Ifølge Eggebø krever beskrivelsen på mange prosjekt en viss type masser, noe som hindrer gjenbruk.
– En typisk beskrivelse fra en offentlig byggherre sier at det skal brukes knust fjell i prosjektet. Det er sjelden vi ser at det er åpning for gjenbruksmasser, sier han.
Også ifølge Fredrik Holth, daglig leder i Gunnar Holth grusforretning AS på Kongsvinger, er det krav fra myndighetene som er de største hindrene for mer bruk av gjenbruksmasser i prosjektene.
– Vi i produksjonsleddene har tilpasset oss, men lover og regler henger ikke med, sier Holth.
Flere årsaker til lite gjenbruk
Eggebø har sett at det er flere grunner til at byggherrene, ofte de offentlige, velger knust stein i stedet for å satse på gjenbruksalternativene.
Grunn nummer en er rett og slett vane. Man gjør på dette prosjektet, som man gjorde på det forrige.
Grunn nummer to er at Norge er et fjelland. Vi har alltid hatt god tilgang på billig fjell av god kvalitet, som har gjort byggherrene vant til å bruke knust fjell.
Grunn nummer tre er kunnskap.
– Det er forholdsvis nytt dette med å gjenbruke pukk og grus. Jeg forstår at byggherrene har mye å ta hensyn til, og at de må være sikre på at kravene til massene blir oppfylt. Men ser vi på andre land, som Nederland og Tyskland, som har lite fjell å ta av, gjenbrukes det mye mer masser der enn her.
Transportavstand en bøyg
Også Holth ser at mange byggherrer velger den enkle løsningen med å gå for jomfruelige masser i sine prosjekt.
– Gjenbruksmassene kommer i ulike farger, men jeg mener man bør ha et mer åpent sinn og være litt mer utforskende, sier han.
Samtidig er det enklere å velge knust fjell, da det er masseuttak over hele landet, mens det kan være mye lenger avstand mellom hver gjenvinningsstasjon.
– For noen blir det nok litt for langt å kjøre massene fra gjenvinningsstasjonen til prosjektet, sier Holth.
Gjenvinningsmasser går til det meste
Knust fjell av god kvalitet er påkrevd til veier med mye trafikk og stor belastning. Typisk kreves det slike homogene masser av høy kvalitet til topplag på motorveier. Her er gjenvinningsmassene, som gjerne kommer fra ulike prosjekter og med ulikt opphav, utelukket.
Men de fleste prosjektene er ikke 4-felts motorveier med fartsgrense 110 kilometer per time. Både Eggebø og Holth mener gjenbrukte masser fint kan brukes til for eksempel gang- og sykkelveier, til kommunale veier med lite trafikk, til rørgrøfter og oppfylling av tomter for å nevne noe.
– Det er mye gjenbruksmassene kan brukes til, bare man tenker i de baner. Vi må bare få de som skal utføre dette, til å ville bruke gjenbruksmasser. Slik det er i dag er det lettvint å bruke jomfruelig knust fjell, da dette er masser man kjenner kvaliteten til. Det er vanskelig å sertifisere gjenbruksmasser til en homogen kvalitet. Det får vi ikke gjort noe med. Derfor kan det ikke brukes til motorveiene. Men det finnes mange andre prosjekt der gjenbruksmasser holder god nok kvalitet. For eksempel burde det settes krav til bruk av gjenvinningsmasser til byggetomter dersom dette finnes i nærheten, sier Holth.
God kapasitet
Hos Velde pukk og grus i Sandnes, har de god kapasitet til å takle mer gjenbruksmasser.
– I dag utnytter vi 10–15 prosent av anlegget vårt for rensing av rene og forurensede masser. Vi kunne vasket opp mot 1 million tonn i året hvis vi hadde hatt større tilgang på masser. Slik det er i dag, selger vi absolutt mest av knuste masser: Cirka 1,5 millioner tonn knuste masser, mens vi selger rundt 100 000 tonn resirkulerte masser. Altså under 10 prosent med gjenvinningsmasser, sier Eggebø.
Han føyer til at fra mars av lanserte Velde en ny miljøbetong der alt tilslaget består av gjenvunnede gravemasser.
Noe han imidlertid ser, er at stadig flere entreprenører er blitt flinkere til å gjenbruke gode masser selv, enten i samme prosjekt, eller ved at de flyttes til et tilsvarende prosjekt.
– Mye masser gjenbrukes på egne anlegg. Mange entreprenører som har gode masser på stedet, bruker det de har der. Det vil være den mest fornuftige måten, sier Eggebø.