Spanske Acciona, sammen med italienske Rizzani de Eccher og belgiske BESIX i konsortiet RBAI JV (Joint Venture), ble tildelt kontrakten for arbeidet med Fjordforbindelsen Frederikssund over Roskildefjorden i Danmark. Bestiller var det danske Vejdirektoratet med ARUP som ingeniørfirma. Kontrakten til en verdi på 133 millioner Euro ble tildelt i oktober 2016.

Den nye broen som skal hete Kronprinsesse Marys bro, avlaster en eksisterende bro over fjorden. Den nye forbindelsen vil lette trafikkproblemene i Frederikssund og gi tidsbesparelser i morgenrushet. Broen er allerede ferdigstilt, tre måneder før planen. Offisiell åpningsseremoni ble holdt 28. september og broen ble åpnet for trafikk 30. september.

Foto: Acciona

Accionas rolle i prosjektet har vært prosjektering og konstruksjon. Prosjektet er Accionas første i Danmark.

– Fra et forretningsstrategisk perspektiv er det svært interessant å styrke posisjonen i de skandinaviske landene, sier Juan Amaury Gil Gandía, SBU Director Roads, Bridges & Special Structures Business Unit hos Acciona, som har vært personlig involvert i hele prosessen og medlem i konsortiets styre.

– Vi var involvert i hele prosessen, forteller han.

Utfordringer

– Å bygge en bro er alltid en utfordring, fastslår Gil Gandia.

Å samhandle i et konsortium bestående av tre selskaper fra tre forskjellige land, har vært en av utfordringene.

– Men vi kom godt overens med tanke på at vi aldri hadde samarbeidet før, sier Gil Gandia, som er stolt av hvor godt samarbeidet har vært gjennom hele prosjektet.

Gil Gandia mener suksessen skyldes at alle partene har hatt en «best-for-project» holdning.

– Hver beslutning ble tatt på det grunnlaget, forteller han.

En mer teknisk utfordring var å skulle bygge broen på sedimenter fra istiden. Her ble det laget over 40 borehull for å klarlegge forholdene i grunnen. En annen utfordring var elementene til brodekket, som ble prefabrikkert i Polen.

– Vi forhåndsstøpte 492 segmenter, de ble levert med skip til Danmark, deretter transportert på veien—hvert av dem 100 tonn. Så den store utfordringen var logistikk, slår Gil Gandia fast.

På grunn av estetiske hensyn ble pilarfundamentene plassert under vann. Betongsenkekassene ble forhåndsstøpt og brukt som tapt forskaling. Her ble senkekasser fraktet inn på lektere og løftet ned på sjøbunnen med kraner så man kunne jobbe tørrskodd.

Spesielle miljøhensyn

Kombinasjonen av et komplekst prosjekt med en stor bro der deler av infrastrukturen befant seg i et Natura 2000 område med spesielt strenge miljømessige krav, gjorde prosjektet spesielt interessant.

Illustrasjon: RBAI JV

Mange ting gjorde prosjektet unikt, men først og fremst at det var såpass miljømessig utfordrende. Acciona hadde imidlertid allerede opparbeidet seg bred erfaring med Natura 2000-prosjekter i EU-området, noe de også mener var medvirkende i tildeling av kontrakten.

Ifølge Gil Gandia tar selskapet miljøengasjement og bærekraft svært alvorlig. I dette prosjektet ble det tatt flere grep for å begrense påvirkningene på miljøet. Blant annet ble antall pilarer redusert i prosjektering av broen for ikke å forstyrre sjøbunnen unødig og beskytte vegetasjonen.

Ved fundamentering i sjø var det utfordringer med å beskytte vannkvaliteten. Det mest utfordrende var å bevare vannkvaliteten ved drilling av pæler i fjorden. Det ble iverksatt en ambisiøs miljøplan der alt vannet måtte siles gjennom et flytende vannforedlingsanlegg, i tillegg til at området var beskyttet med avskjerming for at sedimenter ikke skulle forsvinne.

– Alt vannet ble behandlet før det ble tilbakeført i fjorden, forklarer Gil Gandia, etter nøye inspeksjoner for å sikre vannkvaliteten.

Videre ble aktiviteter som medførte mye støy ble lagt til tider der de ikke ville forstyrre dyrelivet unødig. Det ble også gjort tiltak for å redusere støy i nabolaget ved å senke deler av veibanen for å absorbere veistøy og ved bruk av støyskjermer.

Samfunnsansvar

Ifølge Gil Gandia har Acciona en helhetlig tilnærming som i tillegg til miljøhensyn inkluderer estetiske hensyn og engasjement i lokalsamfunnet.

– I alle våre prosjekter tar vi «community relations» veldig alvorlig, forteller han.

Derfor har også selskapet vært involvert i informasjonssentre på begge sider av fjorden for å kontinuerlig informere og oppdatere befolkningen om prosjektet.

Vil du si at det er en trend nå med større miljømessige hensyn i bransjen, og er ACCIONA er i teten?

– Jeg vil si at globalt er det faktisk en trend i utviklingslandene. Det er større fokus på bærekraft og samfunnsansvar. Og ja, jeg vil si at vi er i forkant og vi jobber veldig hardt for å være der.

Det er ikke lenger en kamp mot naturen. Tungt konstruksjonsarbeid har alltid vært sett som en kamp mot naturen, for å dominere naturen og endre den. De siste årene er det mer fokus på hvordan forholder vi oss til og integrerer våre byggeprosjekter med Moder jord.

Vi tilfører samfunnet fordeler samtidig som vi respekterer naturen og miljøet rundt strukturene våre, sier Gil Gandia, noe de oppnår ved at bærekraftfokus innarbeides i alle faser inkludert prosjektering, gjenvinning av materialer og hvordan man leverer.

Ser du for deg at denne utviklingen fortsetter?

– Jeg håper det vil bli en av driverne, sier han avslutningsvis, og det gjelder hele prosessen fra prosjektering til hvordan man samhandler både med forsyningskjeden og lokalsamfunnet.