Likestilling mellom kvinner og menn har vært en lang kamp, skriver vegdirektør Terje Moe Gustavsen i denne kronikken.

Kronikk av Terje Moe Gustavsen, vegdirektør i Vegvesenet.

En kamp med mange tunge, viktige og store slag:

Rett til å eie og arve
Stemmerett
Rett til lønnet arbeid
Rett til utdanning
Rett til statlige embeter
Selvbestemt abort
Likestilling i idretten
Likelønn og reell likestilling
Kjønnskvotering
Metoo

En laaaang kamp over flere hundre år

Den norske Grunnloven fra 1814 sier at det er «allmenn stemmerett for norske borgere over 25 år». I dagens språkforståelse leser vi; «stemmerett for alle innbyggere over 25 år». Men i 1814 var definisjonen av «borgere» menn og bare menn (allmenn). Kvinner ble ikke regnet som borgere. Heller ikke alle menn var borgere. En «borger» var enten embetsmann, selveiende bonde eller tilhørte byenes borgerskap. Noe over 40 % av norske menn hadde stemmerett. Kvinner var umyndige og selvsagt uten stemmerett.

Etter 100 år fikk norske kvinner stemmerett på linje med menn. Også noen år før 1913 hadde kvinner begrenset stemmerett, men først fra 1913 – etter lang kamp – ble kvinnene likestilt med norske menn ved stemmeurnene.

20-tallet – dyrtid og nedgangstider

Selv LO og Arbeiderpartiet var mot lønnet arbeid for gifte kvinner. Først langt utpå 30-tallet fastslo Høyesterett at også gifte kvinner hadde lik rett til arbeid og inntekt. Men retten ble ofte utfordret. Så sent som i 1975 ble 13 kvinner ved Våler Skurlag sagt opp, selv om flere menn hadde kortere ansiennitet. Høyesterett slo fast at kvinneoppsigelsene var ulovlige. Og et nytt slag var endelig vunnet.

Kvinner skulle ikke bli «svett», og det ble påstått at toppidrett kunne være skadelig for dem

Terje Moe Gustavsen

Den formelle retten til utdanning fikk kvinner utover i forrige århundre, men det tok tid før lengre utdannelse ble vanlig for kvinner. Vår egen Sidsel Sandelien (tidligere regionvegsjef i region Øst), var en av pionerene på sivilingeniørstudiet på Norges Tekniske Høgskole (nåværende NTNU). Hun var en den andre kvinnelige byggingeniøren i Norge.

De første kvinnene i mannsdominerte stillinger

Det er over hundre år siden kvinner fikk rett til å bekle statlige embeter. Men det tok tid før kvinnene gjorde sitt inntog. Ingrid Bjerkås ble vår første kvinnelige prest i Berg og Torsken i 1961. I 1993 ble Rosemarie Køhn vår første kvinnelige biskop. Den siste «mannskansen» ble brutt da Toril Marie Øie ble utnevnt til Høyesterettsjustitiarius i 2016

Selvbestemt abort vedtatt i 1978

Abort var langt inn i forrige århundre en kriminell handling. Kvinner som tok såkalt «frivillig» abort ble straffet med fengsel i inntil tre år. Så sent som i 1964 ble abort «legalisert», men abort kunne bare skje etter avgjørelse i en legenemnd (med bare menn). På Arbeiderpartiets landsmøte i 1969 ble selvbestemt abort programfestet etter et «benkeforslag» (ikke forberedt på forhånd). Men først i 1978 vedtok Stortinget selvbestemt abort I Norge.

Toppidrett kunne være skadelig for kvinner

Siden vi nettopp har avsluttet et OL med mange medaljer til nettopp kvinner, er det all grunn til å minne om at det også var en kamp for likestilling i idretten. Kvinner skulle ikke bli «svett», og det ble påstått at toppidrett kunne være skadelig for dem. Mest kjent er vel de to kvinnelige «aksjonistene» (Ingrid Ellingsen og Gerd von der Lippe) som stilte på herrelag i Holmenkollstafetten i 1972, hvor laget ble stoppet av politiet. Og i årets OL fikk vi gullmedalje i hopp for kvinner!

Et likestilt samfunn – et bedre samfunn

Retten til lik lønn for likt arbeid har vært lang og seig. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har historisk blitt begrunnet med fysiske belastninger og andre kriterier som favoriserte menn. Også fordi kvinner har arbeidsfravær som følge av fødsel og omsorg, og at menn har hatt høyere posisjoner, har bidratt til lønnsforskjeller.

Permisjonsrettigheter, barnehageutbygging og andre tiltak, har medført at kvinner i dag har styrket arbeidsdeltakelsen. Permisjonsrettigheter også for menn bidrar til mer likestilte forhold, noe som også gir likere lønn.

Metoo er en kraft der kvinner står opp mot psykisk press og handlinger med sex og undertrykkelse som mål og middel

Terje Moe Gustavsen

Kjønnskvotering er et sterkt virkemiddel som er nødvendig for å styrke kvinnenes representasjon. Det er åpenbart at det er best dersom en god kjønnsfordeling både i ledelse og på andre områder, oppnås uten kvotering. Men er det nødvendig, så er det nødvendig. Fordi hensikten helliger midlet. Et likestilt samfunn – både i «arbeid og fest», er et bedre samfunn.

40 prosent av lederne i Vegvesenet er kvinner

I Statens vegvesen har likestilling lenge stått høyt på dagsorden. Og det gir resultater. Vel 40 prosent av lederne er kvinner. Og det er ikke slik at kvinner leder typiske støttefunksjoner, mens mennene leder de mer operative områdene. I SVV er det nesten omvendt. Jeg synes det var stor stas å se «sjefsrekka» i Vegdirektoratet da vi la fram Handlingsprogrammet for NTP i februar 2018.

Til alle – og spesielt til alle våre flotte kvinner: Gratulerer med dagen!