Aleksander Rød er daglig leder hos BMO Entreprenør AS, hvor han har vært i ti år – og som daglig leder de siste to. Til BMO kom han etter fem år hos Mesta. Rød er opprinnelig utdannet forskalingssnekker og har siden tatt ingeniørutdanning i Porsgrunn, etterfulgt av en Master i Construction Management ved Kingston University i London. BMO Entreprenør er blant de største aktørene i Norge på rehabilitering av broer, i tillegg til kaianlegg, damanlegg pluss andre betong- og stålkonstruksjoner.
Vi spurte Rød hva han tenker om utfordringene som har oppstått med flere av landets broer nylig:
– Mye av dette er gamle konstruksjoner som naturligvis hverken er dimensjonert eller prosjektert for de belastningene som nå kommer, både i oftere og i større grad. Så det er klart at ved bygging av nye konstruksjoner, og naturlig nok når man nå skal til å rehabilitere, så må man også gjøre store grep for å kunne trygge den infrastrukturen vi allerede sitter på. Og tenke nytt på det, svarer han.
– Hva med tilstanden generelt på broene rundt om i landet?
– Vi oppfatter at det er både manglende oversikt og manglende kontroll, sier Rød, og viser til de rundt 23 000 broene på riksvei, fylkesvei og kommunale veier.
– Vi vet av rapportene som finnes, at ved cirka 1000 av broene er det forhold som kan gå eller har gått utover bæreevnen. Og i tillegg så har etterslepet i kroner doblet seg de siste årene, samtidig som det øker år for år. Med nåværende bevilgninger fra staten har man ikke klart å snu trenden.
– Må klimatilpasningen justeres med tanke på alt ekstremværet?
– Ja, det er helt klart at med de påkjenningene vi ser, spesielt det vi så i forbindelse med Hans nå tidlig i høst/sen sommer, må det gjøres justeringer.
– Det at ekstremvær kommer med tettere mellomrom gjør at etterslepet vil øke. Og det vil bli mer og mer kritisk for hver gang, hvis man ikke gjør rette tiltak tidlig nok. Og da må man også tilpasse tiltakene på en helt annen måte enn det man har gjort før.
– Vi ser jo endringene, og dette med å tilpasse seg og klare å ligge litt foran her, det har man ikke klart hittil. Så skal man gjøre noe med det, så kreves det nye tiltak og det kreves betydelig mer politisk vilje til å investere i vår eksistendere infrastruktur, tror jeg.
For sent og for lite
Rød viser til Regionreformen der man splittet forvaltningen av riks- og fylkesveinettet.
– Vi ser jo at vedlikeholdet har blitt dårligere og mer ineffektivt etter splittelsen – det er ikke uventet at det blir resultatet når flere aktører enn tidligere nå må kjempe om de samme ressursene, mener han.
– Det blir jo enda mindre fagmiljøer også. Noen vil anse brovedlikehold som litt sært og noe nisjeaktig, og det er jo klart at de fagmiljøene burde sitte sammen.
– Hva skal til for å få broene opp på et tilfredsstillende nivå fremover?
– Det må lages en helhetlig plan, og det må lages en mer langsiktig plan. Dette kan ikke bare være basert på årlige tildelinger og «kalenderpenger», oppfordrer Rød.
Da vil forvalterne kunne legge mer langsiktige planer og det blir større forutsigbarhet.
– Hva ser dere typisk?
– Det er ofte tiltak gjøres altfor sent, og når det først gjøres, så gjøres det for lite fordi det er ikke noen helhetlig plan på hva som er det faktiske vedlikeholdsbehovet per dags dato, svarer Rød.
Ofte utføres bare klattvis vedlikehold der man kun tar det som er helt kritisk, istedenfor å utføre tiltak på hele konstruksjonen slik at restlevetiden forlenges.
Rød anbefaler heller å ligge litt frempå med vedlikeholdet. Ved å være tidlig ute kan man hindre at ting utvikler seg, noe som gir tryggere konstruksjoner. Og på en bro med 100 års levetid vil man kunne tjene mye på å øke levetiden med 25-30 prosent.
– At man er litt mer aktivt inne i forvaltningen gjennom rett og slett å passe på broene litt bedre enn det gjøres i dag. For det er klart at begynner det å bli en skade et eller annet sted, typisk ved eksponering av armering eller lignende, så vil det øke og øke eksponentielt. Klarer man å ta det tidlig, så er det ikke sikkert at skaden blir så stor. Men står det der i 10-15 år uten at det blir gjort noe med, så vil skadene bli betydelig mere omfattende og du må gjøre større reparasjoner, slår han fast.
– Det er klart at med det været som vi også ser nå, og at det er gått over 5-6 år siden det har blitt utført en inspeksjon, mener Rød det kan ha skjedd mye i mellomtiden fra et behov blir oppdaget til pengene er tildelt og jobben har blitt bestilt.
– Vi opplever ved stadighet at «kart og terreng» ikke lenger stemmer når jobben først skal utføres.
Ønsker mer innovasjon og samarbeid
– Vi ser naturlig nok på alle muligheter som kan gjøre oss mer konkurransedyktig, men det er klart at vi alle ønsker oss at det kanskje var noe mer innovasjon i bransjen, at man jobbet mer på kryss og tvers av organisasjoner for å få til dette, sier Rød.
– Det vil gjøre at man kan forvalte bedre.
I tillegg mener Rød at mer kreative kontraktsformer hvor man i større grad samarbeider med kunden og bruker sin kunnskap mer i tidligfase vil gi økt verdi for pengene.
– Vi mener at vi som utførende sitter på en delkompetanse som kunne vært brukt til å få bedre, mer helhetlig overblikk og enhetlig plan på vedlikeholdet og hvordan man kan utføre de konkrete tiltakene, sier han.
– Det skjer jo veldig mye utvikling av nye produkter og nye løsninger, og det å tenke også hvordan man kan prøve å utvikle, bruke dette bedre for å gjøre mer innovative rehabiliteringsløsninger, det har det vært veldig lite av.
– Hva med teknologi?
– Ved å bruke den teknologien som både finnes og utvikles i dag, så tror jeg man rett og slett kan gjøre smartere vedlikehold fremover – hvis man systematiserer dette på en bedre måte enn det det er i dag, svarer Rød.
– Kanskje kunstig intelligens også kan anvendes for å tenke litt smartere og raskere knyttet til hvor og hvordan man burde agere hen for å sikre mest mulig hensiktsmessig vedlikehold for pengene.
Trives med komplekse prosjekter
– BMO er store innen brorehabilitering. Hva skyldes suksessen?
– I BMO er det utrolig mange dyktige mennesker som er veldig engasjert for å løse arbeidsoppgavene, som er kreative og ønsker å få til og gjennomføre prosjektene på best mulig måte. En klassisk BMOer er rett og slett faginteressert og litt nerdete på det de driver med, svarer Rød.
– Det er også en gjeng som trives med å jobbe sammen i lag, tilføyer han.
– Det er rett og slett menneskene som er grunnen til at selskapet er der det er i dag, ingenting annet. Det er 185 ansatte som hver og en står på hver dag for løse oppgavene på best mulig måte.
– Hva er deres konkurransemessige fordeler?
– Vi ser på oss selv som typisk en nisjeentreprenør, men sammensatt av veldig mange nisjer, svarer Rød.
– Der noen tenker at dette her har vi aldri vært borti eller her ser vi det er komplekst og behov for å være innovativ, det er de prosjektene vi trives best med.
Vi ser at en del av de prosjektene hvor vi får lov til å bruke den kunnskapen vi sitter på internt over hele linja, fortsetter han, – der klarer vi å være spesielt konkurransedyktig.
– Hvordan er utsiktene fremover?
– Utsiktene ser jeg i utgangspunktet som bra, forutsatt at det er fortsatt investeringsvilje og bevilgningene kommer til å være der. Behovet er jo enormt stort.
Så blir det spennende å se. Det er kanskje tilgangen på kunnskap, og fagkunnskap hovedsakelig, som kommer til å bli utfordringen de neste årene. Derfor er det ekstremt gledelig at det er økt rekruttering til nettopp fagutdanningen.
Store deler av arbeidsstokken i Norge er fra Øst-Europa, og hvis en del av fagarbeiderne skal tilbake for gjenoppbygging i Ukraina på et tidspunkt, så kommer det til å gå ut over tilgangen på fagkunnskap i Norge.
Alle sin fortjeneste
– Hva er ditt fokus som daglig leder?
– Jeg har vært der i ti år nå. Jeg synes vi har klart å bygge et solid selskap, sten for sten, videre på den kulturen som gründeren etablerte fra starten av, svarer Rød.
– Alle ansatte i BMO kan være stolte av hva vi sammen har klart å utvikle selskapet til, understreker han.
– Så at selskapet er kommet dit det er i dag er alle de ansatte sin fortjeneste.
– Hva opptar deg mest i arbeidet?
– Jeg synes det er utrolig gøy å jobbe med både mennesker og tekniske løsninger; det å jobbe med å se hvordan man kan gjennomføre prosjekter kanskje bedre og det med å optimalisere metodene vi bruker. Og så er det utrolig spennende å jobbe sammen med så mange flinke og engasjerte mennesker, der det er takhøyde, svarer Rød, og der man kan utvikle og utfordre hverandre.
Fagbrev vesentlig
– Du startet som forskalingssnekker. Vil du si litt om nytten av å ha fagutdanning i bunnen?
– Fagbrevet mitt er kanskje det viktigste og det jeg er mest stolt av med tanke på det jeg har av utdanning. Og jeg ser at det er helt vesentlig for å kunne gjennomføre de prosjektene vi har i dag. Du blir jo litt fagnerdete naturlig nok, og synes det er spennende å jobbe med utførelse.
Det er sikkert noen som blir frustrert når jeg går litt dypt ned i materien innimellom på prosjektene, ler Rød, som tror mange flere unge ville trivdes godt med å starte karrieren med et fagbrev.
– Men også med tanke på muligheter videre. Det er et springbrett. Det er en start på noe.
– Hva var bakgrunnen for ditt karrierevalg?
– Jeg tenkte at dette å ta fagbrev, det får man alltid bruk for – og jeg hadde veldig lyst ut og jobbe. Jeg var en litt urolig sjel på skolen.
Rød er opprinnelig fra Tønsberg, bor i Oslo og jobber på Kongsberg. Han skal gifte seg til neste år, men har ingen barn.
– Men jeg har en hund, forteller han, en jakt-Golden på snart to år.
– Det er mye energi i ham og det er en ting jeg synes er gøy, da. Så vi er mye ute og løper i skogen.
I en hektisk hverdag så er det deilig å ha noe til å kunne koble av med, for meg er det å komme seg ut i naturen eller å komme seg opp på et fjell på ski og kunne stå ned – eller hoppe ut av et fly. Det gjør at jeg tenker på andre ting, forklarer Rød.
– Fallskjermhopping er virkningsfullt for å få tankene over på noe annet, det altså, så den sporten anbefaler jeg til alle som trenger å få koblet av litt.
– Er det noe du har lyst å si til slutt?
– Jeg synes anleggsbransjen er et veldig spennende marked å jobbe i med mange muligheter. Jeg er så heldig at jeg i tillegg til å få jobbe i en spennende bransje, får jobbe i et selskap med mange flinke folk som står på hver eneste dag. Det å få arbeide med både utvikling av enkeltmenneskene i BMO og også bransjen, for eksempel med tanke på fagutdanning, er utrolig spennende og noe jeg håper jeg får gjøre enda mer av i fremtiden.