Uværet på Vestlandet de siste dagene førte til en rekke skred, flom flere steder og at mange veier er stengt. En rekke lokalsamfunn ble isolert, og oppryddingsarbeidet pågår fortsatt.

Kostet 1,2 milliarder å rydde opp

NAF mener klimasikring av veinettet må prioriteres mye høyere. Med et våtere og villere klima vil det lønne seg å sikre veinettet bedre mot flom og skred.

– Kostnadene ved å rydde opp etter uvær og flom er store. Etter ekstremværet «Hans» i august 2023, kostet det hele 1,2 milliarder kroner å reparere riks- og fylkesveier som ble rammet. Med bedre sikring kan vi både unngå at uvær får så store konsekvenser og få ned kostnadene til opprydding når naturkreftene herjer, sier Handagard.

Hun viser til at skredsikringen av både riks- og fylkesveier henger langt etter det som er behovet.

Nær 800 rasfarlige punkter langs veiene

Statens vegvesen har kartlagt 255 skredutsatte punkter på riksveiene med høy eller middels risiko, og totalt er det 461 skredutsatte punkter på riksveinettet. Tilsvarende er det på fylkesveinettet nær 1700 skredutsatte punkter, hvorav 541 har høy eller middels risiko for at et skred går.

– Regjeringens satsning på skredsikring er ikke sterk nok og det går for altfor sakte. Behovene er enorme, og uværet på Vestlandet viser at det kan være mye å vinne for tryggheten og beredskapen i samfunnet om veiene er bedre rustet til å stå imot ekstremvær, sier Handagard.

Totalt vil det koste 32,1 milliarder kroner å sikre alle skredpunkter med middels og høy skredfaktor langs riksveiene. Skredsikring av fylkesveier vil koste om lag 61 milliarder kroner. Likevel har ikke regjeringen økt bevillingene til skredsiking nok de siste årene.

– Vi vet det vil bli mer ekstremvær fremover. Samtidig er veinettet utrolig sårbart, med stor skredfare mange steder. Vi har veier som er i for dårlig stand til å slike hendelser, og det er nødvendig å sikre veiene bedre for fremtiden, avslutter Handagard.