I forskningsarbeidet på Universitet i Bergen har Støren, sammen med kollegaer ved blant annet NVE, UiB, NORCE og Bjerknessentret for klimaforskning, undersøkt sedimenter igjennom store historiske endringer i temperatur og nedbør.

Den største utfordringen ved pålitelige flomberegninger er mangel på data, og da særlig data som er representative for framtidens klima, ifølge Støren. Forskningen presenterer en løsning på utfordringen ved manglende data ved å utvide og kombinere målte observasjoner av vannføring med historiske flommer.

Figur 2: Beregnet ending i vannføring for 200-årsflom i Glomma over de siste 6000 år. Rød linje viser størrelsen på dagens 200-års flom beregnet fra målt vannføring i Glomma, mens den svarte linjen viser hvordan flomstørrelsen har endret seg tilbake i tid (Kilde: Engeland,m fl. 2020).

– Samfunnsplanleggere og beslutningstakere forholder seg gjerne til begreper som 10-års flom og 100-års flom for hvor ofte en viss flomstørrelse statistisk sett vil forekomme. Kilden for disse dataene er typisk observasjoner av vannføring de siste ca. 50-100 årene. Ved å inkludere data fra historiske flommers innsjøsedimenter, som har svært god evne til å lagre informasjon om hydrologiske hendelser som flom, vil vi kunne utvide dette datagrunnlaget til flere tusen år, forklarer Støren.

Ødeleggende naturfarer

Tilnærmingen gir en utvidet forståelse av hyppigheten av de virkelig store og ødeleggende flommene med lange gjentaksintervall (for eksempel en 200-års flom), og hvordan flomhyppighet avhenger av forutsetningene som klima setter til enhver tid. Det forteller oss også noe om hvordan vi bør planlegge morgendagens samfunn.

– Flommer er blant Norges mest ødeleggende naturfarer og vi har sett flere store hendelser de siste årene. Det gjør at man må planlegge tiltak i dag for morgendagens klima. Om vi bygger en skole eller et kulturhus, skal det gjerne stå i 100 år. Da må vi planlegge for bygg som er tilpasset fremtiden. Vi må planlegge mer for regnflommene enn snøsmelteflommene som vi har vært mer vant til. I en periode får vi kanskje mer av begge deler, forklarer Støren.

Støren er i dag en ressurs for COWIs senter for klimatilpasning som jobber daglig med løsninger for å tilpasse samfunnet et våtere og villere klima.

Sårbare byer

Varmere klima gjør at det som tidligere var snøsmelteflom blir til regnflom i økende grad når nedbøren faller som regn i stadig større del av året og høyere opp i fjellet.

Støren peker på at det da blir viktigere å fokusere på de bratte vassdragene på Vestlandet og områder som er utsatt for regnflom, enn områdene som er utsatt for snøsmelteflom slik om dalområdene på Østlandet. I tillegg blir byene mer utsatt enn før.

Eivind Støren, miljørådgiver og geolog i COWI. Foto: Privat

– Byområder er kanskje mer sårbare for denne typen ekstremnedbør som man forventer i fremtiden med all asfalten som finnes der og færre avrenningsmuligheter. Både i historiske data og i prognosene for fremtiden er det store lokale variasjoner. Det blir stort sett varmere og våtere overalt, men denne utviklingen vil kunne gi ulike utslag i avrenning, avhengig av hvor man er.

Lag på lag

I forskningen til Støren og kollegaene hans har de basert seg på sedimentkjerner hvor silt og organisk materiale fra omliggende sedimenter har lagt seg som et lag på bunnen av innsjøen ved flomhendelser. Oppå der her det blitt dannet et nytt lag med de vanlige sedimentene i innsjøen, før det igjen kommer flom og nye sedimenter legger seg på toppen av disse igjen.

– Vi studerte bla Glomma ved Kongsvinger, og det fine der at det er en naturlig terskel i landskapet: Når vannføringen i Glomma overstiger ca 1500 liter i sekundet renner det flomvann over terskelen og mot Sverige. Litt nedenfor terskelen ligger en liten innsjø, Flyginnsjøen, hvor flomtransporterte sedimenter blir avsatt hver gang dette skjer. Ved å ta opp en sedimentkjerne fra Flyginnsjøen kunne vi rekonstruere et robust signal for flomhyppighet i Glomma over 10 000 år.

Brudd med historien

For ca. 6-7000 år siden var det en varmeperiode der det var lite flom i hele Europa, men i takt med gradvis nedkjøling og økende snømengde om vinteren ble det i tusenårene som fulgte etter dette mer og mer flom. I Glomma var flomhyppigheten for snøsmelteflom på det største for ca 2,5 – 3,5 tusen år siden og i den såkalte «lille istid» på 1700-tallet.

– Men ser vi på disse lange tidslinjene er faktisk normalsituasjonen i Glomma at det var færre flommer enn i dag, og at flomstørrelsen på f.eks 200-års flommen var mindre, sier Eivind.

I tidligere tider har flomfrekvensen i Glomma sammenfalt med nedkjøling, noe det ikke har gjort de siste par hundre årene hvor det har blitt både varmere og mer flom – mye grunnet menneskelig aktivitet. Støren mener vi må se temperatur og nedbør i sammenheng for å vite hva man skal tilpasse seg til.

– Vi kan ikke bare legge på prosentsatser og si at så og så mye vil forekomsten av flom øke i fremtiden. Vi må også se på geografiske forskjeller, særlig når det kommer til flom. Noen områder vil det være mer og andre vil det være mindre. Hele Norge trenger ikke planlegge for at det vil regne mer på Vestlandet i fremtiden. Hvis du bor langs Glomma trenger du kanskje ikke bekymre deg så mye, sier Støren.