Sammen med SINTEF er Bane NOR godt i gang med sitt prosjekt for å lage et system for smartere vedlikehold av jernbanen, basert på data om infrastruktur og trafikk.

Gjennom 2000-tallet har flere prosjekter for overvåkning og effektivisering av jernbanen sett dagens lys i regi av Jernbaneverket, nå Bane NOR. For øyeblikket samarbeider SINTEF med Bane NOR om prosjektet «Presens».

Presens» er nå halvveis, og vi skal holde på ut neste år; tre år totalt. Gjennom forskningsprosjektet håper vi på en måte at vi skal få bedre forståelse for data, og få et verktøy eller to vi kan bruke videre, sier seksjonssjef for punktlighet Tone Norløff i Bane NOR.

Sammenheng

Ideen til «Presens» tok partnerne frem sammen under et tidligere forskningsprosjekt, «Presis». Også dette var treårig.

Presis» handlet om å øke presisjonen i togtrafikken og hvordan bruke trafikkdata til å forstå hvor forsinkelser oppstår og sprer seg og hvorfor. Mot slutten var det større og større fokus på sammenheng mellom infrastruktur og trafikk, og Jernbaneverket hadde lyst til å forstå mer om hvordan dette påvirker hverandre, forklarer forskningsleder i SINTEF Teknologi og samfunn, Andreas Amdahl Seim.

Ifølge Norløff er «Presens» det fjerde forskningsprosjektet i rekken.

Presis» gikk direkte på punktlighet. Vi viste det frem for banesjefene og fikk tilbakemelding på at det ser fint ut, men om vi ikke kunne gjøre litt sånn og sånn i stedet. På bakgrunn av dette rigget vi det Presens-prosjektet som vi har nå.

Sikkerheten er det viktigste, men når det hensynet er tatt, ønsker man å bruke pengene på de tiltakene som gir best gevinst for trafikken og kundene.

Andreas Amdahl Seim

Nå er det større fokus på infrastrukturdatabasen Banedata og å knytte dette mot TIOS, eller Trafikkinformasjons- og oppfølgingssystem som logger tidspunkt for togenes passering av inn- og utkjøringssignaler. Også i Banedata legges det inn mange data hver dag, og her logges blant annet feil på sporveksler.

- Presisjon i togtrafikken er viktig både for kundene og for å kunne kjøre mer og mer tog på samme infrastruktur. Desto tettere trafikk jo viktigere er det at det går presis. Og så ønsker man å prioritere vedlikehold som gir størst gevinst for trafikken. Sikkerheten er det viktigste, men når det hensynet er tatt, ønsker man å bruke pengene på de tiltakene som gir best gevinst for trafikken og kundene, sier Seim.

Trafikkmessig effekt

I bunn og grunn handler «Presens» om å få banedata og trafikkdata til å snakke sammen på en måte som gjør det enklere å planlegge vedlikehold. Ifølge Seim har dette så langt vært veldig erfaringsbasert, og mye opp til de enkelte som jobber med prioriteringsprosesser.

Man har hatt data om infrastrukturen og data om trafikken. Men det har vært vanskelig å få de til å snakke sammen og se på når en ting feiler, og hva som egentlig er den trafikkmessige effekten av det. Det er laget noen manuelle løsninger for dette, men «Presens» skal prøve å koble det mer automatisk. Er det noe som feiler i infrastrukturen, kan man automatisk kvantifisere effekten av det. Denne innsikten kan du så bruke til å prioritere og se på hvilke tiltak som gir størst effekt og mest verdi for pengene, sier Seim.

Er det oppdaget en dårlig sporveksel et sted, kan dette si noe om når feil vil oppstå andre steder.

Det er kanskje kjøpt inn 20 sporveksler av samme type, men som ikke brukes like ofte. Hvis den ene vekselen feiler etter 500 ganger, vil sannsynligvis de andre feile og. I dag har vi ikke noe oversikt på sånt. Så det å vite mer om banedata er kjempeviktig, men det krever at kvaliteten på dataene er bedre enn den er i dag. Og det jobber man med, sier Norløff.