Nilsen har jobbet med jernbaneprosjekt siden før BIM-verktøyene ble tatt i bruk. Han synes innføringen av BIM (Bygningsinformasjonsmodellering) var en stor fordel for komplekse prosjekt som jernbaneutbygginger. BIM gir bedre oversikt og bedre tverrfaglig kontroll.

Lag på lag over kartet

3D-modellen for et nytt jernbaneprosjekt baseres på en grunnlagsmodell fra Kartverket. Oppå disse kartdataene legges lag på lag med informasjon som jernbanespor, plattformer, kontaktledninger med mer.

Stefan Andreas Edin Nilsen. Foto: Privat

– Jeg synes det er artigere og mer motiverende å jobbe med en slik modell som er felles for alle fag, for nå ser du modellen vokse frem. Og det du ser er ikke bare en skisse. Det er et korrekt bilde av det ferdige prosjektet, sier han.

Før jobbet hvert fag med sin bit. Man fikk oversikt over denne ene biten, men det var ikke like tydelig hvordan det ferdige prosjektet skulle bli.

– Nå ser vi også hva de andre fagene jobber med, sier Nilsen.

Samles rundt felles modell

Dette har endret måten man jobber på. Antall bygge- og prosjekteringsmøter er uendret, men i stedet for å gå gjennom møtereferat for hvert enkelt fag, hentes den oppdaterte 3D-modellen opp som hele laget samles rundt. Slik felles gjennomgang foretas helt fra starten da grunnlaget kun var kartdata, og videre til prosjektets ferdigstillelse. Avhengig av planfase utvikles modellen til en modenhetsindeks definert i MMI-veilederen. Den bestemmer hvor detaljert og nøyaktig modellen skal være.

– Det er bedre å jobbe med modell enn med tegninger. Modellen viser oss straks hvor det kan oppstå konflikter både mellom fagene og med eksisterende infrastruktur og bebyggelse. For eksempel hvis et planlagt spor vil kollidere med et hus. Når det oppdages tidlig, er det enklere å gjøre endringer for å unngå konflikter, sier han.

Digg med digital kontroll

BIM-modeller forenkler de senere fasene av prosjektet. For eksempel kan stikningsdata fra modellen hentes opp i panelet i gravemaskinen når noe skal bygges.

På slutten av hver planfase utføres en «kollisjonskontroll» for å avdekke overlappende element. Før måtte dette gjøres manuelt ved å kryssjekke mellom ulike tegninger. Nå har programvaren automatisert kollisjonskontrollen.

– Et klassisk eksempel er å avdekke fundament som kommer i konflikt med vann- og avløpsrør. Å avdekke dette manuelt er en gørr kjedelig jobb for et menneske, slår Nilsen fast.

Datamaskinen kjedes ikke av monotont og pirkete kontrollarbeid. Derfor går kollisjonskontrollen raskere og bedre digitalt.

– Kvaliteten på det som prosjekteres er høyere etter at vi tok i bruk BIM, sier Nilsen.

Ønsker mer I fra BIM

Nilsen begeistres av å jobbe med BIM. Likevel ser han at verktøyet har forbedringspotensial.

Chi Ho Lau. Foto: Nye Veier

– Skal du ha et kjapt overblikk over noe, er det i noen tilfeller fortsatt kjappere å hente frem PDF-en av en 2D oversiktstegning enn å lete i 3D-modellen. Det gjenstår fortsatt litt før I-en, informasjonsdelen, i BIM er god nok, sier han.

Blant annet ønsker han å kunne hente ut mer informasjon om objektene i modellen. Det håper han blir mulig når bransjen i større grad implementerer IFC-formatet (Industry Foundation Classes).

– IFC-formatet støtter mer informasjon, så da kan vi legge inn mer informasjon på objektene i modellen, sier han.

Standardisert informasjonsinnsamling

Også Chi Ho Lau, BIM-rådgiver for Nye Veier AS, trekker frem informasjonsdelen. Ifølge Chi er den visuelle presentasjonen av 3D-modeller i BIM blitt så god, at det ikke er her de store forbedringspotensialene ligger.

– Til syvende og sist ligger den største gevinsten i BIM, i driften. Det er driftsavdelingen vår som skal eie dataene i BIM-modellene. Når vi kan hente ut slike data, kan de brukes til våre analyser, sier han.

BIM skal bidra til helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre veier. Dataene i BIM-modellene som driftsavdelingen skal bruke etter at veien er ferdig, legges inn i BIM-modellen i løpet av plan- og utbyggingsfasen ved at data fra de ulike entreprenørenes «project management systemer» fortløpende flyter inn i Nye Veiers «Assets management system».

– Det skjer i en standardisert prosess som sikrer at vi får informasjonen vi trenger til bedre drift, sier han.

Krever økt kompetanse

Ifølge Chi bidrar BIM til bedre arbeidsmetoder under planlegging, prosjektering, bygging og drift av veisystem. Selv om noen fortsatt kan oppleve BIM som en barriere, skal ikke BIM være til hinder for eksisterende arbeidsmetoder. BIM skal bidra til at oppgavene kan gjøres på en bedre måte.

– BIM skal ikke være vanskelig, men som i alle organisasjoner må vi kommunisere bedre hva fordelene med BIM er. Kompetansen innad i organisasjonen må økes. Vi har mange eksempler på hvordan BIM har bidratt til bedre prosjekt. Kanskje må vi bli flinkere til å synliggjøre det, sier Chi.