Dette kommer fram i Statens vegvesens prioritering til neste transportplanperiode (NTP 2025 – 2036) som ble oversendt 31. mars.

Faglige innspill til NTP 2025 – 2036 samles på denne siden.

Forutsetninger for planlegging

For tidligere transportplaner har det ligget føringer om å planlegge for opptrapping.

Til neste års transportplan skal Vegvesenet planlegge for videreføring av 2023-budsjettet, og alternativt for økning på 10 prosent og reduksjon på 10 prosent.

Med 10 prosent lavere ramme vil realiteten være at det ikke igangsettes nye større prosjekter over 1 mrd kroner i første seksårsperiode.

– Det er en stor utfordring å få mest mulig ut av midlene i trangere tider, framholder vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

– Vi skal likevel klare å ivareta mobiliteten i samfunnet, sier hun.

20 prosent mer til drift og vedlikehold

Innenfor trange rammer må budsjettene til drift og vedlikehold øke for å unngå at veinettet forfaller og sikre framkommelighet på veiene. Statens vegvesen legger til grunn en årlig ramme på 11 mrd. kr for årene 2025-2030 som tilsvarer om lag 20 prosent økning.

Kostnadene ved å drifte veinettet har økt betydelig etter fylkesreformen, der felles driftsområder for riksveier og fylkesveier er splittet opp.

• Vegvesenet må sette av 17,3 mrd. kr til tunnelutbedring for å møte forskriftskrav. Kravene omfatter 313 tunneler på veinettet Statens vegvesen vedlikeholder. Halvparten av tunnelene, som hovedsakelig ligger på TEN-T-nettet, er utbedret.
• Det avsettes 3,6 mrd. kr til utbedringer på riksveiene utenom tunnelene. Vegvesenet har ansvar for 6000 bærende konstruksjoner som det står trafikk på. Det er store behov for fornying av tunneler, kaier, bruer og dreneringer. Veiene må sikres mot skred. Behovet er langt større enn tilgjengelige midler, men vurderingen er at tunnelene fortsatt må ha prioritet.

Byer med nullvekstmål

Staten stiller krav om nullvekst i personbiltrafikk i byområder med byvekstavtaler. Til gjengjeld mottar byområdene tilskudd til kollektivtransport, sykkel og gange. Byvekstavtaler omfatter i dag Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Men i tillegg er Tromsø, Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenlandsområdet og Kristiansand på sikt aktuelle for slike avtaler.

Nye store prosjekt?

Det er realistisk å starte opp to til tre større utbyggingsprosjekter før 2030 dersom budsjettrammen ikke svekkes. Først i køen i Vegvesenets portefølje er E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), E134 Røldal – Seljestad (Vestland) og E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland). Samtidig har Samferdselsdepartementet bedt om en rangering på kriteriet «høy samfunnsøkonomisk nytte», og der er det E39 Smiene – Harestad (Nord-Jæren) og E39 Ådland – Svegatjørn (Vestland) som rangerer høyest.

Tunge kjøretøy må raskt over på nullutslipp

Som underlag for neste transportplan er det utarbeidet en rapport om hvordan transportsektoren kan nå klimamålene. 55 prosent kutt i klimagassutslipp i veitransporten vil bety at dagens 7,8 mill. tonn CO2-utslipp skal reduseres til 3,3 mill. tonn i 2030.

Det må sterke virkemidler til for å nå målene i 2030. I en overgangsperiode vil en være avhengig av betydelig mer bruk av biodrivstoff.

I veitransporten må det skje en raskere elektrifisering. Målet om at 50 prosent nye lastebiler er nullutslippskjøretøy i 2030, må forsterkes til et mål om nærmere 100 prosent. Når det gjelder personbiler og varebiler må flesteparten være nullutslipp i løpet av kort tid.

Staten må på banen for å etablere ladeplasser for tunge kjøretøy, heter det i Vegvesenets faglige innspill til transportplanen.

– Veitransporten er en sektor der det har skjedd mye, men vi må skyve hardt på for å komme videre, sier vegdirektøren.

Dette er viktige delmål på veien:

• Langt raskere overgang til varebiler og lastebiler med elektrisk drift.
• Det har nylig blitt innført krav til nullutslipp ved offentlig anskaffelse av personbiler fra 2022, varebiler fra 2023 og for bybusser fra 2025.
• Det er behovet for 1500 – 2500 hurtigladere og oppstillingsplasser på riksveinettet i 2030. Lading må skje på de plassene sjåførene tar hviletid.
• Siden 2015 har det blitt stilt krav om null- eller lavutslippsteknologi ved anbud i riksveiferjedriften. I løpet av året 2022 har 43 av fartøyene elektrisk drift og utslippene av CO2 er redusert med 100.000 tonn. I 2033 vil alle disse ferjene være nullutslippsfartøy.
• Pilotprosjektene «utslippsfrie anleggsplasser» har hatt som mål å teste ut nullutslippsløsninger og finne effektive logistikkløsninger som reduserer bruk av maskiner og kjøretøy. Det foreslås et salgsmål om nullutslipps anleggsmaskiner fra 2030.
• Byvekstavtaler er sentralt for å oppnå nullvekstmålet. All økning i mobilitet skal skje med kollektivtransport, sykling og gange. Personbiler står fortsatt for halvparten av utslippene i veitransporten. Elektrifisering i kombinasjon med redusert bilbruk i byområdene vil bidra til utslippsreduksjon.