SE BLADARKIV
I 2022 senket regjeringen grensene for hvor mye svevestøv (partikler, PM) som er tillatt i utendørslufta – de såkalte grenseverdiene.
Årsaken til skjerpingen var en utredning som viste at de samfunnsmessige gevinstene fra mindre luftforurensning er langt høyere enn kostnadene av tiltak. Eksponering for svevestøv er blant annet en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død.
Måledata fra i fjor viser at fem kommuner brøt de nye grensene for fint og grovt svevestøv (PM10). Det gjaldt kommunene Ringsaker, Bærum, Drammen, Lørenskog og Oslo.
– Flere kommuner, også dem med brudd, gjør en solid innsats for å sikre god luftkvalitet. Med strengere grenseverdier må imidlertid en del kommuner øke innsatsen ytterligere for å ikke bryte de lovfestede grensene. Økende veitrafikk er en av utfordringene som spiller inn, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Miljødirektøren poengterer videre:
– Det er viktig å fortsette det gode arbeidet med å bedre luftkvaliteten, fordi helsegevinstene er mye større enn kostnadene.
Flere årsaker til brudd
Grenseverdiene er lovpålagte minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta, og hensikten er å beskytte innbyggernes helse.
Kommunene er forurensningsmyndighet. De er altså ansvarlige for å sørge for at luftkvaliteten i deres kommune er god.
Ikke overraskende blir det flere brudd når grenseverdiene blir strengere. Imidlertid ville Oslo, Drammen og Lørenskog brutt også de gamle grenseverdiene som gjaldt før de ble skjerpet inn.
2022 startet med lite nedbør og tørre veier, noe som gjorde at veistøvet lettere ble virvlet opp. Veistøv kommer typisk fra slitasje av vei, spesielt grunnet bruk av piggdekk. Strøing av vei og støving fra byggeplasser kan også bidra til høye nivåer av svevestøv.
Lenke: Luftkvalitet i Norge: Sjekk luftkvaliteten i din kommune her
Jobber med å sikre trygg luft
Alle kommunene som hadde brudd, har plikt til å utarbeide en tiltaksutredning, som inkluderer en handlingsplan. Tiltaksutredning betyr at kommunene skal avgjøre om, og hva, kommunen og andre ansvarlige skal gjøre for å holde nivåene under grenseverdiene.
Alle kommunene med brudd har enten laget en tiltaksutredning fra før, eller jobber med å lage en nå.
Piggdekkgebyr, miljøfartsgrense og renhold av veier er eksempler på tiltak som gjøres for å bedre luftkvaliteten.
Lenke: Slik gjør vi luftkvaliteten bedre – Luftkvalitet i Oslo (Oslo kommune)
Veitrafikk bidrar til luftforurensning
Veitrafikk og vedfyring er de viktigste lokale utslippskildene til luftforurensning i Norge. Generelt er det utslipp av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som utgjør de største utfordringene her til lands.
Fint svevestøv, PM2,5, kommer som regel fra vedfyring for oppvarming av private hjem.
Fjorårets brudd gjaldt imidlertid for fint og grovt svevestøv (PM10). Brudd på grenseverdien for PM10 skyldes ofte høye nivåer av støv fra trafikken – veistøv.
Mens utslippene av NO2 og svevestøv fra eksos har gått ned siden rundt 2008, har mengden svevestøv fra slitasje på vei, dekk og bremser holdt seg stabil.
Flere og flere biler slipper ut mindre svevestøv fra diesel og bensin enn tidligere. I tillegg får vi flere el-biler på veiene som ikke slipper ut eksos i det hele tatt. Dette bidrar positivt til svevestøvnivåene.
Men alle biler – også el-biler – bidrar til svevestøv. Så lenge vi bruker biler, vil vi altså fortsatt ha svevestøv på grunn av slitasje av asfalt, bremser og dekk.
Lenke: Veitrafikk og luftforurensning (Miljøstatus.no)
Veitrafikken i Norge forventes å øke. Veistøv, som er en hovedkilde til PM10, vil derfor fortsette å utgjøre en utfordring for trygg, lokal luftkvalitet i årene som kommer.
Kommunene, men også fylker og stat, må jobbe for å redusere nivåene. Det finnes flere eksempler på slikt arbeid, blant annet byvekstavtalene i større byområder i Norge.
Flere kommuner i Norge har tiltak og målsetting om å håndtere dette. For eksempel har kommunene i Lørenskog, Bærum, Oslo og Drammen satt nullvekstmål for persontransport med bil.
– Tiltak for å redusere veitrafikken i sin helhet, for eksempel gjennom økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange, vil være viktige grep for å håndtere luftforurensningen i årene som kommer, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Faktaboks: Strammere grenseverdier for svevestøv fra 1. januar 2022
- Bakgrunnen for strammere grenseverdier fra 2022 var en anbefaling fra Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet i 2020, som sammen med Meteorologisk institutt utredet om grenseverdiene burde skjerpes.
- Utredningen viste at lavere nivåer av svevestøv vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene for nye tiltak.
- Der det er fare for at grenseverdiene kan brytes, har eiere av anlegg som forurenser, for eksempel veieiere, industrivirksomheter og havner, plikt til å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes.
- De nye grenseverdiene:
- 10 mikrogram per kubikkmeter (μg/m³) (årlig gjennomsnitt) for PM2,5
- 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10
- 25 tillatte overskridelser per kalenderår av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM10
- Luftbårne partikler som er så små at de kan pustes inn.
- Stammer spesielt fra vedfyring, eksos og slitasje av asfalt, bremser og dekk.
- Kan også komme til Norge fra andre land som langtransportert luftforurensning.
- Kalles også partikulært materiale (PM).
- PM10 og PM2,5 er betegnelsene på partikler under henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm). Det er disse partikkelstørrelsene det er satt grenseverdier for.
- PM10 er fint og grovt svevestøv og PM2,5 er fint svevestøv.
- Svevestøv kan blant annet gi luftveis- og hjerte- og karsykdommer, og er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død.
