Av Alex Klein-Paste, koordinator studieretning Infrastruktur ved NTNU og Tore Kvande, studieprogramleder ved NTNU. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Byggingenører har alltid hatt en helt sentral rolle i planlegging, dimensjonering, bygging og forvalting av infrastruktur. Dette krever en god del fagspesifikke kompetanse. Men infrastruktursystemer er mer enn en samling av fysiske komponenter. Infrastruktursystemer som transport, vann og kraft har direkte påvirkning på hvordan samfunnet og økonomien fungerer. De er i høy grad politisk styrt, og krever endring fordi samfunnet endrer seg. Mange byggingeniører jobber prosjektbasert og har dermed et arbeid som er godt definert i både rom og tid. Men resultatet, altså nytten, er verken stedsavgrenset eller tidsbestemt. Infrastuktursystemer må fungere i sin helhet, og forvaltes og fornyes kontinuerlig. Å jobbe med infrastruktur krever derfor ikke bare spiss fagspesifikk kompetanse, men også en innsikt i det helhetlige, og en teknisk breddekunnskap for å kunne binde de ulike fagfeltene sammen. Det er denne tverrfagligheten som vi ofte har blitt utfordret på som undervisningsinstitusjon.

Et annet aspekt vi ofte er utfordret på, er rekruttering og balanse mellom de ulike studieretningene. Enkelte fagfelt som samferdsel og vann, har opplevd forholdsvis store variasjoner i studentantall gjennom årene. Det vi vet er at studenter velger studieretning ikke bare basert på personlig interesse eller jobbutsikter. En del studenter oppfatter studieretninger med få studenter som mer risikable å søke til.

En tredje aspekt er den økonomiske situasjonen i utdanningssektoren. Vi er nødt til å tilpasse oss til en virkelighet hvor grunnbevilgningen går ned, ungdomskullene er mindre og arbeidspress hos de vitenskapelige ansatte øker. Å ha en stor portefølje av emner med relativ få studenter er dyrere og mer sårbar enn en mindre portefølje av emner med flere studenter.

Revisjonsarbeidet med studieprogrammet for bygg og infrastruktur har vært i tett dialog med Byggeringen (tidligere Næringslivsringen). Arbeidet har gitt en omfattende omstrukturering. Det nye programmet implementeres nå fra høsten 2025. Antall studieretninger er redusert fra fem til tre: «Konstruksjon», «Byggeprosess og bygningsteknologi», og «Infrastruktur». Vi har utarbeidet kompetansemålene for hver av dem og optimalisert emnene studenter kan velge.

Studieretningen infrastruktur samler de tidligere separate studieretninger «Vann og miljø» og «Veg, Transport og Geomatikk». Antall spesialiseringer (det vi kaller hovedprofiler) er redusert fra seks til to: «Transport infrastruktur» og «vann og vannkraft». Med dette grepet sikrer vi at studentene får en bredere forståelse av flerfaglige infrastrukturprosjekter, samtidig som vi håper at dette bidrar til en bedre studentrekruttering. Den nye strukturen er utviklet for å gi studentene både dybdekunnskap innen sitt spesialfelt og en bred forståelse av hvordan infrastruktur planlegges, bygges og forvaltes. Vi har også introdusert et nytt emne i 2. klasse (dvs. før studenter velger studieretning) som heter «Design av infrastruktursystemer».

Vi mener endringene i studieprgrammet vil styrke kandidatenes attraktivitet i arbeidsmarkedet, men for at reformen skal lykkes, trenger vi samarbeid med næringen. Vi oppfordrer arbeidsgivere til å være bevisste på de nye kompetanseprofilene når de ansetter NTNU-kandidater. Ved å etterspørre en infrastrukturprofil og ved å bidra aktivt til studentenes utvikling gjennom sommerjobber, innspill til masteroppgaver og samarbeid, kan vi sammen sikre at Norge får de beste ingeniørene til fremtidens infrastrukturprosjekter.

Vi ser frem til et fortsatt tett samarbeid med byggenæringen for å utvikle og forme morgendagens ingeniører!