– Klimakrav må på plass i veikontraktene. Vi etterlyser nå hvordan den offentlige har tenkt å nå utslippsmålene når kontraktene mangler klimakrav, sier konsernsjef i Mesta, Marianne Bergmann Røren. Hun mener det offentlige må skjerpe seg og få fortgang i arbeidet med å redusere utslippene.

Lange kontraktsperioder

1.september starter en ny driftssesong og er oppstartsdato for nye kontrakter. En kontrakt er ofte fem år og med mulighet for å forlenge med opp til tre år. Det betyr at årets kontrakter kan gå over til etter 2030.

– Vi har ikke tid til å vente på av det offentlige skal nøle seg fram til klimakrav. Samtidig må kravene som stilles være slik at de faktisk gir utslippsreduksjoner, sier Bergmann Røren. Mesta har som mål å være best på klima og miljø i drift av vei i Norge.

– Vi etterlyser nå grep både for eksisterende og nye kontrakter – slik at man ikke venter til etter 2030 med å stille utslippskrav. Det har vi ikke tid til, sier Bergmann Røren.

Mesta tar grep

Mesta elektrifiserer nå varebilparken og både Mesta og underentreprenører har tatt i bruk biogasslastebiler på enkelte kontrakter. Men leveringstiden er lang, og maskinene er dyrere enn tilsvarende dieselmaskiner.

Samtidig krever de nye maskinene at finnes fyllestasjoner for biogass, noe som er svært varierende.

– Det offentlige må ta ansvar for fylle- og ladeinfrastrukturen for tyngre utslippsfrie maskiner. Som entreprenør på vei kan ikke vi skape den infrastrukturen som kreves i kontraktene.

Mesta har også testet større elektriske maskiner, men også her er leveringstiden lang, og det er uavklart med tanke på fylling og lading.

– Dette skaper utfordringer for oss når vi ønsker å legge om, men dette er utfordringer vi kan løse sammen, sier Bergmann Røren.