Norge og Norden er langt fremme når det gjelder å ta i bruk maskinstyring i anleggsmaskiner, inkludert 3D-teknologi.

– Vi er jo gærne etter teknologi her oppe i nord, humrer Karsten Haukås, nå daglig leder i Forcit consulting, men med erfaring med maskinstyring gjennom hele 2000-tallet.

Det er ikke rart at maskinstyring, til tross for at teknologien er kostbar, og derfor populær å stjele fra anleggsplassene, har tatt av. For med riktig bruk spares tid, penger og utslipp.

– Med maskinstyring gjør du samme jobb med mindre arbeid, sier Haukås.

Kan brukes mer

Markus Karlsson har jobbet 11 år i Skanska Norge, først som geomatiker/stikningsingeniør ute i felt, før han tok over ansvaret for maskinparken og med det ansvaret for maskinstyringen.

Fra venstre: Markus Karlsson og Karsten Haukås. Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Vi har cirka 300 maskiner med maskinstyring, både over og under jord, sier han.

For å jobbe mest mulig effektivt, er det krav om maskinstyring på alle Skanskas maskiner, som gravemaskiner, doser, valser og tunnelrigger. Der maskinstyring burde blitt brukt mer, er på fundamentering.

– Tidligere måtte riggsjåføren vente på at geomatikeren satte ut pelene. Vi har nettopp montert maskinstyring på vår første pelerigg, slik at riggsjåføren kan se på skjermen hvor betongpelene skal slås ned. Dette brukes allerede av fundamenteringsfirma i Danmark, Sverige og Finland, men Norge har ligget etter, sier Karlsson.

Et annet felt han mener kunne brukt mer maskinstyring, er utlegging av asfalt.

Høyner sikkerheten

Karlsson tror maskinstyring effektiviserer driften, men også at den høyner sikkerheten. Hvis datasystemet har nøyaktig plassering av alle deler av en anleggsmaskin, inkludert skuffen på en gravemaskin, samt all eksisterende infrastruktur under bakken, kan sikkerheten økes enda mer.

– Når dette legges inn i maskinstyringen, vet du nøyaktig hvor ytterdelen av maskinen er. Da kan det settes inn «nødstopp» på maskinen hvis den for eksempel har kommet frem til en høyspentkabel, sier han.

Autonomi

Ifølge Haukås, som har lang erfaring med å bygge motorveier, er det mye å gå på når det gjelder organisering av arbeidet. Å bygge vei er mer som skreddersøm å regne, enn som industrialisert arbeid. Det er det flere årsaker til, ikke minst Norges krevende topografi og værforhold. Likevel tror han prosessen med å bygge vei kan forbedres.

– Du må tenke industri og fabrikk, skal du bli mer effektiv, sier han.

Det betyr automatisering av arbeidsoppgaver. Den maskinen han tror automatiseres først, er anleggsvalsen. Den kjører frem og tilbake, frem og tilbake, frem og… Ja, du skjønner.

– Valsen overlates ofte til den med minst kompetanse, gjerne en lærling. Men for mye valsing knuser steinen til sand, som gir dårlige forhold for en vei. Siden valsen går statisk frem og tilbake, og man kan måle amplitudene på slagene, passer den godt til automatisering. Automatikk vil gi strammere mønster og mindre overlapp enn når du kjører manuelt. Da kan du valse mer, på kortere tid, med bedre kvalitet. Jeg tipper dette blir et kommersielt produkt allerede i 2024, sier Haukås.

Intelligent samhandling

Maskinstyring fungerer allerede godt, men kan likevel forbedres. Haukås tror «augmented reality» (på norsk: utvidet virkelighet) der virtuelle data kombineres med den fysiske verdenen, kan jekke opp dagens 3D-teknologi i maskinhytten, enda et hakk. For eksempel ved at å projisere ønsket design oppå faktisk terreng.

– Med kamera på skuffen, kan du filme og se designet på terrenget foran deg. Når du også har modeller av infrastrukturen i bakken, vet du nøyaktig, på centimeternivå, hvor du skal grave. Det blir helt slutt på: «Jeg tror det skal være et rør her.» Det er kult, sier han.

Maskinstyring, automatikk og projisering av virtuelle data bereder grunnen for anleggsmaskiner som jobber på egen hånd. Da ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

– Det neste skrittet fra fullautomatikk kan være at flere maskiner samhandler ved hjelp av KI. Det er verdt å gå videre med dette så lenge man tenker sikkerhet. Men maskiner har allerede kamera som detekterer personer og som kan stoppe automatisk, sier Haukås.