Klimaendringer gjør at vi må godta at det er mange steder vi ikke kan bygge ut – selv om utsikten er fantastisk.

Kronikk av Cecilie Daae, direktør i DSB.

Flommen i Agder har vist at vi står overfor store utfordringer. Vi har de siste årene sett en økning i nedbørhendelser som setter lokalsamfunn, og den enkelte, på harde prøver. Vi som ikke har mistet hjemmet vårt – eller næringsgrunnlaget – kan bare ane hvilke lidelser og sorger de som faktisk har det, går gjennom.

Konsekvensene av klimaendringene er kostbare og vil i fremtiden utfordre den norske økonomien. Derfor er jeg glad for at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på klimaendringenes konsekvenser for norsk økonomi.

Bedre på krisehåndtering

Den aller viktigste aktøren som skal planlegge for fremtiden, og håndtere konsekvensene av klimaendringene, er kommunene. Skal vi unngå at kostnadene blir for høye, må det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene styrkes nå.

Dessverre er ikke kommunene kommet like langt i arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet

DSBs kommuneundersøkelser viser at det er blitt økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet i kommunene de siste årene. Gjennom kommunal beredskapsplikt har beredskap og krisehåndtering – og planverk knyttet til dette – blitt mye bedre. Det er bra!

Det er også gledelig at de foreløpige tilbakemeldingene til DSB etter flommen i Agder, viser at man hadde god beredskap for å håndtere oversvømte hus og veier.

Ikke gode nok på forebygging

Dessverre er ikke kommunene kommet like langt i arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet. DSB mener at kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser ikke i nødvendig grad ivaretar hensynet til et klima i endring.

Slike analyser utføres i stor grad av eksterne konsulenter, og kommunens egne fagmiljøer er ofte lite involvert. Dette kan føre til at analysene ikke blir gode nok, og at kommunene ikke får eierskap til dem.

En annen utfordring er at flertallet av arealplanleggere i norske kommuner ikke har bakgrunn fra samfunnssikkerhetsfeltet. I dag utføres kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet oftest av personer som har en liten prosentandel av sin stilling avsatt til formålet, og knapt nok det.

Hva må gjøres?

Det er helt nødvendig å vri mer innsats, ressurser og kompetanse over til forebyggende samfunnssikkerhet. Vi må jobbe mer systematisk for å sikre at det ikke bygges der det i fremtiden vil bli farlig å bo.

Det er viktigere enn noen gang at administrasjonen i kommunene har den faglige tyngden som er nødvendig for å synliggjøre hvilke konsekvenser klimaendringer vil få for liv, helse og materielle verdier. DSB foreslår derfor at kommunene prioriterer kompetanse innen samfunnssikkerhet ved nyrekrutteringer til arealplanarbeid.

Kanskje må også kommunepolitikerne oftere si nei til utbygging. Selv om de nye boligene får fantastisk utsikt, og selv om det er sterke ønsker fra utbyggere. Det vil bli billigere i det lange løp, og mindre belastende for dem som risikerer å miste hjemmet sitt som følge av ekstremvær.