Den 24. april gikk årets «Vei og Anlegg»-messe av stabelen på Nova Spektrum på Lillestrøm. Messen ble arrangert av Maskingrossisternes Forening (MGF).

– Det er flaggskipet vårt i MGF, Nordens største anleggsmesse, og vi er superfornøyd med at det nok en gang er fulltegnet, sier direktør i MGF, Tone Lindberg Grøstad.

– «Vei og Anlegg» er på en måte folkefesten i bransjen. Vi har normalt rundt 20 000 besøkende på de fire dagene vi har åpent, forteller hun, og det ventes over 200 utstillere.

Grøstad forklarer at messen har gratis adgang, og her kan man få kompetansepåfyll, dra nytte av erfaringsutveksling og ta pulsen på bransjen. På konferansesiden er det mye fokus på bærekraft, hvor blant Oslo kommune forteller om sin utvikling mot utslippskutt. Grønn Anleggssektor har også en teknologidag hvor man får høre hva som skjer av utvikling og i utlandet. Onsdag er ungdomsdag hvor de kan bli kjent med mulighetene i bransjen.

– Hvorfor jobbe i MGF?

Da Grøstad så stillingsannonsen fra MGF, tenkte hun «Det her har jeg lyst å jobbe med!» Hun overtok direktørrollen i mars 2017, og fikk ansvar for «Vei og Anlegg» som sin første store messe i 2018.

– Det å jobbe så utadvendt og med så mange aktører, det er utrolig hyggelig, forteller hun.

– Det er jo en fantastisk jobb fordi at den er såpass bred som den er og at du får lov å være med på så mange områder i det norske samfunnet, sier Grøstad.

Gjennom samarbeid med Oslo kommune har det også blitt mye kontakt internasjonalt i forbindelse med overgangen til nullutslipps bygg- og anleggsplasser, og det har ført til medlemskap i Committee for European Construction Equipment (CECE).

– Det betyr at jeg også har fått mulighet til å jobbe på den internasjonale arenaen i Brüssel i forhold til maskinsaker. Så det er en utrolig interessant jobb.

Rekruttering, sikkerhet og bærekraft

– Hva er de mest givende oppgavene?

– Når vi jobber med bærekraft, når vi jobber med rekruttering, når vi jobber med beredskap, det som er de store samfunnsspørsmålene, det er jo det mest givende.

Tone Lindberg Grøstad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Men så er det også utrolig hyggelig å ha kontakt med alle de medlemmene våre og alle de entreprenørene vi møter, de andre foreningene som jobber for samme målet. Vi er jo bare tre stykker på kontoret, men vi føler oss aldri som en liten bedrift. Vi jobber så tett på medlemmer og andre organisasjoner at vi blir som en stor familie.

– Hva er de viktigste sakene dere jobber med?

Ifølge Grøstad er rekruttering noe av det viktigste hun jobber for i MGF.

– Vi er nødt til å få norsk ungdom med oss videre for å klare å drive bransjen videre. Det gjelder for hele anleggsbransjen, understreker hun.

– Vi jobber jo mye med sikkerhetsaspektet også, fortsetter Grøstad, noe som har vært en satsing fra starten i MGF.

– Og så er det selvfølgelig det grønne skiftet. Vi vet at vi fører til store forurensninger i bransjen, og her mener hun det er viktig med en helhetlig satsing der myndighetene tar sin del av kostnaden.

– Vil du si litt om utfordringen?

– Nå er det blitt en forventning at det er entreprenørene som skal ta kostnaden for at Norge skal bli grønt, og sånn kan vi ikke ha det. Det er en bransje som allerede har en dårlig bunnlinje som det er. Da kan de ikke ta den satsingen. Så det å få på plass de rette rammevilkårene, insentivene for at vi skal få tatt i bruk grønn teknologi, blir kjempeviktig, understreker Grøstad, som mener bransjen er fremoverlent både på maskin- og entreprenørsiden.

– Men det er ikke enten-eller. Vi må gjøre noe på alle områdene hvis det skal monne.

På tide at noen våkner opp

– Er det noe spesielt du brenner for?

– Det er egentlig insentivordningen og Enova. Jeg brenner for at den ordningen må være mer forutsigbar for både maskinleverandører og entreprenører. Sånn som det er nå, så er det en konkurranseutsatt støtteordning, svarer Grøstad, noe hun mener slår feil ut.

– Vi har mye færre maskiner som blir støttet, og våre medlemmer merker jo at det er nesten ikke etterspørsel etter batterimaskiner, sier hun om konsekvensene av den nye ordningen.

– Så fra at dette var en trend som var begynt å vokse, så fikk den seg en super-knekk og er gått nedover. Det er klart at hvis det fortsetter, så vil ikke bærekraften utvikles slik som vi hadde trodd. Vi vil ikke nå hverken regjeringens mål eller de fremskrivingene som direktoratet har gjort.

– Hva bør gjøres?

– Hvordan man skal innfase en ny teknologi i et marked er noe regjeringen må ta tak i, oppfordrer Grøstad.

– Nå ser jeg også at man skal innføre den samme type støtteordning på langtransport, altså på lastebiler, og de er redde. De tror at utviklingen deres også vil komme til å bremse og stoppe opp som følge av det.

Så det er på tide at noen våkner opp og tar tak i det hvis de ønsker den utviklingen. Hvis de ikke ønsker det, så er det på tide for regjeringen å si akkurat det tenker vi ikke er så nødvendig.

Tone Lindberg Grøstad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Er det andre utfordringer du vil peke på?

– Jeg er også veldig bekymret for at man ikke stiller krav i forhold til Åpenhetsloven eller Due Diligence-direktivet i EU, når man gir støtte, svarer Grøstad.

– Så vi ser også at det kommer inn billige maskiner som kanskje ikke alltid har vært undersøkt godt nok. I innfasing av teknologi så vil det jo da premiere de som kanskje er litt cowboy, mener hun.

– Jeg synes det er rart at man ikke i forbindelse med klimatilskudd også spør om bærekraft på den sosiale siden, sier Grøstad, som mener man bør undersøke ned til siste ledd hvordan det står til med bærekraft når man gir støtte.

– Sånn at ikke dette er maskiner produsert på kullkraft i det landet de kommer, fra, ikke sant? For da har du egentlig ikke den reelle miljøgevinsten.

«Vi vet at dette ikke går»

– Så, hvordan ligger bransjen an i forhold til nullutslippsmaskiner?

– Vi ligger nok ganske langt etter, svarer Grøstad, og viser til Klimadirektoratets framskriving.

Her skulle det vært en dobling av salg i 2024 sammenlignet med 2023, og mer enn en dobling fra 2024 til 2025.

Men ifølge Grøstad ble de utslippsfrie maskinene som stod på lager i Norge, eksportert til Nederland når endringen i ENOVAs tilskuddsordning ble kjent.

– Og det er klart med nesten null i ordrereserve på nullutslippsmaskiner og nesten null i etterspørsel, så vet vi at med disse maskinene så tar det 18 til 20 måneder fra de blir bestilt til de blir levert.

Vi vet at dette ikke går.

– Er det ikke snakk om forbud på maskiner med utslipp fra 2035?

– Hvis man ikke har hatt en markedsintroduksjon i tide før 2035, så blir det bare dumt å få et forbud, for da ender vi opp med at vi må ha dispensasjoner på omtrent alle typer maskiner. Istedenfor forbud kunne man hatt mye mer fokus på hvordan klarer vi å starte en markedsintroduksjon og hvordan klarer vi å få dette til å bli den anvendte teknologien, mener Grøstad.

– Hvis ikke vi nå endrer på ting, så brenner det nå et blått lys for 2030. Og vi tror vi begynner å nærme oss at vi faktisk kan si at vi ikke når 2035-målene heller i forhold til maskiner og utstyr.

Vi er ikke lenger i tet. Og det må vi innse. Og det synes jeg at med den økonomien AS Norge har, så burde vi ha vært i tet for nettopp å prøve ut og vise teknologi, og vi kunne også ha blitt teknologivinnere, sier hun.

– Hvis det er noen ting jeg savner fra myndighetene sin side, så er det litt vilje og muskler bak hårete mål. Og det gjelder rekruttering også, fortsetter Grøstad, som savner mer satsing for å gjøre yrkesutdanning mer attraktiv.

– Hvis vi vil ha flere til å ta yrkesfagene, så må også yrkes[utdanningen] være oppgradert både på det utstyret de tilbyr til elevene og lærerne må få den kompetansehevingen de trenger for å være fremst i skoen.

De trenger ikke å lære hva de gjorde på 80-tallet. De må vite hvor skal vi hen, og jeg tror det er litt av det som gjør den utdanningen litt mindre attraktiv. Det er for kjedelig, rett og slett. Det er for lite utstyr.

Har jobbet med «alt»

– Du har en imponerende CV. Vil du si litt om karrieren før MGF?

– Jeg bruker å si at jeg har jobbet litt innenfor absolutt alt, svarer Grøstad.

Tone Lindberg Grøstad. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– I mitt liv så har jeg egentlig vært veldig heldig fordi jeg har kommet til mange muligheter, og så har jeg hatt det motet til å si ja når det lå foran meg, forklarer hun.

– Jeg startet veldig tidlig i industrien og jobbet meg fra varemottak til direktørrollen gjennom veldig mange roller. Men hver gang jeg fikk en mulighet, så tenkte jeg at «dette her skal jeg prøve ut».

Fra å være kontorfullmektig i Forsvaret, har Grøstad blant mye annet vært gründer og programleder i Narvikradioen og taxisjåfør på si. Hun har drevet coaching og vært business mentor og prosjektleder i Kunnskapsparken Nord. Hun har gjennomført flere nedbemanninger. I Natech har hun hatt mange forskjellige roller gjennom mange år, sist som Managing Director. Grøstad har også vært CEO hos HABU Technology AS og CEO/CRO hos Vestmar Production AS før hun kom til MGF.

Grøstad er takknemlig for å ha hatt gode mentorer underveis, noe som også har ledet til forskjellige styreverv. Hun har blant annet hatt styreverv i NAMMO, AIM Norway, Forsvarets Forskningsinstitutt, Investinor og Innovasjon Norge. Hun satt i Avinors styre når de bygget ut Gardermoen sist, og i Flytogets styre var hun med på å bestille de nye flytogene.

– Hvis du ser på CV-en min så hadde jeg utrolig mange runder før jeg ble ferdig med handelsskolen, forteller Grøstad.

Drømmen var å bli bilmekaniker, men både foreldre og rådgivere mente karakterene var for gode til å gå på yrkesskole. Men 17 år gammel sluttet hun på skolen og skaffet seg praksisplass i Forsvaret.

– Jeg kjente ingen og var 17 år og skulle starte på forsvarstjeneste og da befalsutdanning. Så jeg fikk jo prøvd meg mye, sier hun.

Grøstad skadet en fot i den sammenheng og det tok lang tid før bruddet var leget. Innen den tid hadde hun begynt på skolen igjen og startet nærradio i Narvik. Nærradioen drev de i tre år med en omsetning på tre millioner i året. Da P4 kom, solgte de radioen og da fikk hun tatt siste året på handelsskolen.

Flytting og hundeskole

Grøstad har vært svært aktiv hele livet. 14–15 år gammel startet hun som fotballtrener og hun begynte tidlig med sommerjobb. Etter hvert ble det også vakter på det lokale krisesenteret.

– Jeg har nok et behov for at det skjer ting rundt meg. Og så har jeg av og til bare behov for å trekke meg tilbake og ha stillhet rundt meg. Det kan være at jeg går tur i skogen, det kan være at jeg setter meg ned med en bok. Noen ganger må jeg bare få laste av meg litt av det som skjer rundt meg.

Men det er klart du må trives med at det skjer noen ting rundt deg, og må tåle at det stormer litt på noen fronter til enhver tid, nesten, når du er så aktiv som meg. Så jeg tok et aktivt valg ganske tidlig: jeg har ikke barn. Det betyr jo at jeg har hatt noen timer mer i døgnet enn andre har, forklarer Grøstad, som isteden setter stor pris på sine supre tantebarn.

Grøstad, som opprinnelig er fra Narvik, flyttet etter hvert til Lier. Mannen, Terje, jobbet delvis i Nigeria og var mye borte. Derfor skaffet de seg hund, ble bitt av basillen og startet etter hvert hundeskolen Noses of Norway, som trener opp hunder til søk. Det er den eneste hundeskolen av sitt slag i Norge.

– Heldigvis er mannen min like interessert i det her som meg, forteller hun, for hundeskolen har vokst seg til en bedrift med flere instruktører og mellom 90-100 hunder som trener hver uke.

For å få plass, har de måttet kjøpe et småbruk.

– Når vi får tenkt oss om, så er vi impulsive, ler Grøstad.