– Potensialet for grunnvarme er stort. Det ser ut til at vi risikerer et kraftunderskudd i fremtiden, og samtidig er det et stort utbyggingsbehov i strømnettet. Da mener jeg det er viktig at vi utnytter denne type lokale ressurser, sier Randi Kalskin Ramstad, som er utdannet hydrogeolog og har en doktorgrad innen grunnvarme.

Til daglig jobber Ramstad i grunnvarmegruppen i Asplan Viak, men i forbindelse med stillingen som førsteamanuensis 2 ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU har hun jobbet med grunnvarmeprosjekter på Melhus og på Elverum siden 2015.

– Vi har gjort ganske mye i Melhus allerede, blant annet kartlagt ressursene. Ti varmeanlegg basert på grunnvann er allerede utviklet. Bømoen er sånn sett en videførelse av Melhus-prosjektet, og de vil bygge videre på forskningen og utvide konseptet.

Utreder grunnvann ved Voss

Christian Rekve Bryn er forsker og hydrogeolog hos COWI, og han utreder - sammen med hydrogeolog Oddmund Soldal i Norconsult - mulighetene for å bruke grunnvannet på Bømoen ved Voss som varmekilde.

Christian Rekve Bryn, COWI. Foto: Privat

– Dette er en såkalt åpen løsning, der vi pumper grunnvann ut fra løsmassene. Vannet har en temperatur på drøyt seks grader, og vannets varmekapasitet per kubikk er på rundt 1,2 kilowatt i timen. Når vi tar ut fire grader fra vannet, med en uttaksrate på 10 liter per sekund, får vi en effekt på 167 kilowatt. En slik brønn kan gi varme til 100 hus, forteller Bryn.

– Tanken er at et sentralanlegg leverer varmt vann til bygninger i nærheten. Vi snakker derfor om plussbygder, hvor de produserer mer energi enn de forbruker. Dette er mye mer miljøvennlig enn et bioanlegg, fordi vi ikke slipper ut noe CO2. Anlegget krever heller ikke særlig mye plass, og det etterlater seg lite fotavtrykk i naturen.

Åpner for industri

– Området er drøyt to kvadratkilometer stort. Det er flatt, og det er sand og grus. Det er lett å bygge på. Det er dessuten behov for både prosess- og kjølevann i industrien. Pumper vi opp grunnvann har bedrifter som trenger det altså også tilgang til kjølevann, samt at de kan lagre energi fra vann som er varmere. Dette kan altså tilpasses ganske mye industri og næringsvirksomhet.

– Interessen for dette har naturlig nok økt mye siden strømprisene steg i fjor høst. Vi kan tilby energi i form av varme til drøyt 50 øre per kilowatt, og da sier det seg selv at det er interessant når strømprisene nærmer seg både tre og fire kroner. Prisen på energi fra grunnvann er veldig stabil. Det er ideelt for de som ønsker stabile energikostnader.

 – Mange bygder og tettsteder i Norge kan bli selvforsynt med energi til oppvarming og nedkjøling via grunnvarme. Dette prosjektet har med andre ord en stor overføringsverdi.

Forskningsprosjektet avsluttes i 2025, men det er ikke godt å si når et sentralanlegg kan stå ferdig på Bømoen.

– Dette året går med til å kartlegge ressursene. Vi går over med georadar, og gjennomfører boringer for å undersøke hva som befinner seg under bakken. Vi må finne ut hvor stor kapasiteten er, den potensielle energimengden og hvordan grunnvannet oppfører seg over tid. Vi må også finne ut hvor det er mest hensiktsmessig å ta ut energien. Videre må kommunen godkjenne et slikt sentralanlegg, og bestemme seg for hvordan det skal bygges ut. Så må energien leveres et sted. De har allerede godkjent industriutvikling og næringsareal, sier Bryn.

Kan lagre vindkraft

Interessen for grunnvarme er blitt langt større i løpet av det siste året, forteller Randi Kalskin Ramstad.

– Vi tror at grunnvann kan være et nyttig og effektivt tilskudd til mer væravhengig energiproduksjon, som sol- og vindkraft. Varmeproduksjon fra grunnvarme kommer med mye større stabilitet. Grunnvann er imidlertid en litt spesiell ressurs med sand- og grusavsetninger fra istiden, slik forholdene er i Melhus og Bømoen. Ressursen er altså geologisk betinget, men det vi har nesten overalt i Norge er berg- og fjellgrunn. Der har vi en tilsvarende løsning, med et sesongvarmelager i grunnen.

– Det snedige er at slike varmelagre også kan brukes til å lagre overskuddsenergi – for eksempel fra vindkraft i Nordsjøen, når det blåser friskt. Ulempen er høye investeringskostnader, så enkelte private aktører vil kanskje kvie seg for å gå igang med dette. En langsiktig eier kan imidlertid fort sitte på en lønnsom virksomhet.

– Det haster med å få på plass alternativer, både på termisk energi og det elektriske. Vi må se dette som ett, helhetlig system. I det perspektivet, er det viktig at vi får dette belyst grunnvarme som en del av den totale løsningen.

– Det er stor interesse for sesongvarmelagring, også utenfor VVS-faget og aktørene der. Blant andre har Drammen kommune gjort pionerarbeid med deres GeoTermos-prosjekt, som lagrer fangst av energi fra solceller og varmepumpe. Det er også prosjekter på gang, både i Oslo, Trondheim og Stavanger.