Tirsdag 26. september ble Nordens største smartby-konferanse Nordic Edge Expo 2017 sparket i gang. Konferansen byr på fremtidens smartby-løsninger og produkter.

I et orkester kommer alle instrumentene sammen for å spille veldig forskjellige, men samtidig like viktige roller, for å skape et vakkert, sammenhengende musikkstykke. Dersom fiolinene henger etter med bare noen sekunder, kan hele stykket falle fra hverandre og ødelegge publikums opplevelse. På mange måter gjelder dette prinsippet også for byene våre. De består av forskjellige avdelinger som helsevesen, utdanning, kommunale tjenester og kollektivtransport. Vi forholder oss til forskjellige deler av byens «orkester» i hverdagen, og vi forventer at de spiller i perfekt harmoni.

Det er dirigentens jobb å holde orkesteret på riktig spor, på samme måte som det er kommunenes og myndighetenes jobb å gjøre det samme for byene. Men etter hvert som byene begynner å bli «smartere» ved å omfavne teknologi for å gjøre dem mer bærekraftige, fremgangsrike og inkluderende - hvem skal da holde et øye med det hele? Og med hvilken arbeidsbeskrivelse?

Et enda bedre sted å leve, jobbe og investere»

Londons svar er Theo Blackwell, som ble ansatt som byens første «digitalsjef» i et forsøk på å gjøre Storbritannias hovedstad til «et enda bedre sted å leve, jobbe og investere». Paris har også svart ved å rekruttere en datasjef til å forvalte den økende kompleksiteten av å få data og analyser til å jobbe for myndighetene.

Uansett tilnærming eller stillingstittel er det én ting som er hevet over enhver tvil. Ledere er under stort press til å gjøre byene «smartere», sikrere og mer effektive for innbyggerne, og på samme tid ta i bruk teknologi på en effektiv måte. Virkelig «smarte» byer må kunne utnytte teknologi og data, analysere dem og bruke resultatene til å holde tritt med behovene. Ikke minst fordi 70 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen år 2050 – noe som tilsvarer en økning på 2,7 milliarder mennesker.

Grunnlaget må også være riktig

En av hovedgrunnene til at så mange velger å flytte til byene, er løftet om bedre og mer innovative liv. I boken «Where Good Ideas Come From» argumenterer Steve Johnson for at «en by som var ti ganger større enn nabobyen, var ikke ti ganger så innovativ. Den var 17 ganger mer innovativ». Utrolig! Dette presset og innovasjonen betyr at byene krever smartere og bedre tjenester, som oppdateringer om busstidene i sanntid eller muligheten til registrere seg for tjenester på nett – og myndighetene jobber raskt for å fylle etterspørselen. Men grunnlaget må også være riktig – hurtig urban vekst øker etterspørselen etter systemer som leverer energi, rent vann og fjerner søppel fra byområdene.

Transformasjon skjer ikke over natten, men med de riktige teknologiske plattformene kan prosessen skje mer naturlig. Vi begynner allerede å se resultater, spesielt når det gjelder mer effektiv energibruk. Myndighetene i Esch-sur-Alzette i Luxemburg har for eksempel utviklet en mobilapplikasjon, drevet av Microsoft Azure, som henter data fra tilkoblede enheter over hele byen, for å spore gass-, vann- og varmenivåer i innbyggernes hjem. Dette gir økt effektivitet og bedre kontroll over hvordan energien brukes. I Gandia i Spania har myndighetene installert over 13 000 sammenkoblede lyktestolper over hele byen for å styre og spore energibruken eksternt, ved hjelp av Azure. Byen bruker nå 80 prosent mindre energi, og har samtidig redusert CO2-utslippet.

Teknologi gir muligheten til å utvikle «smarte» byer

Teknologi brukes også for å hjelpe byer med å mobilisere etter en katastrofe. Det norske selskapet eSmart Systems har begynt å bruke Azure-drevne droner for å hjelpe byer som Jacksonville i Florida i arbeidet med å gjenopprette elektrisitet til 280 000 innbyggere som har mistet den etter orkanen Irma. Dronene hjelper kraftselskapet med å innhente nødvendig data for å kunne vurdere rammede områder, slik at de trygt og raskt kunne sende ut ansatte til å gjenopprette innbyggernes elektrisitet.

Nye verktøy er vel og bra, men nå kan vi også inkludere dem fra et byperspektiv. Dette er spesielt viktig ettersom antallet «smarte byer» vil vokse til 88 innen år 2025, ifølge IHS Technology. Oliver Dawkins er forsker på urbanisering, 3D-visualisering og brukergrensesnitt for virtuell- og utvidet virkelighet ved University College i London. En kul jobb, synes vi! Han sier at teknologi gir oss muligheten til å utvikle «smarte» byer på helt nyskapende måter. Byplanleggere bruker nå 3D-visualisering basert på sanntidsdata som viser hvordan mennesker og transportmidler kan benytte gitte områder. Når et nytt kjøpesenter skal bygges, kan planleggerne for eksempel bruke utvidet virkelighet for å visualisere hvordan travle besøksperioder kan påvirke den omliggende infrastrukturen. Dette betyr at problemer som trafikkork kan bli en saga blott.

2,3 milliarder tilkoblede enheter

Dawkins bruker Microsoft’s HoloLens til å samarbeide med kolleger over hele verden for å teste løsninger som kan oppdage og løse utfordringer raskere. Hans mening er at «det er så mye enklere å selge inn konsepter til konservative kolleger dersom du kan vise detaljerte visualiseringer av ideene». Eller for å si det enkelt om teknologi – man tror det ikke før man får se det.

Dette er bare et eksempel på de nærmere 2,3 milliarder tilkoblede enhetene som er i bruk i smarte byer i år. Ifølge Gartner åpner denne økningen av digital tilkobling for en rekke sårbarheter som cyberkriminelle nærmest stiller seg i kø for å utnytte med ondsinnet intensjon. Bare i fjor var det over 4 000 ransomware-angrep hver dag, og i sin siste tale om unionens tilstand, omtalte president i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, cyberangrepene som «farligere for demokratienes og økonomienes stabilitet enn våpen og panservogner».

Krever unik ekspertise

Dersom vi skal begynne å koble sammen data på tvers av byer, avdelinger, enheter og infrastrukturer, må vi være sikre på at informasjonen er beskyttet mot misbruk. Applikasjonene og enhetene som gjør «smarte» byer mulig må kunne skjerme seg mot angrep. Teknologien for å oppnå dette er nå tilgjengelig i den offentlige skyen, med teknologi som Microsoft Azure, som tilbyr skalerbar ytelse og med et sikkerhetsnivå som overgår hva de fleste organisasjoner kan opprette internt. Vi må alle godta et samlet ansvar når det gjelder å holde folk trygge på nett. Sikkerhet er litt som en orkesterøvelse. Vi kan ikke nødvendigvis se eller høre den, men vi vet hvor viktig den er for å perfeksjonere konserten.

Fremtiden for byene er utvilsomt spennende. Å gjøre og holde en by «smart» er en enorm oppgave som krever unik ekspertise i å forvalte en stadig mer kompleks infrastruktur gjennom dens egne digitale transformasjon. Bare en unik kombinasjon av nye planleggingsprosesser, smarte løsninger og industriledende sikkerhetsekspertise vil ta oss dit. Ved bruk av teknologi kan byene operere i harmoni, og vi kan alle følge samme rytme i årene som kommer.