– I Norge har vi vært temmelig bortskjemt, fordi det har vært en oppfatning at her er det knapt annet enn fjell. Men stein er en ikke-fornybar ressurs. I enkelte områder, som rundt Oslo-gryta, er pukk og grus blitt en mangelvare. Vi er helt nødt til å tenke gjenbruk, for i det hele tatt å klare å gjennomføre den byggaktiviteten vi har, forteller senior prosjektleder Torun Rise hos SINTEF Community, gamle SINTEF Byggforsk.

Trenger smidig regelverk

Rise har faglig bakgrunn i ressurs- og ingeniørgeologi, og har tidligere vært både entreprenør og rådgiver innen tunnel- og veiprosjekter. Sånn sett har hun vært på flere sider av bordet i denne næringen.

Foto: Privat

En utfordring med tanke på gjenbruk av steinmasser er regelverket, mener hun:

– Det handler i stor grad om hvilke krav som settes til kvalitet, ved bruk av disse massene til ulike formål. Masser som blir tatt ut på en tomt, eller fra et anleggsprosjekt, defineres ofte som næringsavfall, noe som medfører at massene kjøres på deponi. Du kan benytte massene direkte innenfor ditt eget prosjekt, men skal massene brukes på andre prosjekter stilles det straks strenge krav. Det er noe av grunnen til at det ofte er enklere for aktører å bare kjøre disse massene på deponi, og så heller kjøpe jomfruelige masser fra pukkverk.

– Videre er utfordringene også knyttet mer overordnet til planverket. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med areal, hvor det ofte er problematisk å sette av tilstrekkelig arealer til lagring og bearbeiding av overskuddsmasser. Nødvendig areal bør settes av så tidlig som mulig, helst allerede i reguleringsplan. Ofte ser vi at dette er utfordrende, spesielt inne i større byer kan det være at det ikke finnes areal tilgjengelig i nærheten.

Ser muligheter

Ute i felten er det i første omgang entreprenører som står for det praktiske arbeidet med overskuddsmasser fra for eksempel tunnel eller veiskjæringer. Dan Robert Granerud er prosjektdirektør for anleggsvirksomheten i entreprenørselskapet Veidekke:

– Veidekke Anlegg forsøker først og fremst å gjenbruke overskuddsmasser internt, mellom våre egne prosjekter, der det lar seg gjøre. Litt av utfordringen går på kvalitetskrav. Stein er ikke bare stein, for å si det sånn. Tar vi ut en skjæring og planlegger å bruke de massene til å bygge veien, vil det være en del kvalitetskrav som både må innfris og dokumenteres. Det kan bety at tiden løper fra oss, og vinningen går opp i spinningen. I enkelte tilfeller kan vi være fleksible med hensyn til kvalitetskrav, for eksempel ved å kompensere for kvalitet med økt mengde. Det fordrer imidlertid at vi har kompetanse, og at vi er villige til å se på disse løsningene underveis.

Må se utover eget prosjekt

Rise hos SINTEF mener en av de største utfordringene næringen i dag har er at de ulike prosjektene ofte lever sitt eget liv.

– Skal vi komme noen vei med smartere løsninger for massehåndtering, er vi nødt til i større grad se ulike prosjekter i sammenheng. Vi må lettere kunne se at ulike prosjekter kan samarbeide på tvers, for å løse utfordringene knyttet til masseoverskudd og -underskudd. Sintef deltar sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Fremby AS i ”Sirkulær masseforvaltning”, et prosjekt som eies av Feiring Bruk AS - en masseforvalter og en totalleverandør av løsninger til vei og bygging av grunn.

Med støtte fra Forskningsrådet er målet å lage en effektiv løsning for gjenvinning, bruk, lagring og transport av masser i bygg- og anleggsnæringen, opplyser Rise.

Prosjektet skal gå over 4 år og har en prislapp på 17 millioner kroner.

Etterlyser felles beregningsmetoder

– Penger er også en viktig driver. Det blir fort mye mer kostbart å gjenbruke overskuddsmasser, sammenlignet med å kjøpe jomfruelige masser fra et pukkverk. Et tonn med stein er, om vi skal være ærlige, helt latterlig billig. Vi trenger nok derfor både pisk og gulrot, i form av for eksempel skatt på jomfruelige stein og pukk, og incentiver for å håndtere, lagre og gjenbruke overskuddsmasser. Det vil nok være nødvendig for å få mer fart på gjenbruken, mener Rise.

Foto: Veidekke Anlegg AS

Granerud hos Veidekke Anlegg forteller at byggherrene er flinke til å stille miljøkrav, men det mangler en større grad av samkjøring aktørene imellom:

– De store byggherrene stiller krav til oss, men de stiller gjerne hver sine krav. Og i neste kontrakt er det gjerne noen nye krav. Vi entreprenører må derfor stadig vekk forholde oss til nye ting. Det gir for så vidt mening, all den tid vi er i en omlegging til sirkulær økonomi. Samtidig bør vi finne noen felles krav og regler, for eksempel hvordan vi beregner CO2-avtrykket i et prosjekt. Da blir det enklere for oss å beregne effekten av tiltak som kortreist stein. Da blir det mulig å konkurrere på det.

– Skal vi klare å konkurrere på et slikt miljøtiltak, må vi regne på samme måte. Den type ting er ennå ikke helt på plass, sier Granerud.