Gunnar Gjesdal er «sector manager» eller Fagsjef samferdsel i Norsk Elektroteknisk Komité. NEK er kjent som en aktiv, selvstendig og nøytral medlemsorganisasjon som har ansvaret for arbeidet med norske standarder innenfor el og ekom. Per i dag drifter organisasjonen rundt 100 standardiseringskomiteer, som til sammen aktiviserer rundt 600 eksperter innenfor norsk næringsliv, forvaltning og myndigheter. Standardiseringsarbeidet på det elektrotekniske området er i kraftig vekst, og foregår i stor grad på det internasjonale plan.

Statens Vegvesen

Når dere nå har inngått et samarbeide med Statens Vegvesen, betyr det at dere utvider virksomheten deres?

– Ja, helt klart. I arbeidet med å overføre de tekniske og materielle kravene i Statens vegvesens håndbok N 601 til en NEK-standard benytter vi vår spesialkompetanse innen standardisering til å bistå Statens vegvesen med en bredere forankring av kravene. Kravene i gjeldende håndbok er gjeldende for alle offentlige veger. Den nye standarden vil bli en systemintegrator og vil bli en innstramming i forhold til eksisterende standarder som for eksempel NEK 400 og NEK 700. Planen er å gå videre med å redigere de bestemmelser som eksisterer per i dag og forankre de bedre i markedet, slik at alle arbeider etter samme norm.

Det betyr at det kommer en helt ny standard ut av dette. Hva skal den hete?

– Den nye standarden, som vi tror skal hete NEK 600 El og ekom vegtrafikksystem, skal dekke alle tekniske og materielle krav innen elektro i veginfrastruktur. Det er viktig for oss å få til en konsensus om dette. Den eksisterende normalen, håndbok N601 vil samtidig bli redigert og kun omfatte funksjonelle krav.

Er ikke alt arbeide med standarder i utgangspunktet et opplegg som krever konsensus?

– Jo, og vi søker derfor dette i denne sammenheng også. Vi er veldig fornøyd med å ha fått til en avtale med Statens vegvesen om dette, og har et håp om å dra med oss andre vegeiere som for eksempel Nye Veier i arbeidet. Vi har allerede med oss flere fra leverandør, konsulent og entreprenørbransjen, slik at vi er godt dekket på den tekniske siden. Men arbeidet blir så mye fyldigere om vi kan ha med oss alle betydelige aktører og interessenter innenfor et felt som skal standardiseres, understreker han.

Alle skal med

Hva er utgangspunktet for at dere mener det trengs en standard på dette feltet?

– Dette arbeidet handler om en bedring av kvalitet og sikkerhet på og langs veiene våre. Vi arbeider altså kort og godt for at hver enkelt av oss skal få mer vei for pengene, og at dette skal skje på en betryggende måte. Så jeg har virkelig god tro på at vi skal få dette på plass, og at vi greier å få alle med på laget, sier Gjesdal optimistisk.

 Kan du si litt om hva som generelt er formål med en standard?

– Vi pleier å si at standarder er en katalysator for verdiskaping. Du kan også si at formålet er å skape klare rammer og en forutsigelighet for alle parter. Men de går lenger enn dette, for standarder er også en del av kontraktsretten: Dersom partene avtalefester bruk av dem – og det skjer ofte – vil det være tilfellet. Dessuten kan standardene for eksempel være klargjørende for krevd nivå av HMS-arbeidet som er fastsatt av myndighetene. Generelt kan vi si at i motsetning til individuelle avtaler er standarder jo en avtaleform som er behandlet i et stort fellesskap, og der alle involverte parter har sluttet seg til. Dette er en stor fordel, fordi alle involverte, samt andre som har tilsvarende behov, kan dra veksler på det arbeidet som er lagt ned.