– Vi trenger en transportplan som er realistisk. Signalene fra Samferdselsdepartementet er at den vi nå har ikke lenger er nettopp det. Aktører som oss er veldig avhengig av en viss form for forutsigbarhet i samferdselssektoren, i hvert fall så langt det lar seg gjøre. Særlig innen større infrastrukturprosjekter er dette helt avgjørende. Dette er noe vi planlegger for, både måneder og år i forveien, forteller Flåta.

Regjeringen legger frem en ny NTP våren 2024, ett år tidligere enn planlagt. Grepet skal legge til rette for riktigere prioriteringer i årene fremover, og styrke transportplanen som et troverdig styringsinstrument. «Dagens nasjonale transportplan er ikke lenger realistisk gitt utfordringene Norge står overfor», het det i pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet da planene ble annonsert i fjor sommer.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Innen veibygging mener Flåta at det er viktig at vi har et bredt spekter av prosjekter. En overordnet transportplan som er realistisk gjør det langt enklere å få dette til, mener konserndirektøren:

– Vi skal ikke bare bygge motorvei, eller bare ta vare på gamle fylkesveier. Vi må gjøre begge deler, og vi må gjøre det fra nord til sør. Norge trenger mer trafikksikre veier, over hele landet.

Flere veier til bedre bygging

– Jeg tror ikke det er noe enkelt svar på hva som er de enkleste grepene for å gjøre veibyggingen bedre. Jeg tror det må være smått og stort, og det må være ulike kontraktsformer rundt om, avhengig blant annet av størrelse og type prosjekt. Det er igjen det beste for den norske stat, fordi det betyr at det er mange aktører – landet rundt – som kan bidra. For å sette det litt på spissen: Hadde vi bestemt at all veibygging i 2024 skulle gjøres av én aktør, ville det neppe vært bra for norske skattebetalere.

– Det smarteste vi i næringen kan gjøre er å bli enda flinkere til å bringe entreprenørene tidlig inn i prosjektene. Det er viktig å utnytte den kompetansen, sammen med all øvrig kompetanse hos blant andre rådgivere, kunder, drift- og vedlikehold. Det er fortsatt slik at vi tenker klokere sammen. Ser vi på dette historisk, var det gjerne kunder og rådgivere som satte opp kontrakten, og så kom entreprenøren og bygget etterpå. Da får vi mindre kompetanse i tidligfase, der vi foretar mange viktige beslutninger.

– Videre må vi utnytte alt det digitale. Det gir mye bedre erfaringsoverføring. Det er enklere å få til god erfaringsoverføring med digitale modeller enn gamle pdf-filer.

– Det at vi kan bruke lokal, kortreist kompetanse er også bra for veibygging i Norge. Vi tenker på samme vis i AF Gruppen. Vi har ansatte som bor overalt i landet. Den kompetansen allokerer vi til lokale prosjekter der det er mulig. Det er også viktig å benytte seg av samarbeidspartnere lokalt, fordi effektene er mange: Det gir gevinster for lokalsamfunnet, og det er bra for miljøet. Det er dessuten fornuftig også kostnadsmessig, mener Flåta.

Bygges det for lite vei i Norge?

– Svaret på spørsmålet avhenger av politiske prioriteringer. Men vi er jo selvfølgelig veldig glade for at veibygging allerede prioriteres så høyt som det gjøres i Norge. Vi er et langstrakt land, som gjør at en slik prioritering er helt avgjørende. I Norge skal vi ikke bare bo i byer, men både i by og land. Da kommer trafikksikre veier godt med, for å si det slik. Om det betyr nye veier, eller om det betyr å ta bedre vare på veier vi allerede har, kommer blant annet an på hva slags vei vi snakker om. Men vi er glade for at det blir prioritert, og vi er som sagt opptatt av forutsigbarhet.

Blant de store endringene innen samferdsel de siste 10 til 15 årene er miljøhensyn og omlegging til sirkulærøkonomi. Flåta ønsker den utviklingen hjertelig velkommen, men samtidig understreker han at er det viktig at det grønne skiftet skjer i takt med et større hele – vi må se alt i sammenheng. Det er først da vi gjør de beste valgene, totalt sett:

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Hvis vi ser på BREEAM i byggenæringen, så er det et veldig velfungerende miljøsertifiseringssystem. Det er veldig lett å finne rasjonale der: Vi får et veldig miljøvennlig bygg. Vi bruker mindre energi på å drifte det. Vi får trolig bedre lånebetingelser, og verdien på bygget blir trolig høyere. Kanskje vil leietakere også betale mer. Innen bygg er det altså lett å finne disse knaggene.

– På vei er det litt annerledes. Vi kan snakke mye om sertifiseringer, men til slutt er det kravene vi stiller til våre samferdselsprosjekter totalt som er det viktigste. Vi må altså stille de riktige kravene, og så må vi se dem i det store perspektivet: Hvis vi skal bare bygge miljømessig, så klarer vi det helt fint. Men vi må også bygge kostnadseffektivt. Og skal vi gjøre det effektivt, så må det fortsatt være en trafikksikker vei, og så videre. Det er altså mange hensyn å ta. Men det at vi stiller høye krav til veibygging i Norge, det er bra.

Ser merverdi i miljø

Den største endringen i denne som mange andre næringer de siste ti årene er det digitale inntoget, mener Flåta. I dag er BIM-modeller et naturlig verktøy for aktørene, og det gir dessuten helt nye måter å utvikle, teste, samt gjennomføre prosjektene på.

– Det er så mye enklere å teste ut nye metoder og løsninger i en virtuell modell. Vi kan på en svært enkel måte gjøre endringer i modellen, for å se effektene av det. Vi får dessuten voldsomt mye raskere svar på ting, målt mot hvordan vi tidligere jobbet med skisser på papir.

– Jeg har et konkret eksempel fra et prosjekt vi sitter på i utviklingsfasen, sammen med Nye Veier. Det er E6 Roterud – Storhove forbi Lillehammer. Brua var i utgangspunktet på 960 meter, i den opprinnelige planen. Etter at vi har jobbet mer med det, har vi forkortet den fra 960 til 540 meter. Vi har redusert klimagassutslippet med 20 000 tonn CO2-ekvivalenter: Det tilsvarer all byggeaktivitet i Lillehammer kommune på et helt år. Det er utrolig gøy på jobb, når vi – i team med andre - klarer å hente inn slike gevinster.

Konserndirektøren overtok ansvaret for virksomheten Anlegg hos AF Gruppen i 2020, etter at han allerede hadde hatt samme ansvar innen bygg. Flåta brenner for anleggsnæringen, hvor han har jobbet i snart 20 år.

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre en god jobb der jeg er. Men jeg har aldri jaget etter stillingen, eller drømt som barn at det er konserndirektør jeg skal bli. Men jeg tok det som en utfordring å bli konserndirektør. Jeg angrer ikke på det. Det er en artig jobb, og det gir mulighet til å være med ut i de ulike selskapene, der jeg forhåpentligvis bidrar med litt erfaring. Så er det også slik at jeg lærer ekstremt mye. Jeg treffer mange flinke folk, og det er gøy. I AF er vi opptatt av å utvikle folk, og det er det samlete laget som er viktigst.

Tar samfunnsansvar

Noe av det som gjør jobben spennende for Flåta, er at den gir mening og har en effekt for langt flere enn de som i første omgang bygger vei og planlegger den. Det hviler et tungt samfunnsansvar i samferdsel og infrastruktur. Det gjør at jobben blir enda mer meningsfull.

– Det er veldig gøy å være med på de største prosjektene. Nå har vi tatt på oss det største prosjektet noensinne for vår del, som gjelder ny rentvannsforsyning i Oslo. Det er utrolig spennende å være med på et så samfunnsnyttig prosjekt som dette. Det er gjennom de største og mest komplekse prosjektene – der kunden stiller mange krav – at vi utvikler oss mest. Det er gøy å være med, og det er der vi virkelig bygger erfaring og kompetanse.

Slike oppdrag har også en oppdragende effekt på aktørene i næringen, mener Flåta. Jo strengere krav en byggherre stiller, jo bedre blir alle aktører som er involvert:

– Vi er langt fremme i Norge – innen miljøhensyn, på teknologi, samt hvordan vi digitaliserer og optimaliserer prosjektene våre. Vi har enorme muligheter, men jeg tror det er et arbeid der alle må bidra; både myndigheter, kunder, vi som totaltentreprenør og medarbeidere på alle plan, i alle ledd. Vi må samlet sett utnytte kompetansen vår.

Politikk på etterslep

Et kronisk problemområde innen samferdsel, er etterslepet på vei og behovet for vedlikehold. Flåta mener tydelig politisk prioritering vil være et bedre alternativ enn til stadighet å kaste mindre beløp der det til enhver tid brenner aller mest.

– Norge har ganske mye mer kompliserte klimatiske forhold enn mange andre land. At vi har stor slitasje på veiene våre, er dermed ikke så rart. Samtidig er mange av disse veiene bygget i en annen tid, den gang krav til linjeføring og håndtering av terrenget rundt var helt annerledes enn i dag. Dette gjør at jeg tror det vil nok alltid vil være et stort behov for vedlikehold av norske veier.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Det som er viktig, er at vi i langt større grad enn tidligere tar vare på det vi allerede har bygget. Det er det ikke noe tvil om. Det er bra for oss alle, på mange vis. Samtidig bygger vi jo veldig mye bedre veier i dag enn det vi har gjort tidligere, som en naturlig konsekvens av all den erfaringen og komptetansen vi ha bygget opp. Det vil igjen kunne redusere behovet for vedlikehold på veiene våre i fremtiden. Men hvordan vi prioriterer dette, blir jo opp til myndighetene. Det er de som til slutt må gjøre disse prioriteringene.

Lys fremtid for næringen

Anleggsnæringen har aldri tidligere hatt så stort potensial som den har nå, mener Flåta. Det er mye kompetanse og mange flinke folk som har lyst til å jobbe i næringen, og det er mange som har lyst til å bidra innen samferdsel og infrastruktur.

– Det gjør det utrolig meningsfylt å jobbe i bransjen vår. Det er en del av kulturen i AF Gruppen å rekruttere ungt, også innen ledelse. Vi har bygget opp egne ledere, helt siden selskapet ble etablert i 1985, og vi gjennomfører det i vår prosjektvirksomhet. Det er litt av kjernen i det vi gjør. Det har vi blitt flinkere og flinkere til, opp gjennom årene. Vi er ute på skoler, treffer studenter, hører hva de er opptatt av, og så kombinerer vi de unge med erfarne mennesker. Da får du det beste ut av folk, og det leder også til høyere trivsel.

– Det samme ser vi på fagarbeidersiden. Vi er veldig opptatt av å være best på fag også, og å tilby egenproduksjon. Som den svenske skiløperen Thomas Wassberg engang sa: «Jo mer jeg trener, jo mer flaks har jeg». Det samme gjelder i vår næring; vi må trene mye – for å bli best. Dette er teamarbeid, og lagene må utfylle hverandre. Når vi tar på oss kompliserte og krevende prosjekter, så må organisasjon være riktig satt sammen.