21. februar 2023 trer ny grenseverdi for dieseleksos i arbeidsatmosfæren i kraft i Norge. Grenseverdien er på 0,05 mg/m3 og har anmerkningene K (Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende) og G (EU har fastsatt en bindende grenseverdi og/eller anmerkning for stoffet).
Utsatte bransjer
Dieseleksos er en aktuell problemstilling i alle bransjer hvor det brukes kjøretøy, maskiner og utstyr med dieselmotorer. Dette kan være i anleggsvirksomhet, bergverksdrift, transport, jordbruk og skogbruk, industri og sjøfart.
Eksponerte yrkesgrupper kan være mekanikere, lastebil- og trailersjåfører, brannfolk, bygningsarbeidere, veiarbeidere, truckførere, de som jobber med kompressorer og generatorer, arbeidere som jobber med lasting og lossing av skip og fly og ansatte i olje- og gassindustri.
Helsefare
Innånding av dieseleksos han være helseskadelig, og langvarig eksponering kan føre til lungekreft og andre kroniske sykdommer i luftveiene. Akutt eksponering kan gi irritasjon av øyne, nese, svelg og lunger.
Hva må virksomhetene gjøre?
Alle virksomheter som har arbeidstakere som kan eksponeres for dieseleksos må risikovurdere i hvilken grad eksponeringen kan medføre helseskade.
For å få oversikt over eksponeringsnivåene på arbeidsplassene vil det i mange tilfeller være nødvendig å gjennomføre målinger. Målinger vil kunne avdekke i hvilke situasjoner og under hvilke betingelser dieseleksos kan utgjøre en risiko, og vil være nødvendig for å kunne innføre treffsikre tiltak for å redusere eksponeringen.
Eksponering for dieseleksos skal unngås eller reduseres til et lavest mulig nivå.
Ny grenseverdi
Innføring av grenseverdien for dieseleksos var et ledd i implementering av EU-direktivet 2019/130/EU. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å innta denne i vårt regelverk.
21.februar 2023 trer derfor ny grenseverdi for dieseleksos på 0,05 mg/m3 i kraft i Norge (målt som elementært karbon, EC). Partikkelfraksjonen av dieseleksos består av en varierende andel EC, og bestemmelse av EC i luft anvendes internasjonalt som en eksponeringsmarkør for dieselavgasser.
For gruve- og bergverksdrift og tunnelarbeid skal grenseverdien gjelde først fra 21. februar 2026.
Fakta om dieseleksos:
- Dieseleksos dannes i forbrenningsmotorer med diesel som drivstoff, og forekommer overalt hvor slike motorer finnes. Dieseleksos anses som en versting innen trafikkforurensing.
- Dieseleksos er en kompleks blanding av gasser, damp, aerosoler og partikler som oppstår ved forbrenning av diesel. Sammensetningen av dieseleksosen avhenger av flere faktorer, som motoren, brenselet og forholdene ellers.
- Eksosen inneholder relativt mye sot (mye mer enn i bensineksos) og flere kreftfremkallende stoffer. Eksempler på kjemisk forbindelser i dieseleksos er karbonmonoksid, nitrogenoksider, benzen, formaldehyd, maursyre, metanol, hydrokarboner, PAH, metan, hydrogencyanid og svoveldioksid.
Om grenseverdier:
En grenseverdi er en lovfestet maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode. Det bør være et mål å ligge så langt under grenseverdien som mulig, siden grenseverdien ikke skiller klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner.
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 1-6 og vedlegg 1
Om målinger:
Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå og under grenseverdien, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger. Målinger vil være et nødvendig grunnlag for å få oversikt over eksponeringsnivå og vurdere risiko.