Statens vegvesen og Mesta tester akkurat nå en applikasjon fra svenske Univrses for å finne feil og unøyaktigheter på skilt og annen infrastruktur. Det er et pilotprosjekt som fortsetter en ISA-test Vegvesenet gjennomførte høsten 2021, i samarbeid med bilimportører og kartleverandører. ISA-systemet (Intelligent Speed Assistant) informerer bilføreren om fartsgrenser eller avpasser bilens hastighet automatisk.

– Teknologien til førerstøttesystemene baserer seg på kart der fartsgrensene er tegnet inn i kartet, og så har bilene også et kamera som leser skiltene langs veien. Bilene leser altså skiltene både fra kart og kamera, men hvis du i en 80-sone kommer til et veiarbeid der hastigheten er skiltet ned til 50, så leser bilen veiarbeidsskiltet på 50, forklarer prosjektleder Alexander Svindseth i Statens vegvesen. Han jobber blant annet med praktiske tester av ny teknologi i Vegvesenets seksjon for intelligente transportsystemer (ITS).

Prosjektleder Alexander Svindseth i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

– Da vi gjorde ISA-testen i fjor, opplevde vi at det var noen steder der kart og terreng ikke stemte helt, så da fant vi ut at det er lurt å ha en slags monitorering på skiltene langs veien. Vi prøver å fange inn skiltene og registrerer stedene, og så sammenligner vi med det som ligger i vegdatabanken, NVDB, forteller Svindseth.

Bergens-området

Testene som foregår i Bergens-området, skjer ved hjelp av en litt avansert smarttelefon som fås kjøpt over disk.

– Vi har satt slike telefoner i frontruten på fire veimesterbiler til Mesta. Det er biler som uansett er på farten hele tiden, og da kommer datafangsten nærmest av seg selv. Testen startet i månedsskiftet oktober-november og skal vare i seks måneder, sier Svindseth.

– Vinteren i Bergens-området bør by på til dels vanskelige testforhold, noe som bidrar til å gjøre testen realistisk, legger han til.

Svindseth legger også vekt på at systemet er enkelt, raskt og rimelig å ta i bruk fordi det skjer med lett tilgjengelig utstyr som biler og smarttelefoner.

Tilstanden i veinettet

– Vi håper og tror testene vi gjennomfører i vinter kan gi grunnlag for datadrevet vedlikehold; at vi kan detektere feil på en smartere måte enn hittil og få bedre kontroll på tilstanden i veinettet. Jeg ser for meg at applikasjonen blir et godt hjelpemiddel til å planlegge vedlikehold og at det kan være til hjelp for veImesterne ute på veien, sier Svindseth.

– Plutselig kan det være et skilt som har blåst ned, og så detekterer vi at det er en forskjell mellom det som er i NVDB og den reelle situasjonen ute på veien. Da kan vi får undersøkt raskt hva som har skjedd og kan rette det opp umiddelbart, forklarer han.

– Noen steder stemmer ikke NVDB helt overens med den faktiske situasjonen på veien, så vi håper å få en bedre status i tillegg.

Edge computing

Alexander Svindseth forklarer at applikasjonen fra Univrses bare samler inn bilder hvor det blir oppdaget objekt. Det betyr at datainnsamlingen minimerer innsamling av andre biler og mennesker. Skulle det likevel skje at «uvedkommende» objekter kommer med, blir de automatisk anonymisert før bildene blir lagret.

– Applikasjonen i smarttelefonen bruker bildegjenkjenning og kunstig intelligens for å identifisere objekter langs veien. Dette skjer i selve telefonen og er et godt eksempel på edge computing, som betyr at kalkulasjonene blir utført så nær fotograferingen som mulig. Dette i motsetning til cloud computing, som betyr at kalkulasjonene blir gjort i «skyen,» forklarer Svindseth.

Bedre vedlikehold

Piloten som kjøres i vinter skal også teste om applikasjonen klarer å registrere mer enn skilt, for eksempel sprekker eller hull i veibanen. Bilene er i drift så og si døgnet rundt og samlet inn data kontinuerlig. Når de returnerer, blir dataene umiddelbart lest av og tolket.

Selv om bildeskjermen på smarttelefonen er liten, er det lett å se skader i veibanen systemet har detektert. Da er det enkelt – og kjapt – å overføre registreringen til direkte innsats på veien. Småskadene blir utbedret før de utvikler seg til større skader.

– En kontinuerlig overvåking av tilstanden på veinettet med dette utstyret kan gi rask informasjon som bidrar til bedre og mer målrettet vedlikehold av veinettet, avslutter overingeniør Alexander Svindseth.