Dagens verktøy for beregning og rapportering av klimagassutslipp fra anleggsprosjekter, (VegLCA) krever manuelt arbeid. For å effektivisere dette arbeidet ønsker vi å koble livssyklusberegninger (LCA, Life Cycle Assessment) med modellbaserte prosjekter. En slik kobling vil også gjøre det lettere å holde oversikt over utslippene i de ulike prosjektfasene, forteller prosjektleder Alen Begic, fra Statens vegvesen.

Bakgrunn for behovet for ny teknologi

Dagens verktøy og metode for beregning av klimagassutslipp ble utviklet for tegningsbaserte prosjekter. I dag skal prosjekter utføres som modellbasert. Denne endringen har ført til at eksisterende verktøy og metode ikke er tilrettelagt for modellbasert produksjon og heller ikke er effektive til å følge opp dagens mål for klimagassutslipp.

Alen Begic, prosjektleder fra Statens vegvesen. Foto: Petter Seim Holten

Derfor samarbeider Statens vegvesens arbeidsgruppe «KlimaDigital» med Bane NOR og Nye Veier for å utvikle ny løsning, som bygger videre på VegLCA og som bidrar til oppfølging av dagens mål og krav for klima i modellbaserte prosjekter.
Prosjektet skal øke gevinsten av å gjennomføre beregning av klimagassutslipp i modellbaserte infrastrukturprosjekter, samt effektivisere arbeidsprosesser for å finne og realisere gode klimatiltak før anleggsfasen.

Løsningen skal også effektivisere og minimere tiden og kostnaden som dagens arbeidsprosesser krever for beregning av klimagassutslipp i infrastrukturprosjekter.

Fra tegningsbasert (2D) til modellbasert (3D)

Statens vegvesen har satt seg som mål å halvere klimagassutslippene fra egen virksomhet innen 2030, et mål som krever målrettet arbeid og god oversikt i alle faser av et prosjekt.

Fra prosjektfase reguleringsplan og videre til driftsfase foregår dagens klimagassberegninger i VegLCA, som er basert på Microsoft Excel.

–  Dette er et opplegg som fungerer, men som er tidskrevende å bruke når man skal samarbeide både med interne kolleger og eksterne samarbeidspartnere for å utarbeide klimaanslag og klimabudsjett, samt identifisere potensiale for klimagassreduksjon, poengterer Begic.

Alen Begic forklarer:

I dag skal prosjekter gjennomføres som modellbasert, altså digitalt – og dagens LCA-verktøy er ikke skapt for å utnytte alle mulighetene som modellbaserte prosjekter har å tilby. Vi trenger en mer effektiv løsning for å kunne følge opp dagens mål om reduksjon av klimagassutslipp, og vi jobber nå med å utvikle et LCA-verktøy som er tilpasset arbeidsmetodikken for modellbaserte prosjekter. Den nye, digitale løsningen skal dekke alle funksjonene i dagens VegLCA. Beregningene vil gjøres på samme måte som i VegLCA, med de samme formlene og utgangspunktene. I første omgang skal nytt LCA-verktøy utvikles for bruk i prosjektfasene reguleringsplan til ferdig bygget, men på lengre sikt kan den utvides til å gjelde for også andre faser.

Fordeler med et digitalt system for klimagassberegning

–  Vårt mål er å øke gevinsten av å gjennomføre klimatiltak og beregning av klimagassutslipp for å oppnå våre klimamål innen 2030. Med gevinst mener vi at klimamålene blir gjennomførbare med lavere risiko for negative konsekvenser i prosjektets planlagte fremdrifts-, økonomi- og bemanningsplan.

Begic forteller at det eksisterer få metoder og verktøy som tar hensyn til klimagassutslipp i et modellbasert prosjekt. Disse er heller ikke effektivisert slik at informasjonen om klimagassutslipp blir ivaretatt og er gjenbrukbar i senere prosjektfaser.

Utslipp som genereres av anleggsprosjekter kategoriseres i henhold til dagens LCA-verktøy for prosjektfasene fra og med reguleringsplan. For å oppnå våre målsetninger foreslår vi å effektivisere dagens metoder, samt utvikle verktøy som tar hensyn til klimagassutslipp i modellbaserte prosjekter for prosjektfasene:

• reguleringsplan
• prosjekteringsfase (grunnerverv, detaljprosjektering)
• byggefase (bygging/vedlikehold)

Metode for oppnåelse av målsetningen vil variere avhengig av prosjektfase en befinner seg i. Dette skyldes ulike detaljeringskrav ved leveranse/resultat.

I dag er det i hovedsak manuelle rutiner som må utøves for å:

• Holde oversikt over aktuelle mengder (og prosesskoder) i et infrastrukturprosjekt.
• Utfylle mengder til LCA-verktøyet.
• Kontrollere at mengder (og prosesskoder) er oppdatert etter at et infrastrukturprosjekt blir revidert.

Denne prosessen er ikke optimal når det gjelder effektivitet, sårbarhet og sporbarhet i ettertid.

En velfungerende skybasert tjeneste

–  Det nye systemet skal gi god oversikt over mengder og klimagassutslipp til enhver tid, både for de som jobber med prosjekteringen og eventuelt andre som trenger innsyn, både på prosjekt-, og porteføljenivå. Brukerne skal enkelt kunne få oversikt og sammenligne «gamle» og «nye» beregninger av klimagassutslipp for hvert enkelt objekt som blir revidert. Dette vil gi en tydelig oversikt over gevinster ved valg av ulike klimatiltak, og dermed gjøre det tydelig hvilke tiltak som har størst positiv klimaeffekt, forklarer Begic.

Alen Begic ramser opp flere fordeler med digitalisering av klimaberegninger:

• Bedre utnyttelse av potensialet for utslippsreduksjon.
• Mer automatiserte og effektive utslippsberegninger.
• Mer sammenlignbare beregningsresultater på tvers av organisasjonene.
• Bedre estimater for utslipp fra infrastrukturprosjekter.
• Reduserte kostnader for klimagassberegninger i et prosjekt.
• Omforent metodikk.
• Redusert usikkerhet beregninger av klimagassutslipp på prosjekt-, og porteføljenivå.
  

  Bildet viser et ønsket scenario med kortere forbindelse mellom prosjektering og LCA-verktøy. Data fra prosjektering går direkte til nytt LCA-verktøy. Ny LCA-verktøy beregner klimagassutslippet automatisk mens prosjektering pågår. Illustrasjon: Alen Begic

–  I KlimaDigital ønsker vi å utvikle en webapplikasjon som man kan bruke fra enhver nettleser, noe som er mer brukervennlig enn PDF-filer og excel-ark. I tillegg vil mengder fra prosesskoder automatisk fylles inn i beregningsverktøyet mens prosjektering pågår. Dermed kan en få oversikt over prosjekts klimagassutslipp allerede i prosjekteringen. Dette vil bidra til at fagressurser på klima og miljø kan identifisere, foreslå og implementere klimatiltak mens en fortsatt har ressurser i prosjektet. Alt dette uten å påvirke negativt på infraprosjektets planlagte fremdriftsplan, sier Begic.

KlimaDigital har som ambisjon å bruke ny teknologi for å koble sammen data fra modellbasert infrastrukturmodellering og beregning av utslipp knyttet til anlegg. Sluttproduktet blir en skybasert tjeneste som vil forenkle arbeidet med utslippsberegninger, slik at ambisjonene om å redusere klimagassutslipp kan nås til en lavere kostnad.

Tjenesten vil bestå av henholdsvis en database med standardiserte utslipps-, og beregningsfaktorer, og et verktøy for beregning av klimagassutslipp. I tillegg er det i forbindelse med den pågående prosessen for å miljøsertifisere Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen etter ISO 14001, igangsatt et arbeid med å utvikle et internt databasesystem som skal kunne håndtere ferdig utarbeidede klimagassbudsjetter og -regnskap fra skytjenesten.

– Neste gang LCA-verktøyet viser for høye resultater av klimagassutslipp, kan fagressurser identifisere, foreslå og implementere klimatiltak på rett tidspunkt slik at vi følger opp vårt mål med å halvere klimagassutslippene fra egen virksomhet innen 2030, avslutter Begic.