– Vi skal snakke om bærekraft i et jernbaneperspektiv. For det er både viktig at vi er bærekraftige i den permanente fasen hvor vi transporterer folk fra A til B, men også svært viktig at vi tenker bærekraft i gjennomføringsfasene av prosjektene våre, sier konserndirektør for utbygging i Bane NOR, Stine Undrum.

Vil også de indirekte utslippene til livs

Hun understreker at jernbanen er bærekraftig i seg selv, men at bygging av ny jernbane medfører store utslipp.

– 75% av utslipp fra våre anleggsplasser er indirekte utslipp. Vi i Bane NOR har satt klimamål for både indirekte og direkte utslipp, men det går for sakte. Vi er avhengige av samarbeid med entreprenørene om hvordan vi skal løse klimakrisa vi står i, sier Undrum.

Bane NORs leverandørdag bød på en god anledning til å diskutere nettopp hvordan foretaket som byggherre kan bidra til utslippsreduksjon.

– Vi ønsker å bli en rollemodell innen bærekraft, men vi trenger å komme raskere til mål, sier en utålmodig utbyggingsdirektør.

Ketil Søyland fra Norconsult ledet en debatt med leverandørene godt representert; med Stein Gunnes fra Maskinentreprenørenes forening (MEF), Martin Olsen fra NRC, Audun Aaland fra Implenia, Inger Blesvik Gandrud, fra Sateba og Bane NORs Stine Undrum.

– Fokuser på indirekte utslipp!

Martin Olsen, divisjonsdirektør for Bane i NRC, ønsker at Bane NOR skal tørre å stille høye krav.

– Det har vært mye symbolpolitikk, og jeg hører Bane NOR sier de er litt sent på banen – det er ikke sikkert det var så dumt, sier Martin Olsen fra NRC. Foto: Marianne Henriksen/Bane NOR

– Men gi oss også frihet til å oppfylle dem og ta utslippene der det er billigst og enklest. Ikke der det er mest symbolsk og selger i media. Da tror jeg vi kan oppnå mye på kort tid. Det er så mye smarte og engasjerte folk hos oss, og vi opplever at vi er klare. Teknologien finnes – og det er de indirekte utslippene som er viktige, sa han.

Han understreker at det krav til hva, og ikke hvordan, entreprenørene ønsker seg. Et skrekkeksempel ingen ønsker seg er en elektrisk gravemaskin som må lades med dieselaggregat.

– La oss finne ut hvordan vi kan gjøre utslippskuttene mest kostnadseffektivt, sier Olsen.

Implenia-direktør Audun Aasland er også opptatt av hvilke utslipp vi fokuserer på.

– Det er nyttig for oss å vite hva vi har å forholde oss til. Vi må se totalt på ting. Vi har altfor mye fokus på de direkte utslippene som utgjør kanskje 10 prosent av totalen. Derfor etterlyser vi offensive byggherrer som har intensiver på totalutslipp, her er vi motivert til å bidra, sier Aasland.

Vil bli målt på etterlevelse

Stein Gunnes fra MEF, sier det er bra at Bane NOR setter klimautfordringer på dagsorden, og at medlemsbedriftene er opptatt av like vilkår i konkurransen om oppdragene. Krav fra byggherre må bli fulgt opp, målt og etterlevd.

Debattdeltakerne var samstemte om krav, og klinket rester av den gamle Dovrebanende sammen for fremtidige utslippskutt. Fra venstre: Audun Aasland (Implenia), Stein Gunnes (MEF) og Martin Olsen (NRC).Foto: Marianne Henriksen/Bane NOR

– Vår bransje vil etterleve, men forutsetter at de også blir fulgt opp av byggherre så kravene i kontraktene blir mulige å leve opp til. De små og mellomstore bedriftene har ikke egne eksperter på klima og miljø, men de er opptatt av lønnsomhet og effektiv produksjon. De vil følge krav dersom de kommer, sier Gunnes.

– Byggherre må være klar over at klima koster. Prosjektene blir dyrere når entreprenørene investerer i kostbare klimavennlige nullutslippsmaskiner. Det har en sammenheng – men på sikt lønner deg seg for samfunnet vårt.

Vil være foroverlente

Inger Blesvik Gandrud, fra Sateba Norway leverer sviller i betong til Bane NORs prosjekter.

– Som produsent av produkter i betong spiller vi en vesentlig rolle og har mulighet til å gjøre en vesentlig forskjell i klimaregnskapet. Tradisjonelt har betong vært en bidragsyter til CO2-utslipp, forklarte hun under debatten.

Hun la til at det skjer mye spennende på området nå. Sementleverandøren Norcem jobber med bedre og nyere sementtyper for å få ned miljøavtrykket. Med karbonfangst og lagring vil tror Gandrud at vi innen 2030 vil se null, netto utslippsprodukter, for sement.

– Vi må være foroverlente og optimalisere produktene våre for å bringe det inn i verdikjeden. Vi vil se på muligheter, være i førersete og ta i bruk det som er mulig i forhold til våre produkter, forklarer hun, og tror at resirkulering av sviller kan bli et bidrag i riktig retning.