Den nye 5-årige kontrakten gjelder fra 1. september og har et kontraktsbeløp på 463 millioner kroner (eks. mva.). I tillegg har begge parter opsjon for drift i inntil tre nye år.

Viktig for lokale entreprenører

– Målet er forutsigbare og trygge veger for alle som ferdes på riksvegene i disse kommunene. I kontrakten har vi lagt spesielt vekt på å sikre framkommelighet, trafikksikkerhet og bærekraft, sier prosjektleder Eirin Torgersen i Statens vegvesen. Hun ser fram til samarbeidet med Mesta. 

– Dette er en entreprenør Statens vegvesen kjenner godt og vi er trygge på at de kommer til å løse dette på en god måte. Nøkkelen er god dialog og samspill mellom Statens vegvesen og Mesta.

Dette slutter Mesta seg til.

– Vi har et godt og erfarent team som er klare til å følge opp kontrakten og ser frem til et godt samarbeid med Statens vegvesen. Vegnettet i kontrakten krever betydelig kompetanse knyttet til vinterføre, renhold, store grøntarealer og kontinuerlig beredskap ved værhendelser og ulykker, særlig langs E6, sier konserndirektør for Drift og vedlikehold, Kristin Folge i Mesta. 

Det vil være ca. 60 personer som jobber med denne kontrakten årlig, og gjennom lokale underentreprenører vil avtalen også være et viktig tilskudd til næringslivet i de respektive kommunene.

Utfordrende kontraktsområde

Den nye kontrakten erstatter flere felles kontrakter som dekket både riksveger og fylkesveger. 

– Det betyr at vi i Statens vegvesen konsentrerer oss om riksvegene, som er hovedvegene i området, sier Torgersen, som understreker at dette er et utfordrende kontraktsområde.

Hun trekker fram driften av de viktige riksvegene til og fra svenskegrensa, der for eksempel E6 har en gjennomsnittstrafikk på opp mot 55.000 kjøretøy i døgnet. E18 fra Oslo grense til svenskegrensen ved Ørje er også en viktig vegforbindelse med stor trafikk.

– Området for kontrakten har et krevende og langstrakt vegnett med mye trafikk, med stor andel av næringstransport. Mesta skal ta hånd om alt fra europaveger, til beredskap i Oslofjordtunnelen og vedlikehold av raste- og døgnhvileplasser. 

I tillegg til høytrafikkerte motorveger strekker også vegnettet seg inn mot byområder som Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, forteller Torgersen. 

– Klimaet i kontraktsområdet er både variert og utfordrende. Dette gjelder spesielt på vinterstid, siden vegene som går langs Oslofjorden har tilnærmet kystklima mens andre veger har mer innlandsklima. 

Krav til klimakutt og miljø 

Alle som vil ha oppdrag for Statens vegvesen må oppfylle krav til miljø og klimautslipp, og må rapportere på drivstoff og energiforbruk.

– Det er krav om at entreprenøren skal bruke maskiner og utstyr som begrenser utslipp av klimagasser og andre negative påvirkninger av miljøet, sier Torgersen 

Alle kontrakter har også krav som skal ivareta sårbar natur i omgivelsene.  

Det er også krav til avfallshåndtering, støy, støv utslipp og størst mulig grad av gjenbruk, for eksempel brøytestikker, skilt, asfalt, betong, masser, rekkverk og kantstein.  

Alle entreprenører må være sertifisert innen ledelsessystem for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø.

Arbeidsliv og økonomi

Statens vegvesen stiller strenge krav til et velordnet arbeidsliv i alle sine kontrakter, blant annet at både entreprenører og underentreprenører skal følge tariffbestemmelser. Det gjennomføres stikkprøver av entreprenør og underentreprenører, og Statens vegvesen har et tett samarbeid med Skatteetaten. 

Også vegdriften påvirkes av den ekstraordinære prisøkningen i samfunnet. Kontrakten regulerer hvordan entreprenørene skal kompenseres ved uforutsette kostnadsøkninger ut fra definert prisindeks og dokumenterte kostnader. Det er også innebygd en sikkerhetsventil for kompensasjon ved ekstraordinære forhold. Det er imidlertid for tidlig å si hvordan dette slår ut i praksis. 

Indeksen reguleres bare overfor Statens vegvesens kontraktspartnere. Statens vegvesen kan ikke styre og har heller ikke innsyn i kontraktspartnernes avtaler med underentreprenører. Disse varierer og slår ulikt ut for ulike fagområder, avhengig av innsatsfaktorer. Det er avtalefrihet mellom partene, og hittil har ikke bransjen ønsket regulering av slike forhold.

Fakta om Statens vegvesens driftskontrakter 

• All drift og vedlikehold av riksveger utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003. 
• Fram til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veger. Etter reformen har Statens vegvesen bare ansvar for riksvegene, og felleskontraktene fases gradvis ut. Fra 1. september 2022 har Statens vegvesen 24 rene riksvegkontrakter, mens 19 kontrakter er felles med fylkeskommunene. 
• Standard kontraktsperiode er fem år, med mulighet for gjensidig opsjon for inntil tre nye år. 
• Pris skal alltid vektes i tildelingen av kontrakter, men det er åpnet for kombinasjon med andre tildelingskriterier. 
• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp. 
• Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon. 

 Nye kontrakter neste år   

I 2023 kommer nye driftskontrakter for Øst-Finnmark, Sør-Troms, Ofoten, Nordfjord, Sunnmøre og Romsdal og deler av Telemark. I tillegg til noen geografiske endringer, kan det bli justeringer som følge av at Nye Veier AS overtar drift av enkelte riksvegstrekninger.

De nye kontraktene som trer i kraft høsten 2023, lyses ut seinere i høst eller tidlig i 2023

Se oversikt over alle driftskontrakter i hele landet.
 

Dette er de nye kontraktene fra 1. september 2022 – 1. september 2027: