Avinor har hatt en inntektssvikt på om lag 16 milliarder kroner som følge av pandemien. Selv med statlige støtteordninger og milliardkutt i egen drift, er utfordringene store. Oppdaterte prognoser viser også at det tar lengre tid før passasjertallene er tilbake på samme nivå som tidligere. Samtidig ser Avinor endringer i passasjermønstrene. Tallet på forretningsreisende har gått merkbart ned. Potensialet fremover ligger i utenlandske turister til Norge.

Avinors inntekter består av avgifter som flyselskapene betaler for bruk av deres lufthavner, kommersielle inntekter fra butikker, kiosk og restauranter og taxfree-inntekter. Flyselskapenes avgifter til Avinor har gått ned og stått stille de seneste årene.

– Regjeringen vil øke lufthavnavgiftene med 200 millioner kroner for 2024, noe som er en svært moderat økning. Også sett i lys av at avgiftene ikke har økt siden 2019. Økningen er langt lavere enn den reelle kostnaden med å drive flyplassene, og denne typen økninger er noe vi ser i de aller fleste andre land, påpeker Foss.

– Avinormodellen innebærer at lufthavnavgiftene skal være med å finansiere de reelle kostnadene våre. Når prisene øker på alle områder i samfunnet, er det dessverre vanskelig å komme bort fra moderate avgiftsøkninger. Samtidig ligger det en stor oppgave hos Avinor i å effektivisere driften vår og øke de kommersielle inntektene. Dette er viktig for oss, slår Foss fast.

I løpet av det nærmeste året sier regjeringen at de vil vurdere en rekke tiltak for å styrke Avinors rammevilkår. Dette er positive tiltak:

• Per i dag er grunnregelen at andre sektorer, som helsevesen, justis og forsvar, ikke betaler for bruk av Avinors tjenester. Regjeringen vil nå vurdere om staten bør overta finansiering av denne type tjenester.
• Regjeringen vil også vurdere om Avinor kan få selge ikke-taxfree-varer i taxfree-butikkene. Her kan det ligge gode muligheter for å utvide tilbudene på norske flyplasser, samtidig som det styrker finansieringen av luftfartsnettverket til Avinor.
• Regjeringen vil også vurdere å redusere den statlige flypassasjeravgiften noe, som kompensasjon for at Avinor får betalt mer av våre reelle utgifter med å drifte våre lufthavner. Det er positivt. For det er svært viktig å se den totale avgiftsbelastningen for luftfarten i en helhet.

– Både Avinor selv og regjeringen legger vekt på at Avinor må fortsette å effektivisere egen drift. I løpet av de seneste årene har Avinor kuttet om lag 1 milliard kroner i kostnader. Selv om aktiviteten på lufthavnene tar seg opp, jobber vi intenst med å effektivisere ytterligere – samtidig som vi skal opprettholde dagens lufthavnstruktur og løse en rekke samfunnspålagte oppgaver, fortsetter Foss.

Regjeringen sier samtidig at Avinor ikke skal konkurranseutsette drifts- og beredskapstjenester på flyplassene. Normalt ligger det til statlige selskaper selv å vurdere hvordan de løser oppgavene deres, etter mål satt av eieren deres. Avinor tar til etterretning at eieren her legger en føring på utførelsen av oppdraget.