– Jeg har en drøm om at det skal bli billigere å kjøre tog, etter at vi har gått over til nullutslipp i stedet for dieseltog. Det ser ikke ut til at det blir slik akkurat nå, men det er uansett drømmen min, forteller seniorrådgiver for kjøretøyteknologi Bjørn Bryne hos Jernbanedirektoratet.

Nylig var Jernbanedirektoratet i den tyske delstaten Niedersachsen, der de allerede har to togsett i drift på hydrogen. Togsettene, av typen Coradia iLint, ble satt i vanlig rutetrafikk september 2018. Forsøket blir utvidet til et fullskalaforsøk, med 14 togsett og full hydrogendrift. Men:

– Konklusjonen er at det fortsatt er tidlig. Selv for tyskerne, som har holdt på med dette mye lenger enn oss. Det er egentlig helt naturlig, gitt at det er en helt ny teknologi. En ekstra utfordring er at vi ikke har like god tid nå, som da vi gjorde slike valg tidligere. Overgangen fra damp til elektrisk drift tok vel drøyt 60 år. Det må gå fortere denne gangen, sier Bryne.

Død over dieseltoget

På et eller annet tidspunkt – hos Jernbanedirektoratet vet de ennå ikke helt nøyaktig når – må vi fjerne samtlige togsett som går på fossilt brensel. Stortinget har allerede oppfordret til et skifte til nullutslipp på all kollektivtransport innen 2025. I Tyskland setter de seg det samme målet: Dieseltogene skal fases ut, fortest mulig. Et av alternativene er hydrogen.

Foto: Jernbanedirektoratet

Hydrogen kan være aktuelt på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen i forbindelse med persontrafikk. Men det tar tid å utvikle et slikt tog, og å få ting til å fungere. De har ennå ikke bestemte seg for om hydrogen er løsningen for dem, sier Bryne.

– Et annet alternativ, både for dem og oss, er batteridrift. Vi vet jo at hydrogen-teknologien virker, men det er fortsatt åpne spørsmål knyttet til noen sikkerhetsaspekter og økonomien. Vi må derfor se på de alternativene vi har, før vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre.

Flere alternativer

– Vi trenger mer informasjon om alle variantene som finnes, inkludert elektrifisering. Vi har hydrogen og batterier, enten ved at vi har rekkevidde på bare batterier alene, eller et alternativ der du stopper og lader eller har kontaktledning underveis, slik at lokomotivet lader mens det kjører. Dette avhenger av hvor mange slike stasjoner vi behøver. Jo flere slike stasjoner vi trenger, jo høyere blir kostnaden i infrastruktur. Biogass er også en mulighet. Samt biodiesel.

– På ett eller annet tidspunkt må vi hoppe i dette. Vi har en hypotese om at vi ikke kan ha mange forskjellige teknologier. Elektrifisering vil vi fortsatt ha, og kanskje klarer vi oss med ett alternativ til det. Vi må snu alle steiner, og vi må sette alternativene opp mot hverandre – med tanke på både gods- og persontransport, samt vedlikeholdsmaskiner. Foreløpig er kunnskapsnivået for lavt til at vi kan bestemme oss, forteller Bryne.

Ser trøbbel i tunnel

– Vi er trygge på at hydrogen-teknologien fungerer. Vi har spørsmål i forbindelse med sikkerhet, på to nivåer. Det ene gjelder sikkerhet ved påkobling til selve anleggene. Der må vi nok opp på et sikkerhetsnivå vi ikke er vant til. Det blir et industrianlegg, ikke bare et jernbaneanlegg. Det andre spørsmålet er bruk av hydrogen i tunneler. Problemet er at vi har bygget tunneler med sikte på å kvitte oss med vann. Det gjør at de lange har samme høyde på åpningen i begge ender, med et midtparti som er høyere enn endene. Hydrogen er lettere enn luft, så vi risikerer at det samler seg hydrogen i taket. Vi vet imidlertid ikke om det er et stort problem. Men vi vet at begge disse utfordringene kan løses. Vi vet bare ikke prisen.

– Vi er med å finansierer et norsk forskningsprosjekt, SH2IFT, som ser på sikkerhet i forbindelse med hydrogen i lukkede rom. Det foregår også et lignende prosjekt i EU, som USN - Universitetet i Sørøst-Norge - i Porsgrunn er med på. Mer kan vi ikke egentlig si om dette, før vi får resultatene fra denne forskningen. Så langt er det kun et potensielt problem.

– Til slutt er spørsmålet: Hva skjer med alternativene? Hva skjer innen utvikling av batterier? Det foregår prøving av batteritog i Tyskland og Østerrike. Vi skal reise ned å se på det også, i løpet av inneværende år – håper vi.