Som leder av et entreprenørselskap som bygger store samferdselsprosjekt for offentlige utbyggere, har Roen og hans kolleger sin del av æren for at det er blitt stadig flere motorveistrekninger i Norge der man kan suse av gårde i 110 km i timen, uten å risikere å møte motgående trafikk.

Reduser antallet møteulykker med flere motorveier

4-feltsveiene med midtdelere som ikke minst har spredd seg i stråleform ut fra Oslo, både nordover mot Gudbrandsdalen, sørvestover inn i Agder og sørøstover mot Sverige gjennom det gamle Østfold fylke, er noe han mener har hatt god effekt på å redusere antallet trafikkulykker i Norge.

– Dette er et av de viktigste tiltakene våre for å unngå møteulykker, slår han fast.

Det han derimot er litt bekymret for nå, er at utbyggingstakten for nye prosjekt ikke opprettholdes. At flere store trafikkprosjekt skyves ut i tid eller skrinlegges helt.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Det er viktig at vi holder takten opp, slik at vi faktisk beholder den kompetansen som vi har bygget opp i å bygge nye veier i stort tempo, sier han.

Utenom motorveiprosjektene på veier som E6, E18 og E39, trekker han også frem Rogfast og Hordfast, som skal gi fastlandsforbindelse mellom Stavanger og Bergen, og Hålogalandsveien som skal binde sammen Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, som store og viktige veiprosjekt landet rundt.

Må ikke ha maksfart

Derimot er han ikke så opptatt av at ny motorvei alltid må ha standard som tillater en fartsgrense på 110 km i timen.

– Jeg tenker at det å redusere toppfarten på de nye veiene til 100 km i timen, er helt OK. Det er marginalt hva du får igjen for å presse frem 110 km i timen, sier han.

Roen tror at det å akseptere litt lavere topphastighet vil gi muligheten til å kunne bygge mer vei. Det fordi man med 100 km i timen som toppfart, tåler litt mer svinger og litt mer kurvatur. Skal man gå for gullstandarden tilpasset 110 km i timen over alt, må man følge en mye mer «stiv linje» for veitraséen.

– Det betyr at vi da som regel må bygge helt nytt. Med 100 km i timen som toppfart, er det lettere å bygge langs med, eller på eksisterende veinett, forklarer han.

Til og med 3-feltsvei tror han flere steder kan gi god nok veistandard, i stedet for å tviholde på den aller høyeste motorveistandarden.

Viktig å sikre rasutsatte strekninger

Siden Hæhre primært jobber med å bygge nye veiprosjekt, og ikke driver med veivedlikehold, ønsker Roen ikke å mene for mye om prioriteringer i forhold til dette. Veivedlikeholdet overlater han til de som skal bestemme når og hvor dette skal utføres.

– Men jeg kan være enig i at det er mye ugjort på norske veier for å oppgradere sikkerheten. Men mye er også gjort med de store veiprosjektene de siste 10-12 årene, legger han til.

Det å sikre veier langs høye fjell, ikke minst på Vestlandet og i Nord-Norge, er også noe han anser som essensielt for å bedre trafikksikkerheten i Norge. Selv har Hæhre Entreprenør hatt ansvaret for flere slik prosjekt. Et av dem gikk ut på å bygge ny E16 forbi den rasutsatte Kvamskleiva i Vang kommune øverst i Valdres. Her ble 3,6 km ny vei og en 1,8 km lang tunnel offisielt åpnet i desember i fjor. Veien ble ikke bare sikrere, men også 900 meter kortere enn før.

– Man kan ikke forstå det før man møter folkene det gjelder. Her hadde lokalbefolkningen ved Kvamskleiva i alle år kjørt gjennom et rasutsatt område. Det var viktig for dem å få trygg vei. Det var utrolig gøy å se hvor mange som møtte opp til åpningen i fjor, og se hvor glade de var. For å bedre trafikksikkerheten langs norske veier må derfor deler av støtet settes inn på rassikring, samtidig som vi fortsetter å bygge firefeltsvei med midtdeler i de delene av landet som har stor trafikktetthet, sier Roen.

Pendler mange mil med bil

Selv er 61-åringen opprinnelig fra Jevnaker, men bor i dag sammen med konen Bente på Blaker i Sørum. Med henne fikk han også to bonussønner inn i livet sitt.

Roen er utdannet fra Hærens ingeniørhøgskole i 1981, og har siden 1987 stort sett jobbet innen entreprenør- og anleggsbransjen. Han begynte i Hæhre i 1998, og har siden da hatt ulike roller i selskapet. Blant annet har han vært prosjektsjef for flere av landets største samferdselsprosjekt, som flere av fellesprosjektene på E6 og Dovrebanen. 1. juni 2018 tiltrådte han stillingen som daglig leder.

– Det betyr at jeg i år har vært 25 år i Hæhre, og fem av dem som daglig leder, sier han ettertenksomt.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Hæhre Entreprenør, som ble etablert i 1974, har bygget seg opp til i dag å omsette for rundt 3 milliarder per år, og sysselsette rundt 900 ansatte.

– Vår visjon er: Vi bygger fremtiden, sier han.

Hæhre Entreprenør er en del av konsernet HI-Entreprenører, som igjen er underlagt storkonsernet Infra Group med i alt 1500–1600 ansatte på lønningslisten.

Hæhre har oppdrag fra Svalbard i nord til Lindesnes i sør. De tar på seg utbygging av store samferdselsprosjekt som veier, jernbane og flyplasser, bruer og betongkonstruksjoner, tunneler, samt oppdrag innen vannkraft og energi.

Et distriktskontor ligger i Bergen, mens hovedkontoret ligger på Billingstad i Asker. Altså på «feil» side av Oslo i forhold til hvor Roen selv bor. Han kan ta toget til jobb, men foretrekker bilen. Med drøye seks mil hver vei, får han seg noen timer bak rattet i løpet av et år.

– Jeg har aldri vært i en ulykke med bilen, slår han fast.

ISO-sertifisert for å trafikksikre byggeprosjekt

Han har altså aldri selv opplevd hvordan det er å kræsje. Det vil han heller ikke at andre skal gjøre, hverken de ansatte som jobber ute på et av Hæhre Entreprenørs veiprosjekt, eller vanlige trafikanter som må kjøre gjennom områdene med veiarbeid.

Av den grunn har Hæhre Entreprenør, som første norske entreprenør, valgt å la seg ISO-sertifisere innen trafikksikkerhet. Det gjelder NS-ISO 39001 som er et verktøy for å bygge sikkerhetskultur i en virksomhet, og som beskriver konkret hva som kreves av et styringssystem for veitrafikksikkerhet.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi har hatt mange store veiprosjekt som i stor grad har vært bygget langs med, på, eller i eksisterende vei. Eksempler på det er E6 nordover fra Minnesundbrua og E6 forbi Hamar. Mange slike prosjekt bygges gjennom sterkt trafikkerte områder. Vi sprenger fjell og flytter mye masse. Det å trafikksikre slike prosjekt var den viktigste driveren til denne sertifiseringen, sier Roen.

Hæhre Entreprenør er medlem i bransjeforeningen «Sikkert veiarbeid», og har sin fagleder på vei sittende i styret der. De var vant med å trafikksikre prosjekt fra før, så sertifiseringen var ikke noe tungt løft. Poenget med sertifiseringen var å få et verktøy for å kartlegge brukere og interessenter og behovene de har i forbindelse med utbyggingsprosjektene. Organisasjonens oppgaver, de ansattes roller, ansvar og myndighet skal systematiseres. Det samme gjelder planlegging, gjennomføring og evaluering av prosesser.

– Det skal ikke foreligge usikkerhet om hvem som har myndighet og ansvar. Med ISO-sertifiseringen får vi mer rigid planlegging av trafikkavviklingen, sier han.

Poenget med mer systematisk trafikksikkerhet, er at alle skal komme seg trygt hjem, enten det er de ansatte eller bilistene. Og skulle det skje en ulykke, skal opplegget for trafikksikring, ikke minst med hvordan dette er skiltet, være etterprøvbar.

Det er spesielt oppgaven med trafikkdirigering som innebærer størst risiko. Her skulle Roen gjerne ha sett at de fikk lov til å sette lavere fartsgrense gjennom veiprosjekt under bygging enn det de får i dag. Lavere fart ville sikret både veiarbeidere og trafikanter.

– Farten vi kan sette gjennom prosjektene er ofte 50-60 km i timen. Av og til 70 km i timen. Det hadde vært bedre hvis vi kunne holdt oss rundt 30-50 km i timen. Men det har jo noe med avvikling av trafikken å gjøre også, hvor lange køer man kan tillate seg å ha, medgir han.

Rollemodell via en app

Samtidig som det er viktig å holde orden på trafikken gjennom et veiprosjekt under bygging, er det også viktig at veiarbeiderne selv går foran som gode eksempler med aktsom kjøring og ved å følge anvisningene. Holdningskampanjer, informasjonskampanjer, men også konkurranse i best kjøreadferd, er noe Hæhre Entreprenør kontinuerlig driver på med.

Blant annet benytter de appen ABAX Driving Behaviour i alle firmabiler. ABAX monitorerer kjøring og føreradferd ved å gi poeng for de fire parametrene: akselerasjon, kraftig nedbremsing, brå høyre-/venstresving og tomgangskjøring.

Hæhre Entreprenør vil bruke ABAX til kjørebok, men den delen som går på kjøreadferd har man foreløpig ikke kommet skikkelig i gang med. Det planlegges å bruke denne appen til en anonymisert internkonkurranse for best kjøreadferd. Det skal vanke premie til vinneren, selv om hva dette kommer til å bli, ikke er bestemt ennå. Konkurransen har ikke startet, men er foreløpig kun under planlegging.

– Det viktigste med denne løsningen, slik vi ser det, er at den enkelte kan følge med på sin egen adferd, og eventuelt konkurrere med seg selv, understreker Roen.

Konkurrerer med seg selv

Selv har han lite tid til konkurranser eller hobbyer på fritiden. Med en altoppslukende jobb som daglig leder for et av landets største entreprenørselskap, blir jobben på mange måter også hobbyen.

Men én hobby utenom jobb tar han seg tid til. Den innebærer et snev av konkurranse, ikke minst mot seg selv.

– Jeg driver med stolpejakt. Bare som amatør, men det er veldig gøy. Dette er etablert over hele landet, så du kan jakte nye stolper over hele Norge. Dette er bra for folkehelsa, og for min egen del er det viktig at Bente blir med meg på stolpejakten, sier han fornøyd.

Jakten på stolper foregår ved at man finner og samler stolper som står sentralt plassert i ulike kommuner. Fargekoder indikerer om stolpen er enkel å nå, også med sykkel eller rullestol, eller om den er mer vanskelig å finne. En enkel metode for å registrere sist nedlagte bytte, er å laste ned appen for stolpejakt og skanne QR-koden til stolpen man har funnet. Hver registrerte stolpe gir lodd med mulighet for å vinne premier.

Slik får Roen seg turer i både skog og mark, men blir også kjent i ulike byer og tettsteder. Sammen med trening og reiser i inn- og utland, krydrer stolpejakten tilværelsen til han som har sitt daglige virke med å administrere bygging av nye veier, for å gi bedre og sikrere framkommelighet på norsk veinett.