Oslo havn er Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Containerhavnen ligger på Sjursjøya ved Ekeberg med 262 000 tjue fots containere (TEU) losset på terminalen i 2020. Det er ventet en sterk økning i gods og for å møte den voksende etterspørselen etter transport av gods, og det pågår derfor en videre utbygging av havnen.

— Oslo er en by i vekst med stor vareetterspørsel. Vi erfarer sterk vekst i containersegmentet. Landstrømanlegg for containerskip er et nødvendig bidrag for å nå målsetningen om å redusere utslippene med 85% innen 2030. Det vil også bidra til redusert støy fra havneaktiviteten, sier Einar Marthinussen, kommersiell direktør i Oslo havn.

Sjøfart og fiske utgjør 6 % av samlede norske utslipp. Klimamessig er det en uttalt ambisjon fra regjeringen om å flytte mer av godstrafikken fra vei til sjø, og landstrøm blir en viktig brikke for å gjøre sjøfart mer klimavennlig.

Sparer 2400 tonn CO₂ i året

Fra containerhavnen forsynes Oslo-regionen med forbruksvarer, gods, råvarer, matvarer og byggematerialer. COWI og Oslo havn vil nå sørge for at den handelen vil foregå på en grønnere måte enn i dag. Utregninger viser at landstrøm til containerskip kan spare 2400 tonn CO₂-utslipp i året. Prosjektleder i COWI, Ingrid Klokk, forteller om hvordan tilgangen på landstrøm kan løses.

Foto: COWI

– Vi lager hele business caset, som innebærer både en teknisk og økonomisk dimensjon. Kranene til containere går på skinner nære kaikanten, og det gjør det utfordrende å plassere landstrømutstyret. Vi ser nå på en mobil trommel som vi vil heise om bord i båten og føre strømkablene tilbake til kai. Da slipper vi å ha noe som står der permanent og er i veien. Standarden for landstrøm legger egentlig opp for trommel på båt, men vi ser nå på løsninger hvor Oslo havn har trommelen for å holde kostnadene for rederne nede, sier Ingrid Klokk.

Små marginer

Kablene vil legges i allerede eksisterende trekkerør fra en nettstasjon og ned til kaien. Anlegget vil ha en effekt på 1600 kVa med mulighet for utvidelse til to nye ladepunkter med tilsvarende effekt.

Kostnadene er beregnet til ca. 11,1 millioner kroner. Oslo Havn har søkt Enova om 50% i støtte. Den andre halvparten vil bli egenfinansiert.

— Resultatet fra våre analyser viser at Enova-støtte på 50% er avgjørende for å ha et prosjekt som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Da kan vi operere med strømpriser som oppmuntrer til bruk. Dette gir god lønnsomhet for alle parter, og bidrar til betydelige utslippskutt, sier Jens Eirik Hagen, prosjektleder i Oslo Havn.

Foto: Oslo Havn

Han får medhold fra Ingrid Klokk i COWI.

– En utfordring på det økonomiske planet er et rederiene gjerne er preget av kompliserte eierforhold hvor man ofte leier skip på kortere kontrakter. For å tilrettelegge for landstrøm på skipet kreves det investeringer, og det er det ikke nødvendigvis så stor betalingsvilje for. Investeringskostnaden er altså en bøyg, men på sikt vil det nok lønne seg å ligge til kai med landstrøm om strømmen er billigere enn drivstoff.

25 % utnyttelse det første året

Containerbåtene har 60 hertz spenning om bord, noe som differensierer fra de vanlige 50 hertz man finner i stikkontakten hjemme. Dermed må det gås til innkjøp av en omformerstasjon, og COWI har hentet inn tilbud fra noen av de største leverandørene.

– Det er kostbart utstyr, men vi har fått noen gode tall fra større norske aktører i markedet. Vi har høy kompetanse på landstrømanlegg i Norge og vi har fått god hjelp fra leverandørene i arbeidet med containerhavna, sier Klokk.

Oslo Havn og COWI ønsker flere innspill på oppkoblingsløsninger, og ser nå på muligheten for å gå i dialog med ulike aktører i markedet.

Prosjektstart er til høsten. Det er estimert at anlegget vil være ferdig installert tidlig i 2023.

— Vi har tatt høyde for at ikke alle containerskip som anløper havnen i 2023 vil være klargjort for landstrøm. Det blir en innkjøringsfase på anlegget. Vi regner med 25% utnyttelse av landstrømanlegget det første året, sier Jens Eirik Hagen i Oslo Havn.