Elin Vigrestad tok over rollen som konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta 1. august 2023. Hit kom hun fra stillingen som prosjektsjef for region Sør-Øst, hvor hun hadde vært siden mai 2021. Vigrestad kom opprinnelig til Mesta som driftsdirektør (COO) i 2019, og spilte en sentral rolle i Mestas snuoperasjon i 2020. Før Mesta hadde hun hatt ulike lederroller i DNB i 14 år. Vigrestad er statsviter av utdannelse.

– Du byttet rolle i 2021?

– Ja, jeg kunne ingenting om bransjen da jeg kom til Mesta fra bank høsten 2019. Jeg har aldri panikk-googlet så mye, og aldri har jeg stilt så mange spørsmål, forteller Vigrestad.

Elin Vigrestad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Etter halvannet år i konsernledelsen ba hun om å få komme nærmere produksjonen, og fikk da ansvar for en portefølje av drift- og vedlikeholdskontrakter.

– Prosjektlederne som fikk meg som leder lurte på hva galt de hadde gjort. Men vi fant fort ut av det sammen. Jeg har nok aldri lært så mye så raskt, ler hun.

Ønsker å lede an

– Du har sagt at du gleder deg «til å ta fatt på en bredere rolle i et marked i vekst og hurtig endring». Vil du si litt om det?

– Behovene for våre tjenester er enorme: Det primære markedet vårt er på 55 000 kilometer riks- og fylkesvei. Bare etterslepet av vedlikehold på disse veiene er kronesatt til om lag 100 milliarder.

Videre har markedet gått fra å ha én veieier – Statens vegvesen – til mange veieiere, som følge av regionreformen og stadig endrede fylkesgrenser. Dette gjør markedet mer fragmentert. Vi opplever ulike ønsker og kontraktkrav fra ulike veieiere.

Vi ser at veieierne er i ferd med å tenke nytt på hva som vektlegges når de utformer nye kontrakter, ikke minst knyttet til klima og miljø. Da må vi som entreprenører utvikle og levere mer effektive måter å overvåke, styre og dokumentere arbeidet på, for å være konkurransedyktige fremover. Jeg ønsker å bidra til at vi i Mesta leder an for at samfunnet får best mulig drift og vedlikehold av veinettet for pengene på en bærekraftig måte.

– Hva slags egenskaper bringer du til rollen? Og hvor går veien videre for divisjonen?

– Jeg håper at jeg bringer et godt strategisk blikk i kombinasjon med gjennomføringskraft til rollen, svarer Vigrestad.

– Veien videre for drift og vedlikehold er å satse på de flinke fagfolkene og å digitalisere alt som digitaliseres kan. Det siste vil skje for hele bransjen og helt uavhengig av hvem som sitter i lederposisjoner i Mesta.

Lager digital tvilling

– Hva er mest aktuelt innenfor ditt ansvarsområde?

– Som ny leder så er det høyaktuelt for meg å bli kjent med alle de flotte folkene som jobber i Mesta. Ett av målene jeg satte meg for høsten, var å bli kjent med samtlige prosjektledere i forretningsområdet. Jeg har vært mye på farten i høst, og har nå møtt samtlige fysisk minst en gang. Gang på gang slår det meg hvor avgjørende prosjektlederne er for om kundene er fornøyd og for om vi klarer å tjene penger i et tøft marked, svarer Vigrestad.

– Videre er årets kalkulasjonssesong i gang, så det er selvsagt høyaktuelt for hele Mesta. 20 nye femårige drift- og vedlikeholdskontrakter er eller vil bli lyst ut nå i høst og vinter. Da skrus konkurranseinstinktene på. Heldigvis har vi en svært kompetent gjeng som hjelper oss med å bruke historiske data til å prise både prosesser og risiko riktig. Deler av prosessen er alt automatisert. Men samme hvor proffe vi blir: Når det nærmer seg åpning, er vi ganske skjelvne alle sammen, forteller hun.

I disse dager implementeres også et nytt ledelsessystem for drift og vedlikehold i Mesta. Dette skal være grunnlaget for å digitalisere virksomheten fra A til Å.

– Systemet knytter sammen kontraktens krav, ledelsens planlegging og selve produksjonen fra den enkelte arbeider ute på veien, inkludert våre mange underentreprenører. Enkelt sagt lager vi nå en digital tvilling av hele produksjonen. Makan til endringsprosjekt i måten vi jobber på tror jeg ikke vi har sett før i Mesta.

Bidrar til ny innsikt

– Skjer det ellers noe nytt og spennende?

– Noe av det gøyeste med å jobbe i en bransje som lenge har vært analog, er at det hele ruller så mye raskere enn det ville gjort om vi forsøkte det samme for ti år siden. Det er sjelden teknologien det står på lenger, det er stort sett vår evne og vilje til å anvende den. Så det er med glede jeg ser at brukergrensesnitt anno 2023 gjør at fagarbeiderne våre faktisk opplever å få støtte til jobben de skal gjøre med én gang nye verktøy tas i bruk i produksjonen.

Vigrestad forteller også om et treårig prosjekt kalt «Ahead» som nå gjennomføres i sitt andre testår i kontrakter i Salten og Sunnfjord:

Elin Vigrestad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– I dette samarbeidsprosjektet med Statens vegvesen og svenske Klimator AB tester vi ut om vi automatisk kan justere mengden salt som legges ut basert på lasersensorikk av føreforhold mens saltbilen er i fart. I vinter skal vi teste hvordan teknologien også kan styre selve saltsprederen. Som markedsleder er det viktig at vi også bidrar til helt ny innsikt.

Mindre respekt

– Er det spesielle utfordringer du har lyst å nevne?

– Sikkerheten for våre folk og våre underentreprenører langs veien. Mitt største ansvar er å legge til rette for at vi har systemer, rutiner og en sikkerhetskultur som sikrer at alle kommer hele hjem fra jobb hver dag.

Vigrestad ønsker at kunnskap og respekt for arbeid på og langs vei skal inn som en obligatorisk del av kjøreopplæringen i Norge.

– Vi ser med bekymring en økende trend til mindre respekt for arbeidsvarsling og bevegelig arbeid på vei.

Vi ser også stadig oftere ras – gjerne i form av sørpeskred – som kommer uten forvarsel og på steder og i situasjoner der vi ikke har verktøy til å identifisere faren. Så her trenger vi å jobbe sammen med forskingsmiljøer og andre partnere for å få ny kunnskap.

Kontraktene viktig

– Hvordan lykkes med utfordringene?

– Om vår bransje skal lykkes med å bidra til å løse de utfordringene kundene våre og vi som samfunn står ovenfor, spesielt innenfor klima og miljø, så må vi jobbe sammen. Vi er på mange måter en nisje-bransje, og én aktør alene lykkes ikke med å skape nødvendige endringer raskt nok, hverken veieiere, entreprenører eller leverandører. I Mesta forsøker vi, til tross for tøff konkurranse, å være så transparente som mulig og dele med bransjen hvordan vi jobber.

– Hvor ser du muligheter og ubenyttet potensiale?

– Flere mobile værstasjoner gjør prognosene for hvor vi trenger å salte – og ikke salte – mer presise. Det reduserer miljøpåvirkningen. [Og] bruk av droner til inspeksjon av fjellskjæringer er billigere enn mannskap på lift med stengt vei. Det finnes muligheter til å tenke nytt.

­Men vi driver i en lavmarginbransje, og vi vinner ikke kontrakter på gode intensjoner. Veieierne må sikre forutsigbarhet og like konkurransevilkår i bransjen, og derfor er selve kontraktene det viktigste instrumentet for at vi entreprenører skal konkurrere om bedre trafikksikkerhet, større effektivitet i driften og mindre miljø- og klimabelastning fra vår produksjon.

Utviklingen skjer likevel fort og kontraktene vi leverer på er flerårige, så det bør også bygges inn flere mekanismer som fremmer innovasjon underveis i nye kontrakter.

Vinterdrift: må bruke ressursene optimalt

– Hva opptar deg mest når det gjelder vinterdrift?

– I Norge i dag brukes det over 300 000 tonn med salt. Med flere perioder med nullføre så vil dette tallet øke, noe som gir store CO2-utslipp. I Mesta jobber vi iherdig med å ta i bruk teknologi som skal være med på å sikre høy sikkerhet for trafikantene samtidig som vi har ambisjoner om å redusere saltforbruket vårt med inntil 30 prosent. Og med det også betydelig færre kjørte kilometer.

Elin Vigrestad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Hvordan tilrettelegge for bedre og mer effektiv vinterdrift?

– God beredskap i hele Norge vinterstid vil alltid koste mye penger. Målet må være at vi bruker ressursene optimalt gitt det ønskede funksjonsnivået som veieierne ønsker å tilby trafikanter, syklende og gående, svarer Vigrestad.

For eksempel kjører Mesta denne vinteren flere kontrakter med «hyperlokale» føreprognoser som sendes direkte ut til sjåførene som er ute brøyter og salter.

– Gode data om hva som er forholdene eller hva som kommer av vær de nærmeste timene har stor betydning for oss som jobber med vinterdrift. Neste steg kan tenkes å være at vi deler data også med dem som ferdes på veiene, så hjelper vi også dem til å ta gode og sikre valg for sin egen reise.

Vi kan aldri ha en vinterdrift som sikrer at det er en strø- eller brøytebil alle steder til enhver tid. Men det er nesten alltid ett eller annet kjøretøy overalt, og disse kan i teorien dele verdifull data med oss som skal sikre trygge og fremkommelige veier, sier hun, og viser til nye biler med sensorer som er «online».

Det foregår allerede testing på bruk av bildata. I det nordiske samarbeidsprosjektet Nordic Ways testes varsling av bevegelig arbeid på vei. Data fra Mestas kjøretøy samles og sendes til den enkelte bil på veien, som får opp varsel når de nærmer seg.

– Hvis vi får til samarbeid og flyt i data, så kan digitaliseringen av veidrift kanskje gå enda raskere enn vi tror.

Rekruttering må starte tidlig

– Hva tenker du om utviklingen og fremtiden?

– Jeg tror at fremtiden innen drift og vedlikehold ser ganske uendret ut på den måten at det til syvende og sist handler om at flinke folk og effektive maskiner sammen utfører arbeidet på og langs veien. Den eneste synlige endringen i så måte er at maskinene vil slippe ut minimalt med CO2.

Men; jeg tror at fremtiden innen drift og vedlikehold ser helt endret ut når det kommer til overvåking av veinettet, planlegging, dokumentasjon, kontraktformater og oppgjørsform på arbeidet. Her tror jeg at teknologien fullstendig har endret spillereglene om vi ser noen år frem i tid.

– Hva med rekruttering?

– Jeg er opptatt av at vi skal tiltrekke oss arbeidskraft fra hele befolkningen. Det er viktig for vår konkurransekraft! Særlig må de yngste jentene få opp øynene for at drift og vedlikehold er en spennende og relevant yrkesvei for dem.

Jeg tror det betyr noe at vi har fått kvinnelige forbilder i bransjen. Men vi må også oppmuntre jentene til å ta relevante fagbrev, og få den fagkompetansen som dette yrket krever. Den jobben bør starte senest på ungdomsskolen. Vi prøver å være mer til stede der unge er og vise frem den allsidige hverdagen det gir å jobbe med drift og vedlikehold.

Evnen til å ta i et tak

– Og hva liker du å drive med på fritiden?

– Jeg smører fritiden tynt ut på masse av det jeg liker og bryr meg om: familie, venner, nærmiljø, musikk og litt pianospill, vår lille hage, ski, bøker og på å følge med på det som rører seg i samfunnet, svarer Vigrestad.

– Men jeg er nok sjelden så glad som når jeg sitter i en blåbærlyng eller tyttebærtue, eller er ute på tur.

Vigrestad er gift og har to døtre på 9 og 10 år. Hun bor i Oslo, men er opprinnelig fra Jæren.

– Er det noe annet du har lyst å nevne?

– Jeg føler vi har snakket alt for lite om folkene i den flotte organisasjonen vår, svarer Vigrestad, og viser til divisjonens rundt 900 ansatte.

– Og vi må heller ikke glemme våre mange gode underentreprenører, eller partnere som jeg liker å kalle dem. Disse er også veldig viktige for at vi skal levere på vårt mål, som til syvende og sist er å sikre at folk kommer seg trygt frem i hele Norge.

Det som virkelig kjennetegner kulturen i Mesta, er viljen og evnen til å ta i et tak når det trengs som mest. Når kolonnene kjører døgnkontinuerlig, trær må fjernes av veien eller folk står til knes i vann – da mobiliseres det beste i driftsentreprenørenes kultur. Sånne dager og netter har vi ganske mange av i Norge, og da pumper blodet litt ekstra i hele Mesta. Av ren stolthet over samfunnsoppdraget og kulturen som sitter i veggene, tror jeg.