Det omfattende prosjektet med oppgradering av mange tunneler i 14 forskjellige kommuner i to fylker har en total kostnadsramme på 5,75 milliarder kroner i henhold til Nasjonal Transportplan 2014-2023. Vi spurte prosjektleder Stig Berg-Thomassen i Statens Vegvesen om det blir vel mye å holde styr på.

Foto: Joakim Hermansen/Statens vegvesen

– Du kan si det er mange baller i lufta samtidig, med ulike entreprenører og ulike problemstillinger. Det er også veldig ulike tunneler med tanke på lengde, alder og oppgraderingsbehov, sier han.

Berg-Thomassen forteller videre at Tunnelsikkerhetsforskriften, som kom som en følge av EU-direktivet, har strenge krav når det kommer til sikkerhet. Noe som kan være en utfordring med tanke på antall tunneler og komplekse geografiske forhold.

– Norge er kanskje i en særstilling når det gjelder antall tunneler. E16-aksen er en akse med høy aktivitet og det er nærmere 50 tunneler bare mellom Voss og Bergen. I tillegg er det flere rasutsatte områder og mange gamle tunneler som Tunneloppgradering Vest ikke skal gjøre tiltak i, men som likevel trenger vedlikehold av ulike årsaker. Dermed blir det vanskelig å koordinere arbeidet. Hvis det raser noe fra et tunneltak i en 40 år gammel tunnel, så må det håndteres der og da, sier han.

Mye bygges som ikke er synlig for trafikantene

Han forklarer at det er mye jobb som gjøres som ikke er synlig for de som kjører gjennom tunnelene.

– Det handler om sikkerheten i tunnelen. I tillegg til at vi skal sørge for at alt fra brannslukningsapparater og nødtelefoner, til kameraer og bommer fungerer som de skal, er det mye elektronikk med strenge krav i el-forskrifter og lovverk som må følges, sier han.

Han forklarer at det bygges egne tekniske bygg med rundt 1.000 meters mellomrom. Disse rommer i tillegg til en hel mengde teknisk utstyr også nødstrømsystem i tilfelle hovedstrømkilden går.

Foto: Joakim Hermansen/Statens vegvesen

– Store bergrom i tunnelen skal sprenges ut, og dette er noe trafikantene ikke ser noe til, hverken i anleggsfasen eller etterpå, sier han.

I tillegg er det mange tunneler som ikke har et godt nok ledningsnett og kumsystem, eller kanskje ikke noe i det hele tatt.

– Det har vært hendelser i norske tunneler hvor brennbar væske har rent ut og tatt fyr. Begynner det først å lekke, reduseres muligheten for ukontrollert spredning. Hvis det finnes et system med kummer med jevne mellomrom, vil det løse problemet, sier han.

Berg-Thomassen sier også at de har en tett dialog med NLF – Norges Lastebileier-Forbund som frakter mye på strekningen hver eneste dag.

– Noen transporter er kritiske. Det er derfor viktig å forsøke å finne løsninger for håndtering av de ulike trafikantgrupper på en best mulig måte.

I perioder har de noen steder måtte stenge tunnelene for tungtransport, noe som har medført mye venting for sjåførene. Det er selvfølgelig beklagelig, men det er en del oppgaver som må gjøres som innebærer at transport gjennom tunnelene ikke er forsvarlig eller mulig.

– Det har vært stor forståelse for at dette er noe vi må gjøre, selv om det medfører noen ulemper. Det vi gjør er jo egentlig å legge inn en hindring i fremkommeligheten, men til syvende og sist er det en oppgradering av veinettet som gagner storsamfunnet, sier han.

For de reisende på strekningen vil oppgraderingen bety en sikrere veg.

Ligger godt an tidsmessig

Når det gjelder Borgund- og Seltatunnelen på E16 i Lærdal kommune, som til sammen er over 5 kilometer tunnel, ligger arbeidet godt i rute med tanke på ferdigstillelse i løpet av året. Det er Mesta som er hovedentreprenør i oppgraderingen av disse to tunnelene.

– Vi startet arbeidet i fjor, og vi blir ferdige innen tidsfristen. Det er blant annet bygget fire tekniske bygg i tunnelene, et i Seltatunnelen og tre i Borgundtunnelen, sier prosjektsjef i Mesta, Sigurd Storøy.

På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene i prosjektet, svarer han uten å nøle.

– Det er sprenging i trafikkerte tunneler som er den største utfordringen. Tunnelen har vært stengt om natten og åpen igjen på dagtid. Det skal jo være trygt for bilister å kjøre der selv om oppgraderingsarbeidet pågår.

Han forteller også at de har møtt på utfordringer grunnet pandemien og krigen i Ukraina, som blant annet har gått ut over leveranser.

– Ellers vil jeg gjerne skryte av det gode samarbeidet med både byggherre og ikke minst publikum, sier han.

Et omfattende prosjekt

Byggeleder i Statens Vegvesen, Hans Myklatun, forteller at oppgraderingen av Borgund- og Seltatunnelen er et omfattende prosjekt og at det er mye som skal utbedres for å tilfredsstille kravene i Tunnelsikkerhetsforskriften slik at de innfrir dagens pålagte standard.

– Først ble det utarbeidet en tiltaksplan som skulle imøtekomme kravene og forklare hva som måtte gjøres i begge tunnelene og på strekningen mellom dem. Deretter begynte prosjekteringen som var ganske omfattende, sier han.

På strekningen mellom Borgund- og Seltatunnelen skal det blant annet monteres nye lysmaster, skilt, bommer og nye nødskap. Det er også en bru på strekningen mellom Borgundtunnelen og Seltatunnelen, og det er mange installasjoner også mellom tunnelene. Med andre ord er det mye som skal oppgraderes.

– Den største utfordringen er å få trafikken til å gå samtidig som man skal kunne jobbe uforstyrret, og da særlig med tanke på sprengning og sikkerheten rundt det. Selv om tunnelen er stengt mens vi sprenger, skal trafikken tross alt gå som normalt kort tid etter, sier han.

Myklatun legger til at det i dette området er mange trafikanter som for eksempel skal rekke fergeforbindelser, men at de på dette prosjektet har omkjøring utenfor tunnelen hvor det kjøres kolonne kontinuerlig.

Til daglig er det rundt 2.200 biler som kjører gjennom Borgund- og Seltatunnelen i Lærdal kommune. På grunn av oppgraderingsarbeidet som pågår i tunnelene er det trafikkregulering om nettene med omkjøring og ledebil.

På ukedagene fra mandag til fredag er det trafikkreguleringer fra og med klokken 20 til og med klokken 06. Natt til fredag avsluttes kolonnekjøringen klokken 03.30.