– Det var mange gode kandidater med interessante og innovative oppgaver, derfor er jeg både stolt og ydmyk over å motta denne prisen, sier Erik Nordahl.

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) deler årlig ut pris for både beste BSc- og MSc-oppgave innen fagområdet vann- og miljøteknikk. Denne prisen tildeles enkeltpersoner som har innlevert Masteroppgave ved et norsk universitet eller høyskole som underviser i vann og miljøteknikk. Det legges spesiell vekt på at oppgaven skal være nytenkende, ha nyhetsverdi og at oppgaven er praktisk og nyttig for rådgiverbransjen.

Prisen for 2022 ble tildelt Erik Nordahl 8. desember for masteroppgaven «Leak Localization with the Dual Model on a Real-World Water Distribution System».

– Oppgaven handler om å redusere konsekvensene forårsaket av lekkasjer fra drikkevannsledninger. Dette gjøres ved å kombinere trykkmålinger fra sensorer med en simulert hydraulisk modell. Hydrauliske modeller har allerede vært forsket på i over 30 år, men har likevel liten anvendelse i lekkasjesøk i dag grunnet behov for en detaljert kalibrering av modellen. Modellen som ble testet i denne oppgaven, Dual Modell, viste seg å fungere uten en slik kalibrering på å lokalisere ekte lekkasjer. Dette er et spennende funn for fremtiden, sier Erik Nordahl.

Begrunnelse for prisen

– Årets prisvinner har skrevet en meget god oppgave vi mener treffer godt i forhold til statuttene. Oppgaven har høy aktualitet og har god praktisk nytte for både rådgivere og vannbransjen for øvrig. Norge har en gjennomsnittlig høy lekkasjeandel og lekkasjereduksjoner vil både kunne redusere vann og avløpsgebyrer på sikt i tillegg til at det vil bidra til økt bærekraft i vannbransjen sier Sigmund Tøien, som er leder for RIFs ekspertgruppe i vann- og miljøteknikk.

Erik er nå ansatt hos Multiconsult. Han er utdannet ved NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og har hatt førsteamanuensis David B. Steffelbauer (NTNU) og førsteamanuensis Franz Tscheikner-Gratl (NTNU) som veiledere for oppgaven. Med prisen følger et diplom og kr 10.000,-

Mer om oppgaven

Vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge eldes og forfaller, og på nasjonalt nivå lekker mer enn 30 prosent av drikkevannet som produseres ut av ledningsnettet på veien fra vannbehandlingsanlegget til abonnenten. Dette er en høy lekkasjeandel også i Europeisk målestokk.

I en tid hvor ressursknapphet, bærekraft og økte vann- og avløpsgebyrer blir stadig mer merkbart i samfunnet, aktualiseres behovet for å kunne lokalisere og utbedre vannlekkasjer. Reduksjon av lekkasjer er derfor et effektivt bidrag i vannbransjens bærekraftsambisjon, hvor resultatet blir bedre anvendelse av vannressurser, bedret teknisk tilstand på ledningsnettet og reduserte vann- og avløpsgebyrer på lang sikt.

Lekkasjer avdekkes i dag på ulike måter, der lekkasjelytting nok er den mest kjente. Bruk av hydrauliske modeller har etter hvert fått større anvendelse når det kommer til å simulere ulike scenarioer på nettet mot den virkelige situasjonen. Avvik mellom modellresultater og data fra sensorer på nettet kan gi en indikasjon på hvor og hvor mye vann som forsvinner.

Erik har i sin oppgave tatt i bruk en «dual model» for å se om denne kan redusere tiden det tar å oppdage lekkasjer. Modellen legger inn et fiktivt vannreservoar tilknyttet eksisterende trykksensorer for å omgjøre trykktap som følge av lekkasjer til et vanntap. Vanntapet er igjen med på å forsterke signalet som lekkasjen gir, og gjør det enklere å lokalisere lekkasjen.

I oppgaven er det vist at «dual model» klarer å finne de fleste lekkasjene, og at andelen falske positive resultater er under 2 prosent. I tillegg viser modellen positive resultater når det gjelder å kunne håndtere usikre og mangelfulle dataparametere. Dette er en fordel for kommuner som sitter på lite og mangelfullt datagrunnlag, og som ønsker å etablere en vannettmodell for å finne lekkasjer. Modellen er en forbedring sammenlignet med øvrige modeller som normalt benyttes i dag.