Jeg mener at dersom man kunne få til en bedre utnyttelse av de datasystemer og den teknologien man allerede har tilgang til i kommunene, kunne man skape en mer bærekraftig forvaltning. Jeg tror det handler om å bruke den kompetansen og teknologien som allerede finnes i kommune-Norge.

Avdelingsleder Rune Kilen i Lindås kommune er tilhenger av å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig, og han ser for seg at man kan få til en langt mer bærekraftig forvaltning – spesielt av kommunale veier, dersom man utnytter de datasystemer som finnes i kommunene. Det handler om å ta den rette beslutningen for hvilke tiltak som må settes i verk, uten nødvendigvis å sette seg seg i bilen for å ta befaringene til aktuelle steder. Vi snakker om rett-tiltak-til-rett-tid-og-sted på grunnlag av allerede registrerte veiobjekter og tilstanden på disse, og gjøre disse lett tilgjengelig via et webbasert kart.

Utvikling

Det har jo skjedd en enorm utvikling på teknologisiden i de seinere årene, og man har lett for å tenke at det må investeres tungt i noe nytt for at man skal kunne arbeide mer rasjonelt. Men det er jeg langt fra sikker på, sier han med et lunt smil. I Lindås kommune og mange andre kommuner har man tatt konsekvensen av denne måten å tenke på, og skaffet seg et solid datagrunnlag for å jobbe videre med. Og det enkle er ofte det beste. Kommunene har stort sett ikke de samme ressursene når det gjelder datainnsamling som Statens vegvesen, som blant annet har avansert laserutstyr for å sjekke kvaliteten på veidekkene. I Lindås kommune ble hele kommunens veisystem fotografert med 360 graders kamera og med 25 meters mellomrom og hvert bilde ble indeksert med gradering 1 til 4 , hvor 1 presenterer glimrende tilstand og 4 som kritisk dekketilstand. Dermed har vi fått et unikt utgangspunkt,som vi kan følge opp videre, uten å reise rundt i kommunen til enhver tid for å se etter. Resultatet kan enkelt presenteres ved hjelp av GIS, (Geografisk Informasjonssystem) der man kobler databasen med et digitalt kart og dermed lett kan se hvor det er behov for dekkefornying. Lindås bruker idag den nasjonale vegdatabanken (NVDB) som database og viser resultatet i blant annet vegkart.no som er vegvesenets webkart inn mot NVDB data. I tillegg bruker vi Sinus infra fra Triona og vil i løpet av dette året få utviklet et nytt digitalt veiforvaltningssystem i sammen med Arendal kommune og Asplan Viak Internett.

Teknologi

Hva blir i grunnen det nye i en slik måte å tenke på?

Du kan si at jeg ønsker at vi går mer og mer bort fra kombinasjonen av å bruke regneark og reiser for å sjekke ut om ting stemmer, til å bruke kart koblet sammen med databaser. Nå har vi skaffet oss et solid datautgangspunkt, og så kan vi på en enkel måte, for eksempel ved bruk av farger i gult, rødt og grønt illustrere hvor vi mener en vei skal oppgraderes: En rød farge «herfra og til dit» betyr rett og slett at denne veien må oppgraderes snarlig. Gul farge kan da illustrere veistrekninger som er på vent, mens grønne dem som er i god stand. Så kan vi for all del bruke regnearkene våre til både å koble sammen med visualiseringen vår og motsatt: Oppgradere regnearkene via våre visuelle presentasjoner. Men saken er alt dette kan gjøres både enklere, billigere og ikke minst langt mer miljøvennlig enn det som har vært mulig til nå. Det blir en mer bærekraftig arbeidsmodell rett og slett, slår han fast.

Dette er for eksempel bra også for asfalteringsprogrammer, kanskje?

Helt klart! Her kan vi få inn hvilke belastninger vi vet veiene tåler, når de bør reasfalteres og når de bør få en full oppgradering. Det er vel nesten bare fantasien vår som setter begrensninger når man først har skaffet seg et skikkelig dataunderlag, slik vi fikk i Lindås kommune, understreker han.

Vil du anbefale dette også til andre kommuner?

– Ja, det vil jeg på det varmeste gjøre. Faktisk er det jo en del andre kommuner som er i gang med det samme, men jeg synes likevel det er viktig å slå et slag for en mer bærekraftig forvaltning. Som sagt handler jo ikke dette om digre investeringer, men heller om å bruke den teknologien og ikke minst den kompetansen jeg vet det finnes så mye av i kommunene til å jobbe både mer rasjonelt, og ikke minst mer miljøvennlig. I tillegg blir det gøy, frister Kilen.