Statens vegvesen er byggherre, og prosjektleder Geir Strømstad forteller at planen ble vedtatt i 2016 og var en prototype på rask planlegging i sin tid. I årene etter har fremdriften fortsatt i godt tempo.

Nærings- og havneutvikling i Risavika er den soleklart viktigste årsaken til prosjektet. En del av satsingen i Nasjonal transportplan (NTP) er å etablere gode samferdselsknutepunkt med gods fra land til sjø og sjø til land. I utgangspunktet skulle veien gå fra å være en tofeltsvei til å ha fire felt der de to ytterfeltene skulle være forbeholdt tungbiler. Siden har det endret seg til å bli sambruksfelt, der også kollektivtrafikk skal benytte seg av ytterfeltene.

Foto: Bjelland AS

– Transportkorridor Vest er en del av Bymiljøpakken og blir løst parsell-vis, i stedet for å bygge alt samtidig. I juni i fjor startet vi arbeidet med Sør-Tjora-Kontinentalvegen, en strekning på rundt 2,5 kilometer. I tillegg blir det ny vei fra denne strekningen og ned mot Risavika. Prosjektet skal være ferdig i august neste år. Neste byggetrinn går lenger mot nord, sier Strømstad.

Stort behov for oppgradering

Han forteller at trafikkmengden og hensynet til næringstrafikken var noe av bakgrunnen for prosjektet.

– Området hadde utfordringer knyttet til tilkomst til næringsområdet. Det var kødannelser og de ønsket en forkjørsvei for tungtrafikk. Nå blir det sambruksvei, med bedre flyt til havneområdene. Prosjektet var svært ambisiøst, så vi har hatt noen nedskaleringsrunder. Blant annet etablerer vi ettplans- i stedet for toplans-rundkjøringer.

– I tillegg til utvidelsen til firefeltsvei, skal det bygges sykkel- og gangvei. Det skal også bygges en kontrollplass med vekt i krysset med Kontinetalvegen for utekontroll. Med nullvekstmål for bytrafikk i bunn er det viktig å legge til rette for trygg ferdsel for myke trafikanter, sier Strømstad.

Vektlegger klima og HMS

Bjelland AS og COWI vant konkurransen om å bygge Sør-Tjora–Kontinentalvegen. I anbudet var klima og HMS viktige kriterier.

– Når det gjelder asfalt, er det viktig å finne balansen mellom klimavennlige løsninger og kvalitet. Særlig på en vei med så stor trafikktetthet. Så langt det lar seg gjøre prøver vi med retur og gjenbruk. Så kommer det selvsagt kvalitetskrav for å unngå hyppig reasfaltering.

I et så omfattende prosjekt er helse, miljø og sikkerhet i høysetet. Fra byggherres side oppleves det som at entreprenørene gjør et godt arbeid.

Foto: Bjelland AS

– Det systematiske HMS-arbeidet fungerer bra. Vi har stort fokus på HMS i byggeperioden, og ser det fungerer veldig bra. Det er uansett viktig å ha trykket oppe hele tiden, sier Strømstad.

God respons fra bilister

Den nye veien er bygd på siden av dagens vei. Det har gitt en mindre omkjøring for trafikantene, men Strømstad innrømmer at det var litt bekymring knyttet til reaksjonene.

– Det har vært litt kø, men få klager. Den gamle veien har ikke kvaliteten den skal ha og er bygget nesten bare på jord. Derfor er det nødvendig å grave denne opp og lage nytt fundament. Trafikantene har forståelse for det, sier Strømstad.

Tverrfaglig prosjekt

Erik Handal Nilsen, avdelingssjef i COWI, forteller om et tverrfaglig prosjekt.

– Prosjektet inneholder flere konstruksjoner og er svært tverrfaglig, og vi har måttet samarbeide og koordinere mellom ulike team og ressurser for å holde oss til tidsplanen. Vanligvis tar det mye lengre tid å planlegge og få godkjenninger fra ulike instanser som Statens Vegvesen, kommunen og Vegdirektoratet. Men vi har klart å gjøre alt dette på bare seks til åtte måneder i stedet for det vanlige, som er ett til halvannet år. Bjelland AS begynte å rigge opp allerede halvannen måned etter at planleggingen startet, og byggingen kom i gang etter tre og en halv måned.

Han forteller at det å jobbe med planlegging og bygging samtidig har vært utfordrende for både entreprenører, byggherre og prosjekterende.

– Prosjektet har krevd god planlegging og styring av prosessene for å holde alt på skinner. Til tross for disse utfordringene har vi klart å holde oss til planen, og prosjektet vil bli ferdig til avtalt tid. Vi er veldig stolte av dette resultatet og av samarbeidet med entreprenøren, Bjelland AS, sier Handal Nilsen.

100 prosent modellbasert

Prosjektet ble gjennomført utelukkende ved hjelp av modeller og har gitt nyttige erfaringer.

– Vanligvis brukes det en blanding av modeller og tegninger, men i dette prosjektet ble hele byggeprosessen styrt av modeller. Dette ble krevende særlig fordi byggingen startet før all prosjektering var ferdig. Vi måtte kontinuerlig oppdatere Novorender-modellen, og det var essensielt å ha tett kommunikasjon mellom prosjekterende og entreprenøren når det gjaldt arbeidsgrunnlag og ferdigstillelsesgrad.

– Denne måten å jobbe på har gitt alle verdifulle erfaringer, noe som vil være viktig for lignende prosjekter i fremtiden. Kravene som ble satt i denne kontrakten blir stadig vanligere i alle typer kontrakter i tiden som kommer, sier Handal Nilsen.

BREEAM-sertifisert anleggsprosjekt

Som entreprenør i prosjektet har Bjelland AS lagt stor vekt på miljø- og utslippskrav under byggingen.

– Vi har fra tilbudsfasen lagt opp et klimagassbudsjett som ligger til grunn for alt arbeid som skal utføres, og dette jobber vi aktivt med i hverdagen for å sørge for å holde utslippene på et minimum til enhver tid. Det handler om å se etter smarte løsninger som kan påvirke positivt på utslipp. Dette kan være effektiv transportlogistikk, bruk av elektriske maskiner, og gjennomtenkte løsninger på massehåndtering innad i prosjektet. Vi tror at ved å strukturere arbeidet og velge bærekraftige alternativer, kan vi enkelt bidra til å redusere klimagassutslippene, sier Tor Helge Jensen, prosjektleder i Bjelland AS.

Han forteller at kontraktsarbeidet skal miljø-sertifiseres i henhold til BREEAM.

– I BREEAM er det mange ulike kategorier vi som prosjekt blir målt på igjennom byggetiden, som igjen utgjør en totalscore ved anleggets slutt. Dette innebærer en omfattende vurdering av dokumentasjon og valgte løsninger fra en utenforstående tredjepart. Sertifiseringen sikrer at alle involverte, internt og eksternt, samt at klima og miljøaspekter blir ivaretatt og tenkt på igjennom byggeperioden. Riksvei 509 markerer et viktig skritt som det første prosjektet i regionen som gjennomgår BREEAM-sertifisering. Vi i Bjelland er stolte av å vise vei og bidra til en fremtidig bærekraftig anleggsbransje, sier Jensen.

God fremdrift

Kollega i Bjelland AS, John-Erik Nygaard, forteller at prosjektet har gått som planlagt.

– Heldigvis har det ikke dukket opp uforutsette utfordringen. Vi har jobbet proaktivt med fremdriftsplaner og gjennomføring for å imøtekomme de utfordringer som vi har hatt kjennskap til. Vi har i tillegg gode samarbeidspartnere som er med å dra lasset.

– Dette har gjort at prosjektet ligger i dag på plan. Prosjekteringen gikk raskt, noe som gjorde at vi kom tidlig i gang med gravearbeidene. Dette fikk vi til fordi vi var tydelige på hva som var viktig for oss som entreprenør å få på plass av grunnlag, samtidig som det var viktig å komme i gang med prosessene som vi viste ville ta noe tid, eksempelvis godkjenninger av konstruksjoner som skal til Statens veidirektoratet for godkjenning. Alt i alt har dette prosjektet godt veldig bra, avslutter Nygaard.

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, desember 2023.