I hele verden finnes det bruer som truer med å rase sammen. Dette kan skyldes at de over tid blir utsatt for belastninger de ikke var designet for, og gjerne i kombinasjon med manglende løpende tilstandsovervåkning og vedlikehold. I den italienske byen Genova raste 200 meter av den 1187 meter lange Morandi-brua sammen i august 2018, hvor 43 mennesker ble drept. I fjor raste ei hengebru ved den franske byen Toulouse sammen og to mennesker ble drept da en trailer på omkring 50 tonn kjørte over brua, som i utgangspunktet var beregnet på laster opptil 19 tonn.

Foto: Oslo Met

– Bruer med store mangler og manglende vedlikehold er et økende problem både i Norge og globalt, sier Hallgrim Hjelmbrekke, Instituttleder for bygg og energiteknikk ved Oslo Met.

– Overvåkning og vedlikehold av bruer og store konstruksjoner er svært ressurs- og kostnadskrevende, og dette har vi søkt å gjøre noe med. Derfor har vi opprettet videreutdanningen Structural Health Monitoring, eller Tilstandsovervåking av bærende konstruksjoner (SHM) som vi sier på norsk. Oslo Met har fulle bachelor- og masterprogram innen ingeniørfag i konstruksjon og energiteknikk. Så har vi igangsatt en etter- og videreutdanning som leverer spesialkompetanse det er behov for innen relevante bransjer og næringer. Denne EVU-virksomheten er også en del av satsningen vår på Smart Cities og Smart Construction.

Undervisning i teknikk, muligheter og utfordringer

Betong og andre byggematerialer har en aksellerende forvitring på grunn av klimaendringene og økende sur nedbør. I Norge alene finnes det over 20 000 veg- og jernbanebruer som trenger overvåkning og vedlikehold. Statens Vegvesen og Bane Nor har rutiner for kontroll av bruer, vegvesenet med hovedkontroll hvert femte år, mens Bane Nor har 6 års intervall for hovedkontroll. I økende grad vil det være behov for mer personell med kompetanse til å overvåke brukonstruksjoner.

Foto: Oslo Met

– Studiet går ut på å undervise i de teknikkene som finnes i dag, hva er mulighetene, og hva er utfordringene, sier Emrah Erduran, Førsteamanuensis ved Institutt for bygg og energiteknikk ved Oslo Met og faglig leder for studiet.

– Enkelt sagt så går tilstandsovervåking av bærende konstruksjoner ut på at vi plasserer sensorer som måler forskjellige parametre i og på en konstruksjon, dermed kan konstruksjonens tilstand overvåkes og vi kan se når det oppstår skade på for eksempel ei bru i sanntid. Sensorene som brukes settes rett på konstruksjonene som skal overvåkes. Data sendes rett på nett til sentrale servere, hvor personell kan avlese hendelser omtrent i sanntid.

– Vi måler for eksempel strekk, rystelser og akselerasjon, sier Erduran.

– Akselerometer limes rett på bru. Strekkmåler limes imidlertid på armeringsjern, og krever mer inngrep i selve konstruksjonen. Studiet tar sikte på å lære bort mulighetene dette gir, og teknikkene som brukes for tilstandsovervåkning. Et viktig moment er at annen støy forårsaker falske alarmer som er et problem, vi tar sikte på å lære bort hvordan en kan unngå dette.

Stort globalt behov for kompetansen

I Asia blir alle store brukonstruksjoner sanntidsovervåket. Det etableres i disse dager også en satsning på dette på EU-nivå, og dette er også aktuelt i Norge. Oslo Met samarbeider tett med Statens Vegvesen og Bane nor, som er de viktigste aktørene innen dette feltet i Norge.

– Visuell brukonstruksjon er svært ressurskrevende og ved behov for økt frekvens vil det sannsynligvis være svært vanskelig å finne tilstrekkelig kompetanse totalt hos brueiere og konsulentselskaper, sier Erduran.

– Så å utdanne flere til å kunne bruke ny teknologi vil vise seg å være mer effektivt for alle aktører. Vi skal ikke bare fokusere på bruer, dette er også relevant for andre komplekse konstruksjoner som for eksempel bygg av både betong og massivt tre samt tunneler. Dynamisk last er imidlertid den viktigste variabelen som påvirker konstruksjoner, så studiet kommer nok til å være mest relevant for og dreie seg om bruer.

Fint å kombinere med jobb

Det nye studiet er skreddersydd for fagpersoner med bachelor- og masterutdanning innen konstruksjonsteknikk.

— Vi retter våre videreutdanninger mot de som allerede er i en relevant jobb, og som ønsker mer dybdekunnskap innen arbeidsområdet sitt, sier Hjelmbrekke.

— Studiet er et samlingsbasert emne på 10 studiepoeng og er svært relevant for de som jobber innen byggenæringen og med samferdsel og infrastruktur, avslutter Erduran.

Mer informasjon og søknad:

https://www.oslomet.no/en/study/tkd/structural-health-monitoring