene siden han startet i næringen er innen helse, miljø pg sikkerhet (HMS) og utvikling av maskiner.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Jeg skal ikke si at det var ren cowboyvirksomhet tidligere, men det gikk litt fort i svingene iblant, for å si det slik. Utstyret vi jobber med er også svært forskjellig i dag, mot det vi jobbet med på tidlig nittitall. Boreriggene er jo alltid i enorm utvikling. Og sprøyteriggene, ikke minst. Den gang hadde vi et annet forhold til støv, støy og alle slike ting. Den gang satt vi ute. Nå sitter vi i en liten hytte, med ren luft og støydempere.

Hele næringen har endret seg, fastslår Sødal. Før handlet det om antall meter og rask fremdrift. Det var viktig «å komme fort igjennom». Krav til kontur og tetting var ikke spesielt strenge. Prosjektene i dag har systematisk for-injeksjon, med strenge tettekrav.

– Ta for eksempel Fornebubanen, som er et bynært prosjekt. Der snakker vi om fire liter per hundre meter tunnel, og det er ganske tørt. Vi har altså endret driftsopplegget veldig. Som entreprenør i dag, lykkes du når du er ferdig – i det du går videre. Det er ikke lenger slik at du går tilbake igjen, med injeksjoner. For det første er det svært tidkrevende, og for det andre kommer det med høy kostnad. Vi driver altså på en helt annen måte enn før.

Det store spillet

Sødal er opptatt av å gjøre ting riktig, samt å få ting gjort. Han er fortsatt oppe tidlig om morgenen. Det er slik vanen blir, en yrkesskade etter mange år som arbeider på anleggsplass. Han liker å få ting unna, før dagen starter for folk flest. Det er noe med tidstyveri utover dagen, forteller han.

Videre er Sødal en lagspiller: Det er viktig å gjøre andre bedre; lærlinger, kolleger, selskapet og næringen generelt. Og i dag er de viktigste driverne i næringen flere enn bare strengere HMS-krav, og ny teknologi. Digitaliseringen vil prege anleggsnæringen i stadig større grad fremover, og enda strengere miljøkrav vil gjøre det samme, mener Sødal.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Driverne i næringen er flere enn strengere HMS-krav og ny teknologi tilgjengelig. Digitaliseringen vil prege næringen i stadig større grad fremover, og enda strengere miljøkrav vil gjøre det samme.

– Det grønne skiftet er rett vei å gå. Det er det ingen tvil om. Poenget mitt er at noen ganger er krav og ambisjoner strengere og høyere enn hva næringen kan klare, i en gitt situasjon eller på et spesielt prosjekt. På toppen av det, handler det også om pris. Det er helt ok når utbyggere er konsekvente på krav, og det ikke er noe slingringsmonn. Da vet alle hva de forholder seg til, og alle må prise den samme leveransen. Problemene oppstår når det er rom for tolkning i beskrivelsen. Skal klima og miljø vektes høyere, er det viktig at byggherre også betaler for det reneste alternativet, mener Sødal.

– For oss handler det blant annet om tilgjengeligheten til materiell og utstyr som tilfredsstiller kravene i bestillingen. Det er ekstremt mange prosjekter på gang, og enkelte av disse maskinene har en leveringstid på halvannet til to år. Vi bestiller altså utstyr lenge før vi har jobb. Samtidig vet alle entreprenørene at markedet er så hett at om du ikke får jobben, kan du likevel kvitte deg med maskinene. De havner hos den som fikk jobben. Det blir altså et slags spill av det.

– På toppen av dette er det slik at ikke alt kan elektrifiseres. Noen ganger er det mangel på strøm, som for eksempel på Rogfast. Det er ikke nok strøm ute på øyen når hovedentreprisen skal drives der. Da blir det ny kabel ut dit, eller maskiner drevet på hydrogen.

Satser på de yngste

– Implenia er blant de største på tunnel i Norge. Hva gjør dere riktig?

– Implenia har vært selektive på hvilke prosjekter vi ønsker oss, og vi spisset også forretningsmodellen vår for en tid tilbake. Dette er grep jeg tror har vært veldig vellykkede. Samtidig er det slik at det er der ute på anlegg at verdiene skapes, ikke inne på kontor. Vi har svært dyktige medarbeidere, og det vet vi veldig godt. Arbeidsstokken vår er også svært stabil, noe som bidrar til å holde kompetansen og erfaringen i selskapet.

– Det er viktig for oss at de ansatte har eierskap til selskapet vårt, og i trange tider forsøker vi å unngå permitteringer, og heller leie ut arbeidskraft til prosjekter eid av andre. Lojaliteten går begge veier, og det resulterer i gledelig lite gjennomtrekk. Vi er drøyt 320 personer i tunnelavdelingen i dag. Vi registrerer at vi er blitt et veldig attraktivt selskap å jobbe for.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– I den senere tid har vi også satset tungt på lærlinger. Vi ligger på rundt 40 lærlinger i året. Det er et mål for oss å lære opp de yngste, og ta dem med oss videre. Det er en filosofi vi har hatt lenge. Jeg har selv jobbet med dette i mange år. Jeg hadde min første lærling med meg i 2007, så det er blitt noen av dem opp gjennom årene.

Miljø er viktigst

Sødal mener klimaendringer utgjør den største utfordringen i næringen i dag. Han viser til prognoser om økt nedbør, høyere vannstand og andre klimatiske endringer, noe som kan påvirke tunnelprosjekter gjennom fare for fremtidige oversvømmelser og økt erosjon.

– Dette er nye elementer vi må ta med oss i planlegging og gjennomføring av våre prosjekter fremover i tid, på et helt annet nivå enn tidligere. Bygging av tunneler kan ha betydelig negativ innvirkning på lokalmiljøet, inkludert landskap, vannressurser og dyreliv. Dette krever gode risikovurderinger, og håndtering av miljøkonsekvenser.

– Vi må sikre at både fagekspertene og produksjonen forstår hverandre, og gir hverandre handlingsrom og forståelse for hverandres fagområder. Fornebubanen er et typisk eksempel, med et lite riggområde. Det krever veldig mye av oss, i en tidligfase.

– Økende fokus på bærekraftige produksjonsmetoder, valg av maskiner og utstyr, samt materialvalg, blir i denne sammenhengen meget viktig. Samarbeidet mellom oss som næring og leverandører og produsenter må styrkes. Tettere og mer åpen dialog mellom konkurrenter er også viktig, slik at alle kan bidra til en mer bærekraftig gjennomføring av tunnelprosjekter.

Ambisiøse bærekraftsmål

– Implenia har ambisiøse bærekraftsmål , og vi støtter fullt ut den norske regjeringens mål om at alle byggeplasser i transportsektoren skal være fossilfrie innen 2025. Vårt samarbeid med TECO 2030 er derfor en sentral del av vår strategiske plan, for å bidra til å nå dette målet. Som et ledd i vår bærekraftsfokus har vi signert en samarbeidsavtale med TECO 2030 ASA om å utvikle og teste hydrogendrevne løsninger til bruk på byggeplasser. Avtalen dekker en periode på fem år og inkluderer tre innledende trinn, inkludert prosjektfinansiering, produktutvikling og kommersialisering og bruk.

– Bygging av veier, tunneler, broer og annen transportinfrastruktur har til nå i stor grad vært avhengig av diesel som energikilde. Våre brenselceller kan brukes på store skip og andre kraftige applikasjoner som er avhengige av strøm for å drive en motor, og kan derfor også benyttes til å lage strømmen som byggeplassutstyr krever. Sammen skal TECO 2030 og Implenia Norge utvikle hydrogendrevet byggeplassutstyr med nullutslipp, som vil bidra til å redusere klimagassutslippene fra bygging av transportinfrastruktur.

– Norge har strenge miljølover som regulerer utslipp, avfallshåndtering og vern av naturressurser. Tunnelprosjekter må være i samsvar med disse lovene og sikre minimal miljøpåvirkning, mener Sødal.

Krav kan komplisere

– For næringen kan det være en utfordring at det kommer nye regler underveis i et prosjekt, og vi må finne gode løsninger for hvordan dette skal håndteres, også opp mot byggherre og inngåtte kontrakter. Det skjer ikke ofte at noe dukker opp underveis, men det hender iblant. Oslo kommune skal for eksempel være utslippsfrie på anleggsplass innen 2025, og det er en utfordring for oss. Vi signerte en kontrakt om et prosjekt nå i våres, og den kontrakten går inn i 2025 og litt inn i 2026, før den for vår del er ferdig.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Da spørs det hvordan vi priser det oppdraget, fordi utslippsfrie maskiner og utstyr er en mangelvare i næringen. Det er ikke lett å spore opp alt det vi trenger. Det er ikke slik at det automatisk finnes maskiner og utstyr der ute som kan klare de miljø- og sikkerhetskravene som kommer.

– Dessuten går utviklingen svært fort. På den andre siden sitter maskinleverandøren og venter med å slippe nyheter før alt er gjennomprøvet. Vi som entreprenør må uansett prise det skiftet, mens byggherrer sier at det kan søkes om fritak når det nærmer seg. Men vi vet jo aldri hva utfallet av den søknaden blir. Blir den godkjent, eller må vi ta høyde for at vi kan komme til å trenge nytt utstyr i løpet av kontraktens løpetid?

– Så er det reglene i forbindelse med de alternativene til dieseldrevne maskiner som vi har, for eksempel biogass til lastebiler. Når det gjelder transport av stein ut av tunnel, er det i dag slik at det ikke er lov å bruke biogass i et lukket tunnelsystem. Det skal være en form for rømningsvei, på grunn av gassen. Litium, eller batteridrift, krever for det første mye større kapasitet med vann inn – med tanke på eventuell slukking av brann i batteriet. Sikkerhetskravene til brann i et elektrisk kjøretøy er også strengere inne i tunnel, fordi den type brann gjerne varer lenger enn andre typer branner.

Venter store endringer

Sødal mener næringen skal gjennom store endringer i årene fremover, drevet av tekniske innovasjoner, digitalisering og økt fokus på bærekraft:

– Det er viktig for Implenia og bransjen å ha et tett samarbeid med myndigheter, eksperter innen miljø og sikkerhet, og andre interessenter for å håndtere disse utfordringene. Dette inkluderer å utvikle miljøvennlige byggemetoder, følge nøye med på endringer i lovverket, og å sørge for at prosjekter er i samsvar med de nødvendige kravene. Tunnelbransjen står overfor skiftende utfordringer i større grad nå og i fremtiden enn vi har opplevd tidligere, men med riktig tilnærming og kompetanse kan vi møte disse utfordringene på en bærekraftig måte.

– Vi får mer bruk av miljøvennlige byggematerialer og betongblandinger med lavt karbonavtrykk. Implementering av teknologier som reduserer energiforbruket i tunnelventilasjon og belysning kommer også, samt at vi blir bedre både på ressursutnyttelse og gjenvinning.

– Hva aktørene innen tunnelbygging vil gjøre eller ikke gjøre i fremtiden, vil i stor grad avhenge av en kombinasjon av faktorer, inkludert teknologiske muligheter, regulatoriske endringer og samfunnets krav til miljøansvarlighet. Samfunnet har forventninger om at vi i bygg- og anleggsnæringen må tilpasse oss endrede forhold, og implementere bærekraftige praksiser for å møte fremtidige utfordringer.