Flere oppslag i riksmediene de siste årene, har skapt offentlig debatt om hvordan det står til med norske bruer.

Har forfalt over lang tid

Et NRK-oppslag fra våren 2022, avdekker at manglende vedlikehold skader bæreevnene til 1000 bruer i Norge. I dag har 1016 bruer skader med «vesentlig konsekvens» for bæreevnen. 51 bruer har skader som er så alvorlige at det har «stor konsekvens» for bæreevnen. I tillegg har rundt 350 bruer også alvorlige skader på rekkverk, som gir dårligere trafikksikkerhet.

– Bruer som ble bygget på 1970- og 1980-tallet er det største problemet. Da var ikke regelverket tilpasset bestandighet, så man var ikke oppmerksom på bruenes levetid ved prosjektering og bygging, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Verst med bruer i marine miljøer

Hun påpeker at bruer i marine miljøer, som blir utsatt for sjøvann, har de største skadene.

– De vil ha et hyppigere behov for vedlikehold, reparasjoner og oppgradering. Vegmyndighetene har relativt god kontroll på hvilket vedlikehold som skal prioriteres. Dette gjøres ved regelmessige bruinspeksjoner, sier hun.

RIF mener det bør bevilges penger til å utføre planlagte inspeksjoner. Men også flere midler til å utføre nødvendig vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger av bruer.

– Det er viktig at nye bruer har en bærekraftig teknisk kvalitet som holder i 100 år og ivaretar klimaendringene, sier Skudal Hansteen.

Hun forklarer at RIF er opptatt av å få mest mulig ut av pengene gjennom å benytte gjennomføringsmodeller for prosjektene.

– Disse ulike gjennomføringsmodellene bør testes ut i samarbeid med entreprenør- og rådgiverbransjen. Men også erfaringer fra andre land bør hentes inn, sier hun.

Å vente lenge – koster mer

– Organiseringen og ansvarsfordelingen mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene spiller også en rolle, sier den administrerende direktøren for RIF.

For jo lengre man venter med å utføre vedlikehold og reparasjoner, jo dyrere blir det å ordne dette etterpå.

– Derfor må det bli utført nødvendige tiltak som veimyndighetene allerede har oversikt over. Slik at færrest mulig bruer må «skiltes ned». Åltså senke grensen for hvor tunge kjøretøy som kan bruke brua, sier hun.

Trafikksikkerhetsforeningen (TSF): Skremmende skader

Daglig leder for TSF, Geirr Tangstad-Holdal, presiserer at foreningen er alvorlig bekymret over omfanget av dårlig vedlikeholdte bruer i Norge.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Omfanget av alle mangler og skader ved bruene er skremmende store. Dette har nylig blitt tatt opp av NRK. Og dette er dessverre et problem vi har kjent litt til fra en tilsvarende undersøkelse som VG gjorde i 2017 og 2018, med artiklene om «De forsømte broene», sier han.

Den gangen var det snakk om skader eller mangler på rekkverket på 2000 bruer.

– Totalt var da skadene på nær 1100 broer så store at det var kritisk for bæreevne eller trafikksikkerheten, minner han om.

Samlet pris for etterslepet på vedlikehold var for fire til fem år siden, på hele 15 milliarder kroner.

– Desto lengre vi venter, desto større fare utsetter vi trafikantene for og dyrere blir det å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, sier han.

Bedre sikkerhetsregime for luftfart og bane

På andre samfunnsområder, som luftfart og bane, har Norge et helt annet sikkerhetsregime, argumenterer Geirr Tangstad-Holdal.

– Da blir trafikken fullstendig stoppet ved feil eller mangler. Samme sikkerhetsnivået må vi evne å overføre til veitrafikken, sier han.

– Feil eller mangler ved veien vet vi fra mange år med ulykkesrapporter, at utgjør en stor fare for trafikantene. De er medvirkende årsak til at skadeomfanget blir større enn det skal være, tilføyer han.

Feil og mangler ved sikkerheten på norske veier totalt sett, er dessverre altfor ofte medvirkende årsak til at ulykker blir alvorlige ulykker.

– Vi trenger en ekstra innsats nå og i årene som kommer. Vi må få på plass forpliktende planer og lovnader om økte økonomiske overføringer til både riksveier og fylkeskommunale bruer. Vi trenger ikke et EU-direktiv, slik som for tunnelene, for å gjøre noe med disse store sikkerhetsbristene, sier Geirr Tangstad-Holdal.

Veieiere bestemmer hva som prioriteres

Statssekretær Mette Gundersen (Ap) sier at medieomtalene gjort om vedlikeholdsbehovet til norske bruer, er basert på data fra Statens vegvesens Brutus-database.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

– Å vite hvilke bruer som har behov for vedlikehold er første skritt for å gjøre noe med det. Dette må så følges opp av den enkelte veieier, som både kan være stat og fylkeskommune, i drifts- og vedlikeholdsarbeidet, sier hun.

Mette Gundersen forteller at regjeringen er opptatt av å sikre nok ressurser til drift- og vedlikehold av hele veinettet i Norge.

– Og at vi har et system med inspeksjoner som avdekker faktisk tilstand, sier hun til Samferdsel & Infrastruktur.

Gundersen nevner at det alltid vil være krevende prioriteringer mellom ulike vedlikeholdstiltak. Alle prioriteringene har konsekvenser for trafikksikkerheten.

– Regjeringen er som sagt opptatt av å sikre nok ressurser til drift og vedlikehold, og vi glemmer ikke dette i arbeidet med prioriteringer framover. Jeg vil samtidig understreke at for fylkesvei er det fylkene som har ansvar for egne prioriteringer, sier hun.