Aktørene innen mobilitetsfeltet er mange og omfatter både kommuner, fylkeskommuner, statlige aktører, kollektivselskaper og diverse andre mobilitetsaktører, fra inn og utland. Et bredt spekter av initiativ har derfor blitt satt i gang. Smarte og innovative tiltak omfatter både fysiske tiltak, teknologitiltak, samt samarbeids- og organisatoriske tiltak innen mobilitetsområdet.

– Det har vært viktig for Statens vegvesen, som en nasjonal kompetanseressurs, å kunne ha en oversikt over og dele erfaringer fra de ulike initiativene. Mange aktører har uttrykket frustrasjon over at «alle» skal finne egne løsninger på hvordan man skal etablere nye tjenester lokalt, fremfor å ta i bruk velegnede løsninger man har god erfaring med andre steder, sier Christoffer Evju, seniorrådgiver mobilitet og byutvikling i Norconsult.

Oppdraget ble gjennomført ved hjelp av digitale søk, spørreundersøkelser, intervjuer og workshoper. Totalt ble det identifisert 116 prosjekter og tiltak innenfor et stort spenn av geografi og tema.

Regulatoriske forhold til hinder for innovasjon

En sentral del av utredningen har vært å avdekke innenfor hvilke fagområder og tema det finnes høy eller lav innovasjonsaktivitet relatert til bærekraftig mobilitet. Kartleggingen viste at byregioner og kollektivtransport tydelig skiller seg ut som de områdene og temaene med høyest innovasjonsaktivitet.

De fleste aktørene pekte på regulatoriske forhold, organisering, anbudsprosesser, konkurransekrav og økonomi som de største utfordringene når det gjaldt innovasjonsarbeid.

– Innovasjonstakten på mobilitetsområdet går raskt, men pilotering av ny teknologi krever ofte endringer i eksisterende regelverk. Slike endringer er tidkrevende prosesser og går ofte for langsomt til å kunne danne gode rammer for innovasjon og pilotering. Det er derfor flere aktører som trekker frem eksisterende regelverk som en barriere for innovasjon, forteller Evju.

Behov for bedre samhandling

I intervjuer kom det fram at mange opplever for lite samhandling mellom ulike aktører, og at det er for dårlig dialog på tvers. Dette gjelder både mellom private og offentlige aktører, mellom de nye teknologimiljøene og mellom de ulike fagmiljøene i transportsektoren.

– Rundt om i landet foregår det flere parallelle arbeid med sammenlignbare oppgaver og løsninger, men uten at læring på tvers av aktører og prosjekter utnyttes godt nok. Med bedre rammer for informasjons- og kunnskapsdeling kan både tempo og resultater i innovasjonsprosjekter økes og forbedres de kommende årene, sier Evju.

Målet er å kunne tilby et sømløst, brukerorientert, konkurransedyktig og attraktivt transporttilbud, noe som betyr at bruker- og kundeperspektivet er sentralt. Det betyr at de ulike aktørene som jobber med mobilitet må samhandle enda bedre, finne en bedre rollefordeling og ha et felles bruker- og kundeperspektiv som utgangspunkt. Statens vegvesen har derfor en viktig rolle som både kompetanseressurs og tilrettelegger for samhandling etater og aktører imellom.

Funnene fra rapporten ble presentert i Bylunsj 15. februar, en serie digitale foredrag om grønn mobilitet i regi av Statens vegvesen.

Rapporten Bærekraftig mobilitet – kunnskap om innovative tiltak kan lastes ned  fra Statens vegvesens nettsider.