Hengebrua som krysser elva Tana i Troms og Finnmark ble delvis finansiert av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, sprengt for å hindre russernes fremrykning i 1944 og gjenreist i 1948. Denne broen har nå blitt erstattet av nye Tana Bru. Planleggingen av prosjektet begynte i 2013, og den 260 meter lange broen ble ferdigstilt i 2020.

Nordlyset danser over broen

Det nye lysdesignet til broen er preget av høye ambisjoner og tydelige mål for alle de ulike behovene som skal tilfredsstilles. Visjonen om at broen skulle bli et sentralt knutepunkt og kulturelt ikon har gått hånd i hånd med ønsket om en bro som lyser opp i mørketida. Her har symbiosen med nordlyset og den omliggende arktiske naturen vært essensielt.

Det ble tidlig bestemt at broen skulle få et dynamisk lys, som det dansende “nordlyset” sørger for hver time. Dette nordlyset er dannet av ulike kombinasjoner av de 11 000 lyskildene, som beveger seg mykt over brospenn, tårn og kabler i varierte og imponerende lysshow. Her blir den arktiske inspirasjonen materialisert i spennende sansestimuli for trafikantene og personer med utsikt til broen.

Spesialutviklede og fremadrettede tekniske løsninger

Når det gjelder de tekniske kriteriene skulle lysdesignet være blendingsfritt, gi høy trafikksikkerhet, vise formspråket i brodesignet og være driftssikker under krevende, arktiske klimaforhold. Alt bruks- og effektbelysning er integrert i en håndløper, spesialdesignet av Zenisk. Ved å avskjerme lyset i håndløperen unngås blending av gående på broen.

Foto: Lyskultur

Etter en vinter der alt utstyr ble testet konkluderte lysdesignerne med at alle armaturer måtte ha varmetråder i glasset for å tåle den ekstreme nordlige kulden. Flere av de tekniske løsningene inkluderer utstyr som ikke fantes under planleggingsfasen, eller som ikke var tilpasset de krevende fysiske forholdene i prosjektet, men som ble spesialdesignet og utviklet underveis. I dag har broen en sømløs belysning, der de 899 armaturene er fullstendig integrerte i broens arkitektur og konstruksjon.

Minimerer lysforurensning

Minimering av lysforurensning har også blitt tatt i betraktning. Svært små spredningsvinkler på 4 grader har blitt brukt for å samle lyset, og samtidig sørge for nok lys på toppen av konstruksjonen. Lyset justeres dessuten etter de naturlige lysforholdene og nivået av aktivitet på broen. Det er aldri slik at alt lys er tent til full effekt samtidig, og bortsett fra når lysscenarioene vises, er belysningen generelt dempet, delvis avslått når det er tåke og helt avslått når det ekte nordlyset tar over himmelen.

Styrker fellesskap og kulturell rikdom

Broen har gjort området mer oppsiktsvekkende og attraktivt som har ført til økt tilstedeværelse og bruk. Tana bru har blant annet blitt den mest populære perleturen i området, og investorer som skal bygge et nytt hotell i Tana har fremhevet broen som en faktor til investeringen.

Avgjørelsen til oppdragsgiver Statens Vegvesen om å satse på lysdesign var nøkkelen til tidlig og tett tverrfaglig samarbeid mellom de ulike aktørene i prosjektet. Resultatet er et spektakulært landemerke, en oppsiktsvekkende skulptur som ivaretar alle trafikanter, og som ikke minst viser respekt for naturen i Tana.