Valdresmodellen er et helt nytt konsept for utbedring av eksisterende vei som gir mest mulig vei for pengene: Bygg for det du har og se hvor langt du kommer!

– Det går ut på å bygge godt nok, som betyr at vi skal utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Dette er filosofien for hele strekningen. Veien skal jo ha en funksjon, og den ønsker vi å ivareta på en god nok måte, forklarer Cato Løkken, leder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Region Øst.

Lokal enighet

Planleggingen er gjennomført i et tett samarbeid med politikerne i de tre kommunene Vang, Vestre-Slidre og Nord-Aurdal, Statens vegvesen og entreprenøren.

– Samarbeidet med de lokale myndighetene vi har hatt hele veien har ført til lokal enighet om hva som skal gjøres, sier Løkken. Det ble satt av 500 millioner kroner i Nasjonal transportplan for at vi skulle utbedre veien mellom Fagernes og Øylo.

– Dette gjorde vi i tett samarbeid med lokalpolitikerne. En viktig del av Valdresmodellen er jo nettopp det samarbeidet vi har hatt hele tiden med de lokale myndighetene. Lokal enighet er en forutsetning for å lykkes, slår Cato Løkken fast.

Entreprenøren tidlig med

En viktig del av Valdresmodellen er å involvere entreprenøren i prosessen så tidlig som mulig.

– Dette gjør vi for å kunne utnytte kompetansen entreprenøren har innenfor bygging sammen med vår egen kompetanse innenfor planlegging, forklarer Cato Løkken.

I prosjektet E16 i Valdres ble entreprenøren med som en fagperson inn i reguleringsfasen.

Prosjektleder Vegar Jermund Antonsen forklarer det slik:

– Det er en suksessfaktor at prosjektet har vært ønsket lokalt, mange har jobbet for det i lengre tid. Det gjør at planprosessen blir enklere; prosjektet er lite kontroversielt. Det at vi hadde med oss entreprenøren helt fra reguleringsfasen var nyttig for å kunne opprettholde fremdriften.

Antonsen mener prosjektet blir utført på en bedre måte når de som planlegger er de samme som skal bygge. Det har også vært en fordel at nøkkelpersonene både hos byggherre og entreprenør har vært de samme gjennom hele prosjektet, fra planlegging til utbygging av hele strekningen. Det gir kontinuitet og eierskap som er vanskelig å få til ellers.

Involveringsprosjekt

Planleggingsleder Knut Westerbø mener det er skapt en ny modell for å få mer vei for pengene.

– Jeg synes jo vi har fått gjort veldig mye for pengene, da. Det er selvfølgelig forbedringspotensial, det er jo nybrottsarbeid, dette. Men vi har veldig mange gode erfaringer det er verd å bygge videre på, sier han.

– Det er et smart opplegg fordi det er i reguleringsfasen vi har handlingsrom til å gjøre grep. Når planen er vedtatt, er mange ting veldig låst. Det vanlige er at entreprenøren ikke kommer inn i bildet før etter at reguleringsplanen er vedtatt. Hvis de kommer med en god idé da, er det reguleringsendringer som må til, forklarer Westerbø.

Det ble holdt samlinger der byggherre, entreprenører og konsulenter satt sammen og drøftet, og så koblet de på fagressurser etter hvert som behovet meldte seg. Det viste seg å være en effektiv arbeidsform; beslutningene kunne tas mens alle involverte satt sammen, i stedet for å sende planene frem og tilbake.

Knut Westerbø innrømmer at det har vært hektisk:

– Vi fikk bevilgning ett år før vi regnet med, men entreprenøren var veldig giret på å komme i gang fort. Det tok kun ti dager fra planvedtak på den første reguleringsplanen til gravemaskinene var i gang. Det er Norgesrekord, tror jeg!

– Vi drev med både reguleringsplan, byggeplan og grunnerverv parallelt. Og så gjorde vi et bra grep med å dele prosjektet i fem reguleringsplaner, sier han.

– Det var verdifullt at vi hadde entreprenørene med helt fra starten, de var jo med før vi hadde tegnet en eneste strek. Blekket på planvedtaket var ikke tørt før vi gikk i gang, legger han til.

Rassikringsprosjekt i tillegg til Valdresmodellen

Vestenfor Øylo er to farlige strekninger på E16 i Valdres blitt utbedret: Kvamskleiva og strekningen Turtnes–Øye.

– Trafikksikkerheten og fremkommeligheten før og etter tiltakene i Kvamskleiva kan ikke sammenlignes. Det datt jo ned fjell der ukentlig, det var farlig å kjøre der, egentlig. Det å få dette rasstrekket inn i tunnel, var jo veldig bra, sier Odd Johansen, prosjektleder for E16 Kvamskleiva.

Totalt er det utbedret 5,2 km, 1,8 km går i tunnel.

Det manglet ikke på utfordringer; mye sikring i høye fjellskjæringer og tøffe værforhold. Værforholdene spilte også inn:

– Du tror det ikke før du har vært der. Været skrudde seg opp til orkans styrke flere ganger, man påstår at fem vinder møtes akkurat i dette områder, forteller Johansen.

– Til og med vestlendingene klagde på været der oppe, legger han til.

Entreprenøren fant en smart løsning for trafikkavviklingen ved å lage en kulvert for transport av steinmasser fra tunnelen ved Norsvinsfjorden. Trafikken på E16 kunne passere uhindret på en midlertidig bro over kulverten.

Rassikringsprosjektet var en egen proposisjon til Stortinget, med en ramme på 850 millioner kroner. Anlegget åpnet i november i fjor, tre måneder før tiden. Totalkostnadene lå 40 millioner kroner under bevilget ramme.

Den 3,2 km lange strekningen lenger vest, mellom Turtnes og Øye, er også utbedret med bedre veibredde, bæreevne og kurvatur.

– Jeg tror de fleste som kjører gjennom Valdres nå vil oppfatte E16 som en Europavei med bra standard. Du kan ikke sammenligne med firefelts motorvei, 12 meter bred vei med midtrekkverk, men du kan sammenligne det med stort sett alt annet, konkluderer Cato Løkken.