Målet er å lære mer om hvordan nullutslippsmaskiner vil fungere ute på en anleggsplass. Vegprosjektet E39 Betna–Stormyra er valg ut som et av Statens vegvesen sine pilotprosjekter, for å teste ut nettopp dette.

– I dag setter vi i gang med elektrisk lasting, og nærmere sommeren tar vi også i bruk elektrisk steinknuser, sier Odd Helge Innerdal, prosjektleder i Statens vegvesen.

Tilskudd for å laste uten utslipp

I kontrakten for parsellen mellom Betna og Hestnes er det stilt krav til at knusing av masser skal foregå ved bruk av elektrisitet. Hvis entreprenøren i tillegg tar i bruk maskiner som utslippsfritt laster stein og mater knuser, så får de tilskudd til dette, og. Det har totalentreprenør Bertelsen & Garpestad planer om å få til.

– Det er denne veien bransjen går, og vi vil være i front. Vi ser på dette som et referanseprosjekt som gir oss verdifull erfaring, sier Henning Lysaard, HMS leder i Bertelsen & Garpestad.

Steg for steg mot helelektrisk produksjonslinje

Etter hvert vil prosjektet også få tilgang til to elektriske dumpere. Da vil transporten av masser gå på strøm, og deler av produksjonslinjen blir helelektrisk.

Elektriske dumpere er ikke nevnt i kontrakten, men dette er noe Statens vegvesen og Bertelsen & Garpestad har forhandlet inn i etterkant.

– Når vi får på plass en elektrisk produksjonslinje får vi virkelig testet hvordan dette fungere i praksis. I etterkant skal vi dele våre erfaringer med andre prosjekter, og bidra til reduksjoner i klimagassutslipp også på andre veianlegg, sier Innerdal.

Viktige lærepunkter er hvordan kabling av maskiner påvirker mobiliteten, HMS i forbindelse med elektrifisering og samarbeid med strømleverandører. I tillegg skal vegvesenet også høste erfaringer rundt hvordan kontraktskrav og tilskudd påvirker leverandørenes satsing på elektrisk utstyr.

Viktig bidrag for å nå mål om utslippskutt

• Statens vegvesen har som mål å kutte de direkte utslippene fra anleggsvirksomhet med 55 prosent innen 2030.
• Fossilt drivstoff utgjør over 90 prosent av de direkte klimagassutslippene fra et veganlegg, og utslippskuttene vil i hovedsak måtte tas gjennom innfasing av nullutslippsmaskiner og kjøretøy.
• Reduksjonene innebærer at utslippene i 2030 ikke overstiger 55 000 tonn CO2-ekvivalenter.
• Direkte klimagassutslipp utgjør i størrelsesorden 15–30 prosent av klimagassutslippene i et livsløpsperspektiv fra bygging av ny vei.
• Som indirekte klimagassutslipp regnes utslipp fra råvareuttak, transport, produksjon av ulike innsatsfaktorer til konstruksjoner mv.